Tore Nyseter, sosionom, tidligere barnevernsarbeider, sosialsjef, leder av FOU-avd. i KS og forfatter

Da vi fikk ny barnevernslov i 1992 var hovedmotivet å styrke barn og foreldres rettssikkerhet. I 2023 la barnevernsutvalget om rettssikkerhet fram sin rapport (NOU 2023:7) og foreslo nærmere 120 tiltak for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernet. Den nye barnevernsloven som trådte i kraft i 2023 videreførte i hovedsak tidligere bestemmelser.

Hvilken virkning på rettsavgjørelser har lover og regler om rettssikkerhet, når barnevernets faglige, kliniske undersøkelser er mangelfulle? Hvordan er sammenhengen mellom fag og juss? Her er noen betraktninger om rettssikkerhetsmangel, basert på erfaringer fra praksis.

Sammen med dr.philos. Kari Killén har jeg hatt anledning til å følge en del barnevernssaker med omsorgsovertakelser, over en periode på 8 år. Med samtykke fra familiene har vi gått igjennom tusenvis av sider med saksdokumenter, journalnotater og rettsdokumenter. Dette kommer i bokform i løpet av våren: «Når barnevernssystemet svikter».

Det første vi ser er at begrepet barnevern er for snevert og til dels misvisende. I disse sakene, som er kompliserte og sammensatte og krever tverrfaglig tilnærming, er i alt 14 tjenesteytende instanser involvert, i tillegg til nemnd og 4 rettsinstanser. Helsevesenet er tungt inne, derfor er barnevern også helsevern. Vi velger derfor å bruke begrepet barnevernssystemet, som er mer dekkende.

Det neste som våre eksempler viser er kompetansesvikt, systemsvikt og rettssikkerhetsproblemer, som dokumenterer og bekrefter tidligere rapporter fra blant andre Riksrevisjonen, Helsetilsynet, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og andre.

Det tredje som blir synlig, og som er tema i denne artikkelen, er sammenhengen mellom fag og juss, og rettssikkerhet. Vi ser at når undersøkelsesarbeidet er for dårlig og mangelfull, fattes det beslutninger på sviktende grunnlag. Og vi får rettsavgjørelser basert på både faktiske og rettslige feilvurderinger. Utilstrekkelige og dårlige undersøkelser forplanter seg i dommer og rettsavgjørelser. Det innebærer at manglende nødvendig faglig kompetanse og forståelse er en trussel, både mot rettsvern og rettssikkerhet. Denne problemstillingen er ikke drøftet i NOU 2023:7 om rettssikkerheten i barnevernet.

Tvangsplassert

Et av eksemplene i vår bok er historien om Oscar som ble tvangsplassert i fosterhjem to år gammel. Ifølge barnevernstjenesten oppfattes Oscars mor som psykisk utviklingshemmet, og med en far svekket av alderdom. Undersøkelsen ble overlatt til et privat konsulentfirma, som senere fikk reprimande av Statsforvalteren på grunn av manglende kompetanse. Nemnda sluttet seg til barnevernstjenestens begrunnelse.

Det spesielle her er at en rekke instanser som fastlege, barnehage og helsestasjon fant ingen tegn til verken skjevutvikling eller omsorgssvikt. Oscar hadde normal utvikling og foreldrene fikk gode skussmål. I tillegg ble det dokumentert ved undersøkelse i helseforetaket at mor ikke tilfredsstilte kriteriene til diagnosen psykisk utviklingshemmet. Dette ble senere bekreftet både av sakkyndig psykolog og landets ledende nevropsykolog.

Mor, som i barndommen selv har vært utsatt for overgrep, har kognitiv svikt. Men hun har vært yrkesaktiv i barnehage med gode skussmål, har førerkort og digital kompetanse. Far har vært yrkesaktiv hele sitt liv og er i full vigør. Sakkyndig som har observert samspillet mellom Oscar og foreldrene finner ingen tegn på mangelfull omsorg, og mener at det er omsorgsovertakelse på sviktende grunnlag. Tilsynsfører sier det samme. Han forstår ikke hvorfor han må være til stede under Oscars samvær med foreldrene. Familiens advokat bruker betegnelsen offentlig omsorgssvikt.

Foreldrene anker og saken verserer i flere runder i rettssystemet, uten å få medhold. På tross av foreliggende dokumentasjon fastholder retten det som bevist at mor er psykisk utviklingshemmet og at far er svekket av alderdom. Barnevernet opprettholder sin versjon og bruker sin definisjonsmakt med å overprøve helsetjenestens faglige vurderinger.

Oscar har gode relasjoner til sine foreldre og mistrives i fosterhjemmet, som senere endte med skilsmisse. Han utvikler psykososiale problemer og får diagnosen reaktiv personlighetsforstyrrelse. Han får diagnose, men ingen hjelp. Barnevernssystemet har sviktet både Oscar og foreldrene, som aldri ble fulgt opp slik loven krever.

Her er det grunn til å reise spørsmål både ved barnevernstjenestens mangelfulle behandling, og den rettssikkerhet som bør være sikret ved domstolsbehandling. De faktiske forhold var at mor ikke tilfredsstiller kriteriene til diagnosen psykisk utviklingshemmet (vi kan ikke ha intelligens som kriterium for omsorgsevne, det vil i så fall være diskriminerende), påstanden om omsorgssvikt var heller aldri dokumentert. I tillegg var det fremsatt feilaktig påstand om at far var svekket av alderdom.

Sviktende grunnlag

Beviskravene i barnevernssaker, hvor det er snakk om tvangsvedtak og omsorgsovertakelse, bør være strenge og veldokumenterte. Det var de ikke i denne saken. Rettsavgjørelsene var fattet på faglig sviktende grunnlag. Når det faglige grunnlaget hos barnevernstjenesten svikter kommer også jussen til kort.

På bakgrunn av at Norge har fått kritikk av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har Domstolsadministrasjonen utarbeidet en nasjonal veileder for behandling av barnevernssaker. Her fremgå det bl.a. at retten har et selvstendig ansvar for å skaffe seg et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag. Det bør ligge en rettsgaranti i at retten på selvstendig grunnlag stiller kritiske spørsmål, særlig hvor det er dokumentert tvil om beslutningsgrunnlaget for omsorgsovertakelse. Rettsinstansene i Oscar-saken benyttet seg ikke av denne muligheten, og sluttet seg ukritisk til barnevernstjenestens påstand. Dermed bidro retten, som i dette tilfellet bør være en garanti for rettssikkerhet, til rettssikkerhetsmangel.

Et av formålene med barnevernsloven er å styrke barn og foreldres rettssikkerhet, og bidra til bedre faglig arbeid. Forsvarlighetskravet i den nye barnevernsloven § 1-7, som er en videreføring fra tidligere lov, skal bidra til å styrke rettssikkerheten og skal oppfylles i alle stadier av en sak (Prop. 133 L (2020–2021) avsnitt 25.1, s. 544). Dette er nærmere omtalt i læreboken for Barneverns- og helsenemnda (Andersland 2022), hvor det understrekes at innholdet i forsvarlighetskravet må fastlegges ut fra yrkesfaglige og yrkesetiske regler og prinsipper. Med andre ord, det må baseres på solid faglig og kompetent grunnlag. Forsvarlighetskravet har ikke vært fulgt i Oscar-saken.

Det er behov for rettssikkerhetsgarantier i barnevernssystemet. Kjernen i rettssikkerhet er beskyttelse mot uriktige og uhensiktsmessige vedtak (NOU 2000:12). Både foreldre og barn har krav på rettsvern. Barnets rettsvern gjelder ved krenkelser eller belastninger fra både private, herunder foreldre, samt fra offentlige. Jussen må også ta hensyn til barnevernets lovkrav og forutsetninger, som bygger på tre grunnleggende prinsipper 1) barnets beste, 2) det mildeste inngreps prinsipp, og 3) bevaring av familiebånd. Det biologiske prinsipp har gått ut som begrep.

Kompetansesvikt

I jussens verden og i rettssystemet er bevisførsel avgjørende under behandling av saker, og det er det offentlige som har bevisbyrden. Hvordan er det da mulig, som vi ser i Oscar-saken, at rettssystemet overser dokumentert informasjon som slår beina under barnevernets begrunnelse for omsorgsovertakelse. Kunne dette vært unngått hvis undersøkelsen hadde vært utført av et tverrfaglig team med spisskompetanse? Noe som for øvrig Stortinget har bedt regjeringen etablere som en forsøksordning. Det vil kunne bidra til utvikling av et bedre barnevern. Det er i den tidlige undersøkelsesfasen at også rettssikkerheten i barnevernet blir utfordret.

Det bør også reises spørsmål om vi bør stille spesielle kompetansekrav til advokater og dommere, som skal behandle kompliserte og sammensatte tvangssaker om omsorgsovertakelse. Når kompetent tverrfaglig undersøkelse og anbefalinger er mangelfull, ser vi i Oscar-saken at også juridisk skjønn kan bli påvirket av synser, troer og fordommer. Kompliserte barnevernssaker omfatter en rekke temaer og problemstillinger, som berører oss alle følelsesmessig.

Dette spørsmålet har vært utredet av Særdomsutvalget (NOU 2017:8), som blant annet foreslo at det i tillegg til nødvendig juridisk kompetanse må lovfestes et eget barnefaglig kompetansekrav til dommere som skal behandle saker etter barnevernsloven og barneloven. Videre foreslo utvalget at vedtak i omsorgsovertakelser må ha domstolsstatus.

Den første Solberg-regjeringen gikk inn for å opprette en domstolsordning for behandling knyttet til barn og familie. Under høringsprosessen fikk Særdomstolsutvalgets forslag støtte fra både Barneombudet, Redd Barna og NIM. Men forslaget strandet på grunn av motstand fra Dommerforeningen, som var særlig motstander av obligatoriske krav til mer barnefaglig kompetanse hos dommere i barnesaker.

Vi trenger bedre rettslig behandling av tvangssaker i barnevernssystemet (Andersland, 2017). Oscar-saken viser at kompetansesvikt både hos fagmyndigheter og rettslige instanser fører til rettssikkerhetsmangel. Det kan være aktuelt å ta fram Særdomsutvalgets omfattende utredning og forslag med epokegjørende potensial, før det samler mer støv i departementets skuffer. Vi må fortsette å utvikle et bedre barnevern.