Sosionom Helge driver rusbehandling i klatreveggen

Anne M. Odland (tekst)

anne@lomedia.no

Hanna Skotheim (foto)

hanna@lomedia.no

– Kjør på, siste venstre fot! Ja! Nydelig! Deilig!

Godordene strømmer ut når sosionom Helge Slåtterø sikrer og motiverer en pasient ved Tyrilisenteret til å klatre til topps i klatreveggen på Skullerud i Oslo.

Veggen er 17 meter høy, og den unge mannen tar tak i grønne og rød håndgrep. Han spenner fra med beina og drar seg opp.

Hanna Skotheim

– Nå er du oppe! Rått ass!

Slåtterø slipper opp tau gjennom karabinkroken i selen og lar mannen i veggen komme ned til en «high five».

– Det var godt, utbryter klatreren med et lett sukk når han er nede på gulvet.

Hanna Skotheim

Klatrer hver fredag

Fire mannlige ansatte ved Tyrilisenteret i Oslo er på klatring med tre av pasientene som er i behandling for alvorlig rusmiddelavhengighet.

Klatringen er fast aktivitet hver fredag formiddag. Tyrili har også tilbud til pasienter om å drive med golf, løping, paddle, musikk.

Egil Aas i klatreveggen.

Hanna Skotheim

En aktiv arbeidshverdag er en viktig grunn til at sosionom Helge Slåtterø og barnevernspedagog Egil Aas har søkt seg til Tyrilisenteret.

Begge var først i praksis i Tyrili som studenter, i Lillehammer og i Trondheim.

Egil Aas og Helge Slåtterø hadde praksis i Tyrili før de ble ansatt.

Hanna Skotheim

– Jeg liker at jeg kan ta interessene jeg har med inn i jobben og bruke det terapeutisk, sier Egil Aas.

At man kan være aktiv i arbeidshverdagen er attraktivt for mange som har valgt sosialarbeider-yrket, mener han.

Får mannlige søkere

Tyrilistiftelsen har ti behandlingssteder. Nær halvparten av alle ansatte er menn.

På senteret i Oslo er 55 prosent av ansatte menn.

Hilde Andresen Aarhus, regionleder i Oslo, mener Tyrili har et godt omdømme blant fagfolk som vil jobbe i rusfeltet.

Hilde Andresen Aarhus, regionleder i Oslo.

Hanna Skotheim

Hun sier at de er heldige som får mannlige søkere, men at de ikke gjør noe aktivt for å rekruttere menn.

– Vi prøver å ha en jevn kjønnsbalanse blant ansatte, men det er ikke et mål at det skal være femti-femti, sier hun.

Hun understreker at det er mer enn kjønn som betyr noe i et arbeidsmiljø, som faglig bakgrunn, interesser, alder, etnisitet.

– Likevel, hva gjør at dere tiltrekker dere mannlige sosialarbeidere?

– Det handler om Tyrili som behandlingssted og faglige innhold og hvordan man får brukt seg selv i jobben. Fagfolkene som vil jobbe tverrfaglig og variert får en god arbeidshverdag hos oss. Det gjelder enten man er kvinne eller mann, sier hun.

Lønn mindre viktig

Barnevernspedagog Egil Aas fester tauet i veggen til klatreselen han har på og er straks på vei oppover.

Hanna Skotheim

Egil Aas er barnevernspedagog.

Hanna Skotheim

– Å jobbe ved Tyrili er attraktivt for kvinner også, ikke bare for menn. Kjønnsbalansen gir et dynamisk miljø, sier han.

Han er fra en «bank-familie», og var på vei i den yrkesretningen selv, men ombestemte seg.

– De fleste kompisene mine er ikke i omsorgsyrker. De er opptatt av lønn og vil tjene godt.

Lønnsnivå er ikke avgjørende for ham.

– Det er viktigere at jeg trives på jobb og slipper å sitte på kontor, sier han.

Han har spilt håndball, vært trener for barn og drev med klatring før han fikk jobb i Tyrili. Han spiller også piano.

– Jeg har mange interesser og får brukt alt i jobben. Turnusen er slik at vi får lengre friperioder, sier han.

Fine fredager

Sosionom Helge Slåtterø sier det er fint å kunne dra ut på aktiviteter med pasientene som del av behandlingen.

Helge Slåtterø er sosionom.

Hanna Skotheim

– Jeg liker klatring og det smitter over. Her i klatreveggen blir vi lagspillere, sier han.

Å støtte hverandre i veggen og ta knoke mot knoke, det tar han med seg i samtalene han har med pasientene.

Knoke mot knoke brukes for å feire mestringen i veggen.

Hanna Skotheim

Før han ble sosionom, jobbet han som ufaglært betjent i fengsel og hadde tenkt å ta utdanning som fengselsbetjent. Men han ble rådet til å ta en bredere utdanning, ikke låse seg til fengselsskole. For «da kommer du aldri ut av fengsel», sa de.

Han er fornøyd med å ha blitt sosionom og trives med å jobbe i døgnbehandling i rusomsorgen.

– Det er mye innhold i arbeidsdagen som ikke er kontorvirksomhet. Fredagene går med til noe jeg liker å drive med på fritiden også!

– Hva tror du må til for å få menn til å bli sosialarbeidere?

– Vi må profilere yrket med alle muligheter som er, og spennet som finnes i fagfeltet.

Gir og får tillit

Knut-Gunnar Skille, utdannet sykepleier og Eirik Vibe, som har bakgrunn som håndverker og jobber som arbeidsleder ved Tyrili, er med på klatring denne dagen.

Knut-Gunnar Skille, utdannet sykepleier.

Hanna Skotheim

De opplever at pasientene gleder seg til aktiviteten.

– Klatringen blir er et frirom på slutten av uka etter krevende samtaler eller ting man står i, sier Eirik Vibe.

Eirik Vibe er arbeidsleder ved Tyrili.

Hanna Skotheim

I veggen øver de på ikke å gi opp, og de får kjenne mestringsfølelse når de klarer en ny rute i veggen.

– Her lærer vi å stole på hverandre, gi og få tillit. Her er vi avhengige av hverandre og blir likeverdige, sier Vibe.

Han påpeker at mange i rusbehandling synes det er vanskelig å stole på andre og at det kan være lett å gi opp.

– Det som skjer i klatreveggen kan overføres, som at man gruer seg for en telefonsamtale, men så gjør man det og får det til!