Hanne Line Wærness

Julie Paulsrud

Marianne E. Gudmundsen

Bertha M. Wathne

Andrine Lien Dagsland

Medborgerskap kan sees i lys av deltakelse og medbestemmelse i eget liv, der personer med utviklingshemming har rett til å aktivt påvirke tjenestetilbudet og egen hverdag (Fjetland & Gjermestad, 2018, s. 149). Det forutsetter at ytringer, meninger og ønsker som kommuniseres blir mottatt og forstått i en meningsbærende sammenheng – at det finnes et felles språk som skaper mening. Systematisk refleksjon over egen praksis vil være sentralt i denne sammenhengen.

Denne fagartikkelen bygger på en kvalitativ studie til en bacheloroppgave av deltakere i Prosjekt Traumebevisst forståelse (TBF) i regi av VID Stavanger og Enhet for funksjonshemmede (EFF) i Sandnes kommune. Prosjektet ser på muligheten for at en traumebevisst forståelse i bofellesskap med voksne personer med utviklingshemming kan bidra til en myndiggjørende praksis i miljøarbeidet.

Personer med utviklingshemming er ekstra utsatt for å utvikle traumer (Kildahl et.al., 2020, s. 1119). Tidligere relasjonserfaringer kan føre til en ekstra sårbarhet, og fordrer en varhet i faglig tilnærming. Som vernepleiere og andre miljøarbeidere er vi i en situasjon hvor vi kan danne grunnlaget for verdige liv. Personer som mottar miljøarbeidertjenester skal oppleve å ha menneskerettigheter på lik linje med andre (NOU 2016:17, s. 13). Som miljøarbeidere tolker vi ytringer, strekker oss for å få en dypere forståelse og anerkjenner den vi står i relasjon til, på veien mot å skape økt medborgerskap for tjenestemottaker (Fjetland & Gjermestad, 2018, s. 158).

Hensikten med studien er å belyse om en traumebevisst refleksjon i miljøarbeid kan bidra til økt medborgerskap.

Utgangspunktet er voksne personer med utviklingshemming som bor i bofellesskap

TEORETISK PLATTFORM

Traumebevisst forståelse (TBF) er ifølge Wærness et al. (2022) ikke en modell eller metode, men en forståelsesramme i miljøarbeidet og i tjenesterelasjonen. TBF er grunnleggende relasjonell i sin tilnærming – det er miljøarbeidet i seg selv som er selve intervensjonen. Miljøarbeiderens traumeinformerte blikk ser personen, oversetter det som blir uttrykt og gjør et profesjonelt, kvalifisert valg av intervensjon (Wærness et.al., 2022).

Traumebegrepet som legges til grunn er at et traume ikke må være forårsaket av store og voldsomme hendelser. Det kan ifølge Nordanger & Braarud (2017) være forårsaket av små, men overveldende hendelser som gjentar seg over tid. I denne sammenhengen kan et traume være mangelfulle omsorgsrelasjoner eller andre situasjoner som er for overveldende til at hjernen har kognitiv kapasitet til å sortere inntrykkene. Det kan medføre en hjerne som har fått for mye negative og for lite positive erfaringsopplevelser (Nordanger & Braarud, 2017; Wærness et al., 2020).

Det er tre faglige omdreiningspunkter i traumebevisst forståelse. Disse er: den tredelte hjernen, toleransevinduet og emosjonsregulering.

Den tredelte hjernen

Den tredelte hjernen er sentral for å forstå hvordan hjernen prosesserer og organiserer erfaringer (Nordanger & Braarud, 2017, s. 55). Thommessen og Neumann (2019) viser til at forskere tidligere så på hjernen med en top-down tilnærming der resonnering, språk og læring ble sett på som det styrende. I nyere tid erkjenner vi også betydningen av det kroppslige, emosjonelle og følelsesmessige der alle tre delene ses på som en helhet (s. 61).

De tre nivåene til den tredelte hjernen er overlevelseshjernen, emosjonshjernen og logikkhjernen – eller tenkehjernen (Nordanger og Braarud, 2017). Overlevelseshjernen er med på å styre de grunnleggende funksjonene slik som hjerterytme og blodtrykk. Emosjonshjernen styrer tilknytningsatferd og grunnleggende følelser slik som sinne, lyst og frykt. I logikkhjernen finnes evnen til å kunne bearbeide det følelsesmessige innholdet, og funksjoner som språk, bevissthet og viljestyrte motoriske handlinger (s. 55). Denne tilnærmingen – med å se fra overlevelseshjernen videre til følelser og så opp til det tenkende og lærende – kalles for bottom-up. Kunnskap om hjernens utvikling gir oss mulighet til å møte tjenestemottakere med en tilnærming som er «nedenfra og opp», og ikke «ovenfra og ned».

Fagart. Wærnes fig.2.1.

Toleransevinduet

Ved alvorlige livshendelser settes kroppen i alarmberedskap. Reaksjoner som kjemp, flykt eller frys er vanlig, og kan relateres til en nedenfra og opp-forståelse av hjernen. Én forklaringsmodell på disse alarmreaksjonene er toleransvinduet. Det kan illustreres som to vannrette linjer, og at det er innenfor disse linjene vi har vår best mulige fungering (Nordanger & Braarud, 2017, s. 38-39). Overaktivering (hyper) kan gi reaksjoner som utagering, sterk uro, aggresjon, impulsivitet og kaos. På den andre siden vil underaktivering (hypo) gi reaksjoner som følelse av nedstemthet, handlingslammelse, nummenhet og tomhet (Nordanger & Braarud, 2017, s. 38, 85-86). Når noen er utenfor toleransevinduet sitt må vi forsøke å se atferden som et smerteuttrykk og ikke reagere irrasjonelt tilbake (Helgesen, 2017, s. 227).

Nordanger og Braarud

Regulering

Begrepet regulering er viktig innenfor traume- og utviklingspsykologi (Nordanger & Braarud, 2017, s. 29). Regulering kan bidra til å dempe en forhøyet aktivering (alarmberedskap) for å oppnå bedre kontakt med egne ressurser. Toleransevinduet viser hvordan funksjonene i den tredelte hjernen også påvirker våre forsvarsmekanismer (Thommessen & Neumann, 2019, s. 74-76). Miljøarbeidere som skal hjelpe andre å regulere seg selv, bør øve opp sin egen evne til å selvregulere for å kunne møte personen med trygghet og omsorg (Jørgensen & Steinkopf, 2013). Samregulering vil si å møte personen på følelsene, og bidra til å regulere seg (s. 7-8).

Medborgerskap

Medborgerskap er at alle personer blir sett på som borgere og deltakere i samfunnet. CRPD slår fast at funksjonshemmede har samme menneskerettighetene som alle andre, som å bli sett, møtt og forstått (Skarstad, 2019, s. 38). Miljøarbeidere må være bevisst på at en person med nedsatt funksjonsevne har like rettigheter som andre (Lid, 2020, s. 101).

For å gi den samreguleringen som ønskes, er det nødvendig at det utvikles et felles språk for medborgerskap og aktiv deltakelse. Fjetland og Gjermestad (2018, s. 149) løfter fram at i dette felles språket har vi som tjenesteyter en viktig rolle for å fremme medborgerskap.

METODISK TILNÆRMING

Aksjonsforskning starter med et definert problem eller en utfordring. En slik metode kan bidra til å utforske og iverksette ny praksis, for så å evaluere denne. Formålet er å skape ny kunnskap (McNiff, 2017, s. 9, 17). Det er en metode hvor forskningen er tett på og i samhandling med praksisfeltet, gjennom deltaking og medforskning.

Én aksjon i dette prosjektet er en modell som bygger på det teoretiske grunnlaget i traumebevisst forståelse. Denne er basert på de tre sentrale begrepene til TBF satt inn i et analytisk refleksjonsskjema (TRE-skjema). Navnet til modellen bygger på: traumetrigger (T), reaksjon (R) og emosjonsregulering (E) – Tremodellen.

Modellen kan kort forklares som:

T: hensikten er å gjenkjenne triggere på hvorfor en beboer havner utenfor toleransevinduet

R: hensikten er å forstå og reflektere over reaksjonen til både tjenesteyter og beboer – for å kunne anerkjenne de reaksjonene som oppstår i en gitt situasjon

E: hensikten er en refleksjon for å sette ord på handlingspraksis i etterkant – hva ble gjort for å regulere følelsene hos både beboer og tjenesteyter

Wærness

Erfaringer fra prosjekt TBF viser at innføring av traumebevisst begrepsforståelse og refleksjon endrer miljøarbeidernes praksisfortellinger. Tremodellen er et resultat av prosjektet, og er bearbeidet for å brukes som kvalitativ metode. Tanken bak modellen var at miljøarbeiderne skulle ha en mulighet til å reflektere rundt det de opplevde etter en oppstått hendelse. TRE-skjema skulle i utgangspunktet være en bearbeidende refleksjon for å systematisere reguleringserfaringer og erkjenne egne reaksjoner. Som kvalitativ metode ble bruken av skjema utvidet for å se om refleksjon, basert på forberedelser til situasjoner og suksesshistorier, vil gi et mer positivt uttrykk og bidra til økt medbestemmelse.

Wærness

HVA SKRIVER MILJØARBEIDERNE?

Basert på stegvis deduktiv-induktiv metode ble det gjennomført systematisk analyse av 25 utfylte TRE-skjema (Tjora, 2017). Analysen er basert på inndelingen i TRE-skjemaet og hovedfunnene er systematisert på bakgrunn av dette. Noen eksempler trekkes fram.

Smerteuttrykk og bevisstgjøring ved Traumetriggere

Miljøarbeiderne beskriver flere faktorer som kan være traumetriggere og vise sårbarhet hos beboerne – både indre og ytre faktorer. Analysen viser at en fellesnevner er beskrivelse av beboers uttrykk som emosjonsuttrykk, eller uttrykk for en indre smerte; « … ser at beboer ikke har det greit […] nå ser jeg at du er lei deg».

Det er også gjennomgående at miljøarbeiderne bruker skjemaet til egen bevisstgjøring gjennom å reflektere rundt traumetriggere, og hva som kan ha utløst smerteuttrykket. Et eksempel er «For mye nærhet/brudd på intimsoner. Utrygghet pga. at vi ikke er godt kjent. For innpåslitent personal – mas».

Traumebevisst terminologi og individuell opplevelse ved Reaksjon

Analysen viser klare skillelinjer i miljøarbeidernes beskrivelser av beboernes reaksjoner, gjennom de som bruker og de som ikke bruker traumebevisst terminologi når de reflekterer ved bruk av skjemaene. Eksempler som «Ble sint, lei seg, ropte, ringte» versus «Bruker var over toleransevinduet, utagerte i form av […]» viser dette skillet.

Miljøarbeiderne beskriver egen individuell opplevelse og reaksjon i en situasjon. Opplevelsene varierer fra «Jeg ble ikke redd, men fikk mye adrenalin» til «Min reaksjon var indre uro, men prøvde å puste og gå litt bort for å få avstand».

Samhandling og medbestemmelse ved Emosjonsregulering

Analysen viser at regulering foregår i samspill med andre – både andre kolleger og beboeren selv. En ulikhet er på hvilken måte samregulering har skjedd; gjennom egen samregulering mellom miljøarbeider og beboer, eller ved assistanse fra en kollega i samhandling med beboer. Enkelte ganger søker beboer selv til en annen miljøarbeider; «Endte med at hun ville ringe en annen ansatt. Da kom ansatt inn og snakket med henne».

Miljøarbeiderne har fokus på beboerne, og reflekterer rundt språk og samhandling; « … fokusert på å forstå brukerens kommunikasjonsform og å være med bruker for å bli kjent». Det kommer fram at medbestemmelse tilrettelegger for at beboer kan være aktiv i sitt dagligliv; «Bruker reagerer ofte positivt på tydelige forventninger og forutsigbarhet, i stedet for å gå rundt i uvitenhet».

Oppsummering av hovedfunn:

Wærness

TRAUMEBEVISST FORSTÅELSE SOM FELLES SPRÅK

Analysen viser at det kan være en begrensning for medbestemmelse når miljøarbeiderne ikke ser etter emosjonsuttrykk. Fjetland og Gjermestad (2018) beskriver at mennesker med utviklingshemming vil mangle anerkjennelse av eget språk dersom personalet ikke har kompetanse på å se og lese ytringene deres (s. 150). Kompetansen kan forsterkes ved bruk av TRE-skjema, gjennom bevisstgjøring og erkjennelse av hva som skjer i situasjonen. Det bygger opp en profesjonell kompetanse, samtidig som tjenesteyter kan gjenkjenne disse uttrykkene og skape et felles språk med beboer. Da vil atferd komme til syne som et smerteuttrykk og refleksjonens innhold endres. En bottom up-forståelse gjør det lettere å se atferden som et smerteuttrykk beboerne selv ikke kontrollerer (Thommessen & Neumann, 2019). Det er den teoretiske kunnskapen som gjør at du faktisk ser etter smerteuttrykket og hva som kan trigge fram denne reaksjonen. Ved å se på atferden som et språk for å formidle smerteuttrykket kan miljøarbeiderne starte en refleksjon, og anerkjenne at beboer har en utfordring. Miljøarbeiderens holdning vil gå fra å se en atferd til å kunne anerkjenne smerteuttrykket som ytres, slik at beboer får medbestemmelse.

Miljøarbeidernes bruk av traumebevisst terminologi gir personalet en bevissthet og vil kunne styrke den felles språkforståelsen i samhandlingen. Analysen viser et skille i bruk av den traumebevisste terminologien blant miljøarbeiderne. Det kan være miljøarbeidere som ser på atferden som bare en atferd, uten en refleksjon rundt reaksjonen som beskrives. Når de ikke mestrer et felles språk begrenser det en felles forståelse, og tolkninger vil kunne oppfattes som negative. Thommessen og Neumann (2019) beskriver at et felles språk og forståelse kan bedre samholdet og tryggheten i personalgruppen (s. 40). Når miljøarbeiderne har felles terminologi og felles forståelse er de i posisjon til å reagere mer hensiktsmessig, som å være bevisst å se bak atferden. Teoretisk kunnskap handler om kjennskap til faget og kunnskap som er relevant for utøvelsen (Skau, 2017, s. 58).

Det å erkjenne egne følelser, regulere disse og skape en trygghet er vesentlig for å kunne bistå andre. Jørgensen og Steinkopf (2013) fremhever at de som skal hjelpe andre med samregulering bør øve opp sin egen evne til å selvregulere, dermed kan de møte beboer med omsorg og trygghet (s. 7-8).

Ifølge Lorentzen (2015) er det nødvendig å kunne lære av fortiden og tidligere erfaringer, både fra de situasjoner som har vært positive for beboeren, men også de mindre positive. Evnen til å lære av disse erfaringene er viktig, og det vil påvirke tillitsforholdet (s. 154). Jørgensen og Steinkopf (2013) bekrefter dette gjennom å beskrive at opplevelsen av trygghet er det viktigste fokusområdet, og henger nøye sammen med relasjon. Gjennom selvregulering kan miljøarbeideren være mer til stede i samhandlingen med beboer, og vedlikeholder da en felles forståelse.

I ett eksempel hadde beboer behov for reguleringsstøtte, og ble møtt på følelsene sine i en felles forståelse. Det kommer til syne at personalet er trygge på seg selv, kan sin terminologi, og har reflektert over egen situasjon før handlingspraksis (Skau, 2017, s. 60). Når beboer er ute av eget toleransevinduet og selv ønsker et annet personal kan vi trekke en kobling til trygghet og relasjon. Miljøarbeideren er oppmerksom og bevisst, de har et felles språk og det fører til medbestemmelse for beboer. Dermed forsterkes den profesjonelle kompetansen i personalgruppen og samhandlingen vedlikeholdes. Ved en felles forståelse vil miljøarbeiderne kunne anerkjenne beboers språk, synliggjøre dette i samhandlingen, og gi mulighet til å styrke medbestemmelsen for beboer.

Oppsummering

Studien viser at ved en traumebevisst forståelse, og bruk av terminologien gjennom systematisk refleksjon, vil miljøarbeiderne i fellesskap se på smerteuttrykket som et språk. De er oppmerksomme på mulige triggere, har bevissthet på egen reaksjon og er selvregulert for å kunne møte beboer. Et felles språk mellom beboer og miljøarbeider kommer til uttrykk, og det er her suksesshistoriene begynner.

Profesjonsetisk refleksjon for vernepleiere baseres på moralske og verdimessige vurderinger, for å bidra til begrunnede og ansvarlige handlingsvalg i praksis (FO, 2019). Gjennom profesjonell kompetanse har vernepleieren et sterkere grunnlag for å vise godt skjønn. Miljøarbeidere trenger både regelbasert kunnskap og systematisk refleksjon over egen praksis for å trene opp moralsk praksiskunnskap som ivaretar medborgerskap. Å tenke høyt alene eller sammen med andre kolleger gir etisk refleksjon. Systematisk bruk av en traumebevisst refleksjonsmodell som Tremodellen gir en strukturert refleksjon som er formålsrettet og faglig forankret (Ellingsen et.al., 2020). Og – den bidrar til medborgerskap.