Sara Skilbred Fjeld

sara.skilbred.fjeld@stami.no

Noen ganger må barnevernsansatte justere eller undertrykke egne følelser, samtidig som de håndterer andre menneskers gleder og sorger. Dette kalles emosjonelle krav. I seg selv er dette kravet ikke nødvendigvis negativt, men det å skjule sine egne følelser når barn uttrykker sorg, sinne, fortvilelse og oppgitthet kan være en påkjenning. Når vi tar på oss en maske utad, får vi ikke utløp for følelsene våre. Når vi over lengre tid viser andre følelser utad enn dem vi faktisk har, kan vi bli emosjonelt utslitt og syke.

Mange opplever disse møtene med andre mennesker som meningsfulle, og ønsket om å hjelpe er gjerne grunnen til at en valgte å jobbe i barnevernet i utgangspunktet. Over tid kan emosjonelle krav likevel føre til at ansatte blir utmattet, får psykiske helseplager og kan bli sykemeldt.

Å forholde seg til andres følelser

Ifølge forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) opplever 37 prosent av barnevernsansatte høye emosjonelle krav. Det er denne utfordringen som er mest utbredt. Flere opplever dessuten vanskelige og konfliktfylte situasjoner i møte med barn, ungdom og foresatte. Derfor er det viktig å tilrettelegge for både veiledning og mulighet til å drøfte saker med kolleger slik at man er best mulig rustet til å takle dem.

Noen ansatte i barnevernet har vært utsatt for vold eller trusler fra barn, ungdom eller foresatte. Kanskje takler noen ansatte slike situasjoner bedre enn andre, men når det skjer ofte nok eller over lang tid, blir det vanskelig.

Usikre jobbforhold og en støttende arbeidskultur i barnevernet

Opplevd fare for å miste jobben på grunn av nedleggelser, nedbemanning eller andre årsaker er en påkjenning. Dette kaller vi for jobbusikkerhet, og vi ser fra nasjonale tall at 13 prosent av barnevernsansatte opplever det. Det kan gi høyere risiko for at ansatte slutter i jobben, og med det en større turnover på arbeidsplassen.

Turnover kan bli en tilleggsbelastning for de ansatte som blir igjen i form av merarbeid og færre hender på flere oppgaver. Det er utfordrende for arbeidsplassen siden opparbeidet erfaring og kompetanse forsvinner ut av tjenesten. Enkelte klienter kan dessuten oppleve utrygghet på grunn av stadige utskiftninger av omsorgspersonell.

Vi vet fra forskning at kollega- og lederstøtte, og en god kultur for å gi hverandre støtte i form av forståelse, empati og omsorg, bidrar til at flere føler at arbeidet de gjør, blir sett og verdsatt. Dette er arbeidsmiljøfaktorer som virker balanserende – det vil si at vi har lettere for å forholde oss til andres følelser når vi opplever å ha støtte rundt oss.

Hvordan kan vi jobbe for å forebygge sykdom i barnevernet?

De nevnte arbeidsmiljøutfordringene kan føre til at ansatte mistrives, at de får mindre tillit til arbeidsplassen og at de får fysiske og psykiske helseplager. Disse plagene kommer til uttrykk gjennom hodepine, nakke- og skuldersmerter og en følelse av utmattelse.

Da kan ansatte miste motivasjonen, slutte i jobben, eller bli sykemeldte. Prestasjonene kan bli dårligere, noe som påvirker kvaliteten på arbeidet. Og det er verken bra for de ansatte, barna eller arbeidsplassen.

Den gode nyheten er at sykefravær som er relatert til selve arbeidet i barnevernet, ofte er mulig å forebygge på den enkelte arbeidsplassen gjennom å jobbe med å forbedre arbeidsmiljøet. For at tiltakene skal treffe riktig må de være behovs- og kunnskapsbaserte. Det vil si at de skal være basert på hva forskningen har funnet at fungerer – og hva som faktisk har betydning for helse, motivasjon og produktivitet. Det er for eksempel lite hensiktsmessig å tilby stressmestringskurs til en ansatt som jobber i et svært krevende miljø. Det som vil hjelpe er å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene til stress.

Da må vi å ta tak i arbeidsmiljøutfordringene. Det vil si hvordan vi utfører selve arbeidet og legger opp arbeidshverdagen. Med andre ord hvordan vi organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Å rette oppmerksomheten mot å forbedre arbeidsmiljøet kan bidra til å redusere sykefravær og frafall. Og ikke minst til å øke motivasjonen, få gode prestasjoner og resultater.

Felles forståelse og samarbeid

Det kan være vanskelig å vite hvor vi skal begynne for å jobbe godt med arbeidsmiljøet. Derfor har STAMI laget verktøyet «En bra dag på jobb» – det tar for seg de fem viktigste utfordringene som forskning viser har sammenheng med helse i arbeid i ulike bransjer. Verktøyet er gratis og bygger på forskning om norsk arbeidsliv.

Poenget er å finne de utfordringene som er mest fremtredende på sin egen arbeidsplass, diskutere og skrive ned disse og finne ut hvordan en kan ta tak i dem. Her er partssamarbeidet mellom ledere og ansatte viktig for å lykkes. Å ha en felles forståelse for hva som er utfordringene på ens egen arbeidsplass gjør det lettere å samarbeide om å finne løsninger.

«En bra dag på jobb» bidrar til å åpne et rom for å prate sammen og jobbe aktivt med arbeidsmiljøet. Slike samtaler kan blant annet bidra til en bedre tilbakemeldingskultur og at ledere får bedre kunnskap om arbeidsmiljøet på arbeidsplassen.

I et godt arbeidsmiljø har ansatte bedre arbeidsflyt, er mer motiverte og mindre sykemeldt. Dette er i sin tur bra for arbeidsgiverne og arbeidsplassens resultater. I tillegg sparer mindre sykefravær samfunnet for kostnader på flere milliarder per år. Dermed vinner alle på å ha et godt arbeidsmiljø.