Klare krav til utdanningene

De tre profesjonene har sagt sitt om hva de kan og hva de vil bli bedre på. Nå er det opp til forbundsledelsen å bake kravene inn i FOs endelige utdanningspolitiske plattform.
20.01.2011
14:21
14.12.2013 12:48

solfrid.rod@lomedia.no

FOs tre seksjonsråd har sittet sammen i to dager og meislet ut de profesjonsspesifikke kapitlene i forbundets utdanningspolitiske plattform. Sosionomene vektlegger sin generalistkompetanse og påpeker helhetstilnærming som sin styrke.

Vernepleierne og barnevernpedagogene definerer sin kompetanse som mer spesialisert. De retter seg tydeligere inn mot hovedmålgruppe og arbeidsfelt.

Individuell oppfølging

De tre seksjonene foreslår ulike tiltak for å bedre utdanningene sine. Sosionomene vil ha individuell oppfølging av studentene gjennom hele studieforløpet ved systematisk veiledning, ferdighetstrening og praksistrening.

De vil videreutvikle og styrke koordineringsmetodikk i utdanningen. De vil bli lære mer om arbeidslivet og de mekanismene som virker inkluderende og ekskluderende.

Bedre veiledere

Vernepleierne vil styrke samhandlings- og koordineringsferdighetene og heve kvaliteten på praksis.

– Lengden på praksisperiodene er god i dag. Det viktige for oss er kompetansen hos veilederne. Vi krever bedre samarbeid mellom praksissted og utdanningsinstitusjon og vil ha teori bedre integrert i praksisstudiene, forklarte seksjonsrådsleder Cato Brunvand Ellingsen da han presenterte vernepleiernes konklusjoner i plenum.

Vernepleierne mener videre at det er nødvendig å se nærmere på sammenhengen mellom brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og utvikling av tjenestene. Skal det foregå fagutvikling på arbeidsplassene, må flere vernepleiere ansettes i tjenestene, mener seksjonsrådet.

Lengre utdanning

Både vernepleierne og barnevernpedagogene vil ha master basert på egen bachelor. Barnvernpedagogene vil heve kvalifikasjonsnivået på grunnutdanningen, og skriver i sitt kapittel at omfang og lengde må utvides.

– Dette står ikke i motsetning til å styrke dagens treårige grunnutdanning, men vi mener vi må se på framtidig utvikling. Utsatte barn og unges behov og økte krav til kompetanse dokumenterer et behov for å styrke og tilføre fagemner i utdanningen, sa seksjonsrådsleder Ellen Galaasen. Og viste til Befringutvalgets utredning, som dokumenterer svakheter i utdanningene til barnevern.

Politiske aktører

«Sosionomen kjenner samfunnet og bidrar til at velferdsstaten når alle». Slik lyder sosionomenes visjon.

– Sosionomene utfordres politisk på hvilken kompetanse vi bidrar med og hvilken plass vi har i velferdsstaten, sa seksjonsrådsleder Anna-Sabina Soggiu da hun presenterte sosionomenes konklusjoner i plenum.

Også de to andre profesjonene påpeker sin politiske funksjon. Vernepleierne skriver i sin visjon at de skal være uredde og engasjerte talerør for mennesker som trenger faglig tilrettelagte betingelser for et godt og rikt liv.

Barnevernpedagogene beskriver seg som en viktig aktør for å ivareta barnekonvensjonens bestemmelser om barns rett til beskyttelse, utvikling og medvirkning i sine liv.

En dynamisk profesjon

Sosionomene bruker begrepet «profesjonelt sosialt arbeid», fordi de mener «sosialt arbeid» er utvannet.

«Profesjonelt sosialt arbeid har en internasjonal fagtradisjon som er dynamisk i sin utforming. Det gjør at sosionomer kan imøtekomme menneskers endrede behov som følge av demografiske endringer og samfunnsutvikling. Sosionomer har kompetanse til å jobbe innen ulike arbeidsfelt», skriver sosionomene.

Bredde og spiss

Generalistutdanningen setter sosionomen i stand til å koordinere ulike tjenester i tverrfaglig samhandling på både individ, gruppe og samfunnsnivå, mener sosionomene.

De skriver at de har grunnkompetanse innen relevante fagdisipliner, som jus, psykologi, sosiologi og statsvitenskap.

Barnevernpedagogene beskriver sin kjernekompetanse som sosialpedagogisk, barnevernfaglig og barnefaglig. Helsefag, sosialfag og pedagogikk er essensen i vernepleiernes kompetanse.

Spesialister på inkludering og endring

Vernepleierne vil også i framtida være spesialister på kunnskapsbasert inkluderings- og endringsarbeid i praksis.

– Dette er ikke bare et ønske eller en visjon for framtida. Dette er det vi er gode på i dag, presiserte Ellingsen.

Med barnevernet som kjerne

Barnevernpedagogene definerer barnevernet som sitt kjernefelt. De mener de trenger høy og spesialisert kompetanse rettet mot utsatte barn og unge og deres familier.

– Jeg vil understreke at vi ikke mener at barnevernpedagogen skal være den eneste profesjonen i barnevernet, men at det er her vi har vårt kompetansebidrag. Det betyr heller ikke at barnevernpedagogen bare skal jobbe i barnevernet, men barnevernet er vårt kjernefelt, forklarte Galaasen.

Til landsstyret

FO-kongressen i november vedtok fellesdelen av forbundets utdanningspolitiske plattform, og ga landsstyret i oppgave å vedta de profesjonsspesifikke kapitlene.

Forbundsledelsen skal nå, på bakgrunn av seksjonenes anbefalinger, innstille overfor landsstyret, som skal fatte vedtak i begynnelsen av mars.

Den endelige plattformen sendes så til Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for den kommende stortingsmeldingen om utdanning til velferdstjenestene.

Velferdsarbeiderutvalget var ikke til stede på samlingen.

20.01.2011
14:21
14.12.2013 12:48