Eirik Dahl Viggen

– Vårt inntrykk er at brukere med psykiske problemer opplever at saksbehandler veldig fort plasserer dem i en kategori, at saksbehandleren ikke setter seg inn i den enkeltes bakgrunn og egne ressurser.

Kvammen tror det kan ha sammenheng med at det settes av for lite tid til samtale mellom bruker og saksbehandler, og at det i neste rekke tar for lang tid å få tilbakemelding om hvordan det går med utredninger og søknader.

– For mange med psykiske problemer er det et krafttak bare å komme seg til Nav-kontoret. Møtet med saksbehandler er sårbart. Opplevelsen av å bli sett og hørt er svært viktig. I møte med et ukjent og byråkratisk system må det settes av mer tid til å gi god informasjon, fra begge parter.

Økonomisk mottakelse

I en nylig rapport fra Sivilombudsmannen går det fram at ansatte i Nav kan virke avvisende og ha en nedlatende holdning til brukere med psykiske problemer og funksjonshemninger. Det er også en gjengs oppfatning at saksbehandlerne virker mest opptatt av å spare penger og leter etter måter å avvise søknader fra brukere med psykiske problemer, forteller sivilombudsmann Arne Fliflet til Aftenposten. Han har samlet brukernes tilbakemeldinger gjennom samtaler med medlemsorganisasjonene i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), blant annet Mental Helse Norge.

Mental Helse-lederen er skuffet over det fortsatt lave antallet brukerråd tilknyttet Nav-kontorene. – Vi forventer at dette forbedrer seg raskt, ikke minst når regjeringen har bebudet en satsning på mental helse. Hun tror mange av de over 100 000 som nå er uføre på grunn av psykiske plager, kunne hatt en plass i arbeidslivet.