Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Hun tar nå fatt på sisteåret på vernepleierutdanningen, og drømmer om å jobbe med både folk og dyr når hun er ferdig.

– Jeg er egentlig ei byjente fra Tromsø, men jeg var en del hos faren min som bodde på gård og hadde kyr. Da hjalp jeg til i fjøset, forteller Iselin Mentzoni Eliassen (24).

Hun likte gårdslivet så godt at hun flyttet til Senja for å gå på naturbrukslinja på videregående. Drømmen var å bli veterinær på sikt.

– Men det siste året hadde vi et fag som het grønn omsorg, og da snudde jeg på femøringen. Dette skulle jeg drive med!

Vil ta over gården

På videregående traff hun sin nåværende samboer som hadde odel på en gård i Kvænangen i Troms. Sammen flyttet de til svigerforeldrenes gård. På sikt er målet at hun og samboeren skal ta over driften.

I Kvænangen begynte Eliassen å jobbe i en bolig for utviklingshemmede. Her fikk hun øynene opp for vernepleieryrket. Flere tipset om at det ville være en fin utdanning å ta for å oppnå drømmen om å jobbe med grønn omsorg.

Nå vil hun drive med mer enn bare gårdsdrift.

– Jeg vil starte med grønn omsorg på gården der vi bor, og knytte det opp mot drifta og dyra vi har her.

Hun håper at gården en dag kan bli sertifisert som en Inn på tunet-gård. Det er et samvirke av gårder som tilbyr velferdstjenester. Eliassen vet ennå ikke hvem hun vil lage et tilbud for.

– Vi bor på en liten plass, og jeg må laget et opplegg ut fra behovet. Det kan være personer med utviklingshemming på et dagsenter eller folk som har arbeidstrening i Nav.

LES ALT OM GRØNT SOSIALT ARBEID HER.

Har en drøm

– Er klima- og miljøsaken også en drivkraft?

– Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bidra til et bedre klima. Men det er kanskje småting som hjelper, som å dyrke egne grønnsaker og hogge ved.

Men den største drivkraften er å jobbe med både mennesker og dyr.

– Drømmen er å både være bonde og vernepleier, smiler hun.