Øivind Hovland

Teknologien kan gi personer med utviklingshemming mer selvstendighet

«Det er bedre når iPaden sier hva jeg skal gjøre, enn at personalet maser på meg», sier Ivar (25). I et helt nytt regionalt prosjekt har vi brukt velferdsteknologi for å gi brukerne økt selvstendighet og frihet.
03.12.2019
08:57
03.12.2019 09:00

Jeg ønsker å være mer alene og klare ting selv kom det fra Ivar i 2013. Han var da 25 år. Han har en utviklingshemming og hadde personale til stede hele døgnet i leiligheten sin. Han var god til å klare seg, men ønsket å være mer selvstendig og ønsket mer alenetid.

Dette var starten på vårt arbeid med velferdsteknologi. Vi kartla hva han ønsket, hva vi trodde han ville mestre og hva vi kunne gjøre for å nå målet. Vi utviklet bruken av iPad, som er enkel i bruk og der det kan legges inn diverse apper tilpasset behovet. Vi laget en konkret tidsplan for når han skulle introduseres for nye apper. FaceTime ble benyttet, slik at han kunne være litt alene og ringe til personalet ved behov. Ofte kunne bistand gis via FaceTime. Dagsplantavlen Memoassist viste seg å være et veldig godt tiltak. Der kunne dagens gjøremål legges inn, og han fikk påminnelse om når ting kunne gjøres. Ivar uttaler: «Det er bedre når iPaden sier hva jeg skal gjøre, enn at personalet maser på meg»

Ivar kan nå tilbringe mer tid alene etter eget ønske. Han har ikke lenger en egen nattevakt, og denne kan nå benyttes til flere brukere som også benytter seg av velferdsteknologi. Han er nå blitt en «superbruker» på iPad og holder også noen presentasjoner om den. Dette er ifølge Ivar veldig gøy. Grunnlaget vi la sammen med Ivar har nå ført til bruk av velferdsteknologi for mange flere.

Nasjonalt har de fleste konsentrert seg om eldre og velferdsteknologi. I Farsund kommune har vi også fokus på personer med utviklingshemming. Som vernepleier ser jeg etter den enkeltes ressurser og muligheter, ikke begrensninger. Her kan velferdsteknologi være et verktøy i tillegg til andre tiltak.

Velferdsteknologi, hva er det?

Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. (Nou 2011: 11, s. 100). Velferdsteknologi blir inndelt i fire områder: trygghetsteknologi, velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt, teknologi for behandling og pleie.

Jeg velger å bruke leverandørnavn på noen av produktene i denne artikkelen, fordi vi i Farsund kommune har hatt gode erfaringer med dem.

Hvorfor bruke velferdsteknologi?

Helse- og omsorgstjenestene står ovenfor store oppgaver. Morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre, for at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter for å mestre hverdagen. (Meld. St. 29. Helse og omsorgsdepartement, 2013)

Formålet med å ta i bruk velferdsteknologi er å gi enkeltmennesket mulighet til bedre å mestre eget liv og helse (Nou 2011:11).

Når det skal jobbes på nye måter, må det nytenkning til. Ny teknologi kan være med på å tilrettelegge for økt mestring. Det er viktig at den er individuelt tilpasset, men det kan også være utfordrende og krevende å ta i bruk (Nakrem & Sigurjonsson, 2017).

Kommuner som tar i bruk velferdsteknologi må først forankre dette hos administrativ og politisk ledelse. Det fører til at de ansatte må jobbe annerledes med og rundt brukerne. Dette kan være en utfordring både for dem som jobber nær brukerne og for ledelsen. Er det noe nytt som skal læres, så krever det også at det blir satt av tid for å lære det.

Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare ca. 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering (Nou 2011:11.) Teknologi kan aldri erstatte menneskelig nærhet og omsorg, men kan være et tilleggsprodukt som kan bidra til selvstendighet og trygghet.

Viktig å kartlegge først

Før vi innfører velferdsteknologi, må vi stille oss noen spørsmål: Hva er behovet? Hva er det vi ønsker å oppnå? Hvilke ressurser har den enkelte bruker? Hvor ønsker vi endring? Finnes det nye måter å løse ting på? Selv om tiltaket blir en type velferdsteknologi, er alltid et godt faglig arbeid sammen med teknologien den viktigste grunnen til å lykkes.

Espen er en ung mann som flyttet i egen leilighet for ca. et år siden. Han har en utviklingshemming og en somatisk sykdom som krever rask medisinsk bistand. For at han kan bo selvstendig i leiligheten, har han tatt i bruk Telemedisin. Telma er i hovedsak beregnet på brukere med kols og diabetes, men er nå individuelt tilpasset Espen, med spørsmål utformet for å forebygge sykdommen. Han bruker iPad, der diverse målinger og spørsmål blir sendt videre til Telemedisins sentral. Det blir i tillegg brukt digitalt kamera om natta, til tider som er avtalt på forhånd. Da kan han få tett oppfølging. Både Espen selv, pårørende og personalet mener dette er et bedre tiltak enn at nattevakt fysisk skulle komme innom han hver natt, og dermed vekke han. Han bruker også GPS-klokke, slik at han kan tilkalle hjelp når han er ute på fritiden og eventuelt spores hvis det skulle være aktuelt. Espen er en gutt som ønsker å være selvstendig og å være til stede der ting skjer. Han er også god til å forstå teknologi. Det virker som teknologien vi har tatt i bruk er med på å gjøre han selvstendig.

Både alenetid og bistand

Bruk av digitalt kamera, tilsyn, sengesensor og GPS skal nøye vurderes i henhold til etikk og lover og regler. Her kreves vedtak hvis personen ikke har samtykkekompetanse, da dette er inngripende tiltak. Her er det viktig å se på hensikten.

Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.

Tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren og skal være i dennes interesse. Det skal legges vekt på om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen, om tiltaket framstår som det minst inngripende alternativet, og om det er sannsynlig at personen ville ha gitt tillatelse. Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens eller brukerens nærmeste pårørende om hva pasienten eller brukeren ville ha ønsket, ifølge Pasient- og brukerrettighetsloven.

Evaluering av tiltak hos brukere med digitalt tilsyn som dør, sensor og alarmer tyder på at det hos enkelte kan ha blitt mindre bruk av tvang i skadeavvergende situasjoner. Etter vår mening er det fordi de får mer alenetid og privatliv, samtidig som de får bistand i rett tid, slik at de ikke skader seg selv eller andre. Slike tiltak kan være mindre inngripende enn en-til-en-bemanning hele tiden.

Tjenesteytere blir også mer bevisstgjort i henhold til skadeavvergende tiltak. God faglig tilrettelegging før alle tiltak er viktig.

Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt etter reglene i Helse- og omsorgsloven og Pasient- og brukerrettighetsloven.

Bruk av velferdsteknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utfordrer den tradisjonelle måten å gi slike tjenester på. Teknologi kan bidra til å skape bedre løsninger, men også true andre goder og verdier.

Hvordan sikre personvernet?

Etiske vurderinger og etiske dilemmaer er noe som alltid må vurderes opp mot tiltakene som blir iverksatt. Vi må være klare på juss og etikk. Hvorfor tar vi i bruk dette tiltaket? Er det for å overvåke eller gi trygghet? Har personen samtykkekompetanse? Hva sier bruker selv? Hva sier pårørende eller vergen? Ved bruk av inngripende varslingssystemer, må det fattes vedtak etter kapittel 9 i Helse- og omsorgsloven og kapittel 4 i Pasient- og brukerrettighetsloven. Dette blir oversendt til fylkesmannen. Fylkesmannens kontrollorgan skal brukes for rettsvern for den enkelte bruker.

Selvbestemmelse for personer med utviklingshemming er et viktig punkt. Vi tar ofte valgene ut fra hva vi er opptatt av i hverdagen (Ellingsen, 2007). Bruk av velferdsteknologi kan legge til rette for selvbestemmelse.

Som tjenesteyter må vi ha respekt for det enkelte brukers integritet, verdier og ønsker. Vi må tilrettelegge for brukernes ressurser, slik at de i størst mulig grad kan få innflytelse, ta ansvar for eget liv og komme med forslag til løsninger, ifølge Yrkesetisk grunnlagsdokument (FO, 2015).

Dokumentasjon er viktig for å kunne gi den enkelte best mulig tilrettelagt tilbud. Det bidrar til faglig forsvarlighet og kvalitet i tjenestene. Vi benytter tiltaksplaner i kommunens fagsystem til å dokumentere. Tiltaksplaner brukes til å beskrive mål, tiltak og evalueringer. I tiltaksplanene blir det også beskrevet hvem som har ansvar for å lade utstyr, hvem som legger inn nye tiltak, hvem som kontaktes hvis ting ikke fungerer. For eksempel: Hva gjør vi hvis ikke alarmer funger? Et av tiltakene kan da være å sette inn en nattevakt ekstra i en begrenset periode.

Opplæring og bevisstgjøring av ansatte har ført til en endring i måten de ansatte tenker på. De ansatte ser muligheter og kommer med forslag om velferdsteknologiske løsninger. Det er også et godt samarbeid mellom forvaltningstjenesten om å se på nye muligheter og løsninger. Evalueringer og vurdering av om nye tiltak må settes i verk eller om gamle må gjernes blir gjort i samarbeid mellom bruker, pårørende og tjenesteytere.

Forankret i kommunen

Bruk av velferdsteknologiske løsninger er forankret i helse- og omsorgsplanen til Farsund kommune, og alle ansatte oppfordres til å ta disse i bruk. Det er også blitt opprettet et velferdsteknologi-team (VFT) som ledes av velferdsteknologikoordinatoren i kommunen. Det består av et par ressurspersoner i hver enhet. De er med å dra lasset og tilegner seg god kunnskap som de kan levere videre. Utveksling av erfaring både innad i kommunen og med andre kommuner bidrar til at vi alle blir bedre på dette feltet. Har vi funnet en lur måte å gjøre noe på, har det alltid stor læringsverdi å dele det med andre.

Bruk av velferdsteknologi i arbeidet med personer med utviklingshemming har altså stor verdi for oss. Vi ser at flere av teknologiene gjør livet lettere for brukerne og pårørende. Vi erfarer også at det kan bli en bedre kvalitet på tjenestene. Bruk av teknologi fører alltid med seg en sårbarhet, som tekniske utfordringer på grunn av ustabilt nett eller mangelfull opplæring.

Jeg leder prosjektet «Økt selvstendighet med bruk av velferdsteknologi og aktivitetskontakt i arbeidet med personer med utviklingshemming», som er støttet av Helsedirektoratet. Der har vi fått til et godt samarbeid med Farsund idrettslag (FIL) og foreldregruppen til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Da erfaring viser at det kan være vanskelig å finne tilhørighet og mestring i ordinære aktivitetstilbud, har FIL et tilrettelagt treningsopplegg for dem som trenger litt ekstra bistand: Venner i aktivitet (Via). Her brukes det velferdsteknologi til å planlegge trening, pakke treningsbagen og også i selve treningsopplegget.

Digital dagsplan

Vi har valgt å ha hovedfokus på iPad/iPhone. Disse er enkle å forstå, og vi har god erfaring med dem. De som trenger en kalenderfunksjon med utvidet bistand, anbefales appen Memoassist, en digital kalenderapp beregnet på iPad/iPhone. Dette er en dagsplantavle som kan brukes til å skape struktur i hverdagen. Den er utviklet i Danmark (Hartdesign), og kjøpes til en engangssum på ca. 700 kroner. Gjøremål legges inn, og du kan få en alarm som påminnelse. Det kan brukes egne bilder eller ferdige bilder som ligger i kartoteket i appen. Det kan også legges inn bilder og tekst av ansatte. For noen er det nødvendig å få opp bilde av sin egen kaffetrakter, ikke bare en hvilken som helst kaffetrakter. Andre har problemer med å forstå tid. Memoassist har en innebygd tidssøyle som kan lette denne utfordringen. Aktiviteter som gjentas kan legges inn i riktige intervaller, og det finnes en guidefunksjon. En kan lage en handlingskjede for oppgaver som skal utføres, for eksempel pakke svømmetøy. Det blir da lagt inn bilder av for eksempel badedrakt, badehette, håndkle og såpe, som må krysses ut i handlingskjeden.

Geocaching er en internasjonal aktivitet, som kan sammenlignes med orientering. Forskjellen er at i Geocaching finner man fram ved hjelp av GPS/smart telefon i stedet for kart og kompass. Man leter etter poster, kalt «cacher». Karde har utviklet en veileder (karde.no).

Passiv varslingsteknologi/digitalt tilsyn innebærer sensorer som utløser varsel ved bevegelse eller passering. Formålet med dette er at den enkelte som har stort bistandsbehov, kan få litt alenetid. Det er flere måter å koble disse opp på, avhengig av om alarmen skal gå til pårørende eller til tjenesteytere.

Robotstøvsuger kan forhåndsprogrammeres til å gå når det passer best.

Elektronisk medisindispenser gir beskjed når medisiner skal tas. Om det ikke skjer innen en avtalt periode, sendes alarm til pårørende/personale.

Digitalt kameratilsyn/sengesensor varsler når noe er «unormalt» i henhold til forhåndsinnstilte verdier. Kamera kan slås på, og man kan se hva som skjer på PC eller telefon uten å være fysisk til stede i rommet.

Resultater av velferdsteknologi

Kommunen har evaluert bruken av Memoassist. Brukere sier at det er bra å slippe «maset» av pårørende og omsorgspersoner. Tilbakemeldinger fra brukere, tjenesteytere og pårørende er viktig for å tilpasse bruken til de enkelte. Med bruk av Memoassist skiller de seg ikke så lett ut fra andre ungdommer, de har bare en mer tilpasset bruk. Den tilpasses også de ulike arenaene; hjemmet, dagtilbud, skole og fritid. Bruk av appen kommer som ønske fra brukerne selv, pårørende, personell og alltid i samarbeid med bruker.

Flere av brukerne har sagt at de ikke ønsker dagstavler som henger i leiligheten synlig for alle som er på besøk. De vil ha et privatliv. Her må vi vernepleiere og andre tjenesteytere evaluere tiltakene. Selv om vi har brukt dagsplantavle i mange år, er det mulig å fornye seg. Det er viktig med individuell tilpassing, men det er ikke alle som kan bruke en app. Noen trenger fortsatt en dagsplan på veggen eller i en bok.

Ved bruk av ulike apper anbefales ikke gratis apper med reklame, da dette kan være forvirrende.

FaceTime er et kommunikasjonsverktøy som også er mye brukt. Dette er innebygde videosamtaler på iPhone/iPad. Disse er enklere å bruke enn Skype, da det ikke er nødvendig med innlogging. Brukerne kan på den måten holde kontakt venner, familie og tjenesteytere. Dette kan igjen føre til økt selvstendighet hos den enkelte.

Geocaching har blitt en populær aktivitet. Brukere blir bedre på bruk av smarttelefon, de lærer å lese kart og kommer seg ut. Geocaching kan brukes på alle typer smarttelefoner. Bruken av dette verktøyet har ført til økt hverdagsaktivitet. Samtidig kan vi si at Geocaching har ført til omvendt integrering. Brukerne gjør noe i fellesskap, eller de tar ut på tur alene når de behersker det. De kommer hjem til familie og venner, og får dem med ut på tur.

For ytterligere motivasjon brukes også skrittellere på turene.

Også robotstøvsuger har vi positiv erfaring med. Den gjør det mulig å støvsuge tilpasset den enkeltes behov. I stedet for å bruke tid på støvsuging kan en gå en tur ut og det er støvsugd når en kommer hjem.

Medisindispenserne er med på å sikre rett medisin til rett person til rett tid.

GPS-klokke har gitt brukerne muligheter til å ha frihet å kunne være ute på egen hånd, men samtidig kunne påkalle pårørende eller tjenesteytere.

At velferdsteknologi fører til deltakelse, mestring og selvstendighet kommer også fram i en prosjektrapport (Trondsen og Knarvik, 2017). Dette gjelder særlig teknologier i henhold til struktur, planlegging, kommunikasjon.

Formålet med teknologien er økt selvstendighet, økt mestring, bedre ressursutnyttelse og mindre inngripende tiltak.

Min oppfordring er å våge å satse på noe nytt og se på det som nye muligheter og at vi kan være med og tilrettelegge for mestring. Da kan vi si som Pippi: «Det har jeg ikke prøvd før, så det får jeg sikkert til». n

Reidun Rasmussen

Privat

Vernepleier med videreutdanning i velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren og juss for vernepleiere, fagleder på Lista aktivitetshus og prosjektleder for velferdsteknologi til personer med utviklingshemming.

reidun.rasmussen@farsund.kommune.no

Referanser

Ellingsen, Karl E. (Red.) (2007). Selvbestemmelse, egne og andres valg og verdier. Universitetsforlaget.

Farsund kommune. www.farsund.kommune.no/Fremtidens helse og omsorgsplan 2017–2027.

FO (2015). Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Helse- og omsorgsdepartementet (2013). Morgendagens omsorg. (Meld. St. 29 (2012–2013)

Helsedirektoratet (2012). Velferdsteknologi, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013–2030.

Helse- og omsorgsloven (2011). Lov om helse- og omsorgstjenester. www.lovdata.no/lov/2011-06-24-30

Karde. www.karde.no/wp-content/uploads/2015/03/Veileder-om-Geocaching_Karde.pdf (hentet 15.07.19)

KS (2019). www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/velferdsteknologi3/velferdsteknologiens-abc (hentet 15.07.19)

Listersamarbeidet. www.listersamarbeidet.no/artikler/telma-prosjektet-copy (hentet 15.07.19)

Melting Juni B. (2017) Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Helsedirektoratets rapport.

Nakrem, Sigrid og Sigurjonsson, Johannes B. (2017). Velferdsteknologi i praksis. Cappelen Damm Akademisk.

NOU 2011:11 (2011). Innovasjon i omsorg. www.regjeringen.no

Pasient- og brukerrettighetsloven (1999) Lov om pasient og brukerrettigheterhttps://lovdata.no/lov/1999-07-02-63

Trondsen Marianne V. og Knarvik, Undine (2017). Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Prosjektrapport 06–2017. Nasjonalt senter for e-helseforskning.

03.12.2019
08:57
03.12.2019 09:00

Reidun Rasmussen

Privat

Vernepleier med videreutdanning i velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren og juss for vernepleiere, fagleder på Lista aktivitetshus og prosjektleder for velferdsteknologi til personer med utviklingshemming.

reidun.rasmussen@farsund.kommune.no