Elisabeth Aksnes

Hilde Mæland

Illustrasjon: Signe-Lill Valkvæ

Kari kommer inn på kjøkkenet hvor lunsjen blir laga. Hun kjenner på luktene og rører i gryta.

Jon står i kassakøen på Rema sammen med tjenesteyter. Tjenesteyter legger varene på båndet, og betaler. Jon ser på.

Rundt bordet på Dagsenteret sitter det mange tjenestemottakere. Johan i rullestolen, Ole drikker kaffe, Anita blar i avisen. Martin sitter alene i en sofakrok og drikker te. Flere tjenesteytere er til stede, og jobber med tennsnurrer, til bruk i peisen for å få fyr på veden, og som er et av nisjeproduktene til Dagsenteret.

Vi ønsker at flere dagtilbud for personer med kognitiv funksjonsnedsettelse skal bli kjent med hva Aktiv støtte innebærer, og en større bevisstgjøring rundt hvordan det kan brukes på arbeidsplassen.

På mange steder jobber man delvis ut fra det som er intensjonen med Aktiv støtte og de fire viktige elementene: hvert øyeblikk har sitt potensial, lite og ofte, gradert assistanse og maksimere valg og kontroll. Vi har sett nærmere på hvordan vi kan ta i bruk Aktiv støtte på et dagtilbud, og bruker anonymiserte eksempler fra egen arbeidshverdag.

Aktiv støtte danner på en måte grunnfjellet i positiv atferdsstøtte (PAS) (Mikkelsen, 2021). Det å leve et godt liv og å ha god livskvalitet er viktig for hver og en av tjenestemottakerne. For å finne ut hvilke verdier en tjenestemottaker har må en kjenne vedkommende og sammen hjelpe med å skape god livskvalitet. Spesielt viktig er å det å kjenne godt de som ikke har talespråk, sånn at de kan få hjelp til å uttrykke seg. Vi har brukt kjent litteratur innenfor Aktiv støtte, spesielt av Julie Beadle-Brown, en av grunnleggerne av Aktiv støtte. Resultatet er at Aktiv støtte har effekt, også i et dagtilbud.

Aktiv støtte er ikke en offisiell del av det opprinnelige PAS, men i Rogaland har en likevel valgt å bruke Aktiv støtte når man jobber med PAS, etter inspirasjon fra Nick Gore ved Tizard Centre – University of Kent, for å oppnå målene om aktiv deltakelse og økt livskvalitet. (Mikkelsen, 2021). Aktiv støtte er helt essensielt og utmerker seg blant de andre tilnærmingene, som SPELL. SPELL er et akronym for de fem nøkkelområder struktur, positiv tilnærming og forventning, empati, lav affektiv tilnærming, og lenker.

Deltakelse og samspill

Når vi skal bruke Aktiv støtte må vi som tjenesteytere være dyktige til å presentere muligheter og gi støtte på måter som oppmuntrer tjenestemottakerne til deltakelse, samtidig som en minimerer forekomsten og virkningen av utfordrende atferd. Samspillet mellom personsentrert aktiv støtte og positiv atferdsstøtte spiller en stor rolle i vellykket implementering av begge tilnærmingene (Ashman et al., 2010, s. 181).

En rekke studier viser at mange tjenestemottakere tilbringer store deler av dagen sin med å gjøre ingenting. Mange er ikke i stand til å ta i bruk mulighetene som blir presentert hjemme og ellers i samfunnet (Perry & Felce, 2003, Jones et al., Emerson et. al, 2000b, hentet fra Mansell & Beadle Brown, 2012, s. 14). Aktiv støtte er et forsøk på å endre dette, ved å tilrettelegge for meningsfulle aktiviteter og relasjoner (Mansell & Beadle Brown, 2012, s. 14).

Beadle-Brown & Mansell (2012) forteller om en rekke studier, utført av Jones med kollegaer ved Welsh-senteret for lærevansker, som fokuserer på Aktiv støtte som en viktig bidragsyter til engasjement i mindre boenheter. Gjennomsnittlig mottar tjenestemottakerne mindre enn fem minutter hjelp i timen til å engasjere seg. 75 prosent tid tilbringes uten kontakt med personale.

Videre vil vi presentere de fire kjerneelementene i Aktiv støtte.

Hvert øyeblikk har sitt potensial

Tjenestemottakere som mottar støtte har mange muligheter til å delta i en meningsfull hverdag. Det kan være dagligdagse aktiviteter som husarbeid, klippe gress, delta i handling av dagligvarer; aktiviteter som gir glede både hjemme og i samfunnet, samtaler og omgang med folk som er rundt oss. Enhver oppgave, aktivitet og samhandling gir en mulighet til å involvere og engasjere tjenestebrukere uavhengig av deres funksjonsnivå (Owren & Berge, 2020). I eksempelet innledningsvis kommer Kari inn på kjøkkenet, noe hun ofte gjør når det lukter godt. Kari kan med enkel hjelp fra tjenesteyter delta i aktiviteten og røre noen ganger i suppen. Dersom tjenesteyterne ikke er oppmerksomme nok, eller kjenner tjenestemottaker godt nok, kan hvert øyeblikk bli opplevd som en følelse av å bli overkjørt og ta fra dem selvtilliten. En nøkkelfaktor i Aktiv støtte er å se på alle arenaer som muligheter for aktiv deltakelse, og på denne måten blir det mer naturlig enn å skulle skape unaturlige settinger med aktiviteter som kanskje kan oppleves som kunstige (Owren & Berge, 2020).

Lite og ofte

Holden (2013) skriver om hvordan vi kan dele opp en handling innenfor atferdsanalyse, kalt kjeding. Alle handlinger, kanskje bortsett fra de aller enkleste, kan deles opp i enkeltdeler (s. 192). Dette gjør det lettere å identifisere hva en tjenestemottaker kan delta med. Lite og ofte handler om å gjøre terskelen for å delta i aktiviteter så lav som mulig. Det skal være enkelt å smette inn og ut av aktiviteter for tjenestemottakerne, uten at vi som hjelpere forsøker å holde igjen (Owren & Berge, 2020). Som tjenesteytere har vi en tendens til å tenke at ting må gjøres på et bestemt tidspunkt i løpet av dagen, eller at oppgaven vi har begynt på skal fullføres. Dette må vi jobbe med å legge bort. I Owren og Berge (2020) står følgende eksempel; alle neglene må ikke klippes samme dag, for noen er det nok å klippe en negl hver dag (s. 219).

Dersom vi ser på aktiviteter som sekvenser, kan det se sånn ut:

• Deler personen kan gjøre selv

• Deler vi kan hjelpe dem med

• Deler vi må gjøre for dem (Owren & Berge, 2020, s. 217).

I eksempelet fra dagtilbudet hvor det blir laget tennsnurrer er selve prosessen delt opp i flere sekvenser, og stort sett er det noen som kan delta på en eller flere av sekvensene, da tanken er at det skal være noe alle kan bidra med.

Aktiv støtte handler ikke om forventninger til at tjenestemottakere skal gjøre alle delene i en aktivitet, det er heller ikke å forvente at aktiviteter skal gjennomføres sånn som personalet mener de bør gjennomføres (Owren & Berge, 2020). Det er viktig at de som er til stede i miljøet ser sine oppgaver, og at vikarer og andre som ikke er der kontinuerlig får veiledning på disse oppgavene.

Gradert assistanse

Ifølge guiden Active support – an essential component of the way we work, utgitt av Tizard centre – University of Kent, trenger tjenestemottakerne rett nivå av støtte til rett tid. For mye støtte er ikke bra og fører til at en blir uselvstendig og avhengig av hjelp. Ved for lite støtte lykkes en heller ikke. I atferdsanalysen snakkes det om prompt, som ifølge Holden (2013) kan oversettes til «direkte hjelp». I opplæring gis prompts alltid i en situasjon der det er tydelig hvilken handling som skal utføres: vi har vasket hendene, og skal tørke oss (s. 196).

Det er mange måter å støtte på, og vi må vite hvilken form for støtte personen vi skal hjelpe trenger. For noen kan det være større suksess i å vise hvordan ting fungerer, enn å si det. Dette kan gjøres visuelt eller ved å gestikulere. Kanskje det er ting i omgivelsene rundt som gjør at personen forstår hva som nå skal skje. Det kan være fysisk veiledning, som vi over kalte handledning; hvor personalet for eksempel legger sin hånd på tjenestemottakers hånd og sånn leder gjennom hele aktiviteten.

Maksimere valg og kontroll

Valg er en viktig del av livene våre. Jo svakere kognitive evner noen har, desto viktigere er forståelsen av de ulike alternativene, basert på tidligere erfaringer. Derfor er også «lite og ofte» et viktig prinsipp – det å ha mulighet til å prøve nye ting i trygge rammer, og å oppleve mestring blir viktig for fremtidige valg (Owren & Linde, 2020, s. 226-227).

Jobben vår som tjenesteytere blir derfor å tilrettelegge for og hjelpe tjenestemottakerne til å kunne ta valg som er i tråd med deres verdier og ønsker ut fra hvordan vi kjenner dem. Mansell & Beadle-Brown (2012) skriver videre om måter å tilrettelegge for å ta valg på; det kan være ved å bruke bilder av ulike aktiviteter, som ligger i en kurv, på et valgbrett, eller valg som vises på en telefon. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), er et middel brukt for å hjelpe personer uten tale-språk til å kunne kommunisere. Dette kan også være en måte å tilrettelegge for valg på (Statped, u.å.).

Legge til rette for aktiv deltakelse

På dagsenteret vårt har tjenesteyterne ansvar for flere tjenestemottakere, og de har ulike aktiviteter de skal foreta seg som står på dagsplanen. Vi som tjenesteytere bør alltid tenke på hva som er verdiene og ønskene til den enkelte tjenestemottaker, og lage en dagsplan ut fra det. Det er viktig med en god relasjon i bunn. Oppgaver kan blant annet være handling, oppvask og å kjøre varer. Som nevnt i eksempelet innledningsvis hvor Jon skal handle, opplever vi ikke Jon som aktiv. Hvis vi skal tenke Aktiv støtte og gradert assistanse i dette eksempelet, så kunne Jon vært deltakende og for eksempel lagt varer på båndet og deretter i poser.

Mansell og Beadle-Brown (2012) skriver om viktigheten av å jobbe som et team rundt tjenestemottaker, da det er mange som jobber rundt samme person. Når man jobber med tjenestemottakere, er det ofte mange som skal motta støtte, og det er viktig at støtten som skal gis er godt organisert sånn at alle får riktig hjelp til riktig tid: God organisering av støtte fra tjenesteyterne rundt er derfor viktig for å gjøre tjenestemottakerne i stand til å delta i aktiviteter og ha gode relasjoner til andre (s. 87). Dette krever god planlegging.

Kvaliteten på støtten fra tjenesteyterne og det å få fram nøyaktig hva som trengs, er den viktigste faktoren som påvirker livskvaliteten til mennesker med lærevansker, og spesielt de med mest behov for støtte. Forskning viser at implementering av Aktiv støtte gir gode bevis for at personer med disse behovene kan få økt deltakelse i meningsfulle aktiviteter dersom personale gjør seg nytte av denne metoden. (Ashman et al, 2010, s. 7).

Mansell og Beadle-Brown (2010) mener at det ikke er mulig å øke livskvaliteten på sykehus eller andre institusjoner, da dette setter begrensninger for det å leve personsentrert og delta aktivt i samfunnet (gjengitt i Mansell & Beadle-Brown, 2012, s. 22). Å bo blant andre i samfunnet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å muliggjøre en god livskvalitet. Særlig personer med omfattende funksjonsnedsettelser og/eller utfordrende atferd fikk i liten grad muligheter til å delta i aktiviteter hjemme eller i lokalmiljøet (Beadle-Brown et al., 2017, s. 9, hentet fra Owren & Linde, 2020, s. 215). Et av svarene på dette, ble Aktiv støtte. Et av de sentrale poengene ved Aktiv støtte er å ta del i aktivitet der det er mulig. Man kan ikke nekte noen å ta del i en aktivitet selv om de ikke kan gjøre hele (Mansell & Beadle-Brown, 2012, s. 40).

Som nevnt innledningsvis praktiseres Aktiv støtte allerede delvis mange steder, men vi mener og ønsker at de ansatte på arbeidsplassen skal få et mer bevisst forhold til hva Aktiv støtte faktisk innebærer i det daglige miljøarbeidet. Vi tror at kunnskap skaper engasjement, og ønsker å bringe denne kunnskapen inn på flere dagsenter.

Avslutning

Aktiv støtte og PAS er stort i Rogaland, og vi mener at det bør bli en større bevissthet rundt Aktiv støtte ved dagtilbudene i flere kommuner. Ved et dagsenter er det tjenestemottakere med svært ulike funksjonsnivå og behov, og vår oppgave som tjenesteytere er å se de forskjellige behovene. Aktiv støtte med sine fire viktige elementer; hvert øyeblikk har sitt potensial, lite og ofte, gradert assistanse og maksimere valg og kontroll, gjør at vi kan tenke at alle kan få til noe, og vi kan dele oppgavene inn i trinn. Vi har sett at menneskers liv ofte blir bedre om de kan dra nytte av aktiviteter, som et aktivt nettverk med venner, naboer, og familie. PAS og Aktiv støtte har som mål å støtte opp om dette. (Ashman et al, 2010, s. 178-179).

Vi som tjenesteytere må være bevisst vår rolle og ikke gjøre jobben for tjenestemottakerne våre. For å få til dette er det viktig med en god og samlet personalgruppe. Det er viktig med faste møtepunkter som personalmøter og terapeutmøter, men også den lille praten i gangen på jobb. Ifølge Mansell og Beedle-Brown (2012) er det viktig å lære av erfarne kollegaer, samtidig som det må være lagt til rette arenaer for å ha en faglig diskusjon (s. 100).