JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

FAGARTIKKEL:

Det viktige miljøarbeidet tar ikke juleferie

Juleturnusen er en kabal som skal gå opp. Om logistikken er god kan det meldes latter og juleglede for både ansatte og beboere. Medvirkning er viktig for å skape aktiviteter og trivsel i juleferien.
For å skape gode ferieopplevelser kan medvirkning være kodeordet, skriver forfatteren.

For å skape gode ferieopplevelser kan medvirkning være kodeordet, skriver forfatteren.

Hanna Skotheim

Veronica Sundal-Jellum

Privat

Barnevernspedagog og spesialpedagog

Juleferien melder snart sin ankomst, og snøen gir flott gjenskinn i vinduet på basen. Inne på kontoret sitter avdelingsledere i møte og planlegger juleturnusen.

I denne fagteksten ser jeg på hvordan medvirkning kan bidra til gode ferieopplevelser for brukerne. Ansatte kan skape ferieaktiviteter og gode minner for livet. Jeg viser til teorier og metoder som bygger på medvirkning i miljøarbeidet, omsorgsbehov og selvbestemmelse. Det viktige miljøarbeidet tar ikke ferie når julestria kommer og snøen daler ned.

Boveiledningstjenesten

Boveiledningstjenesten gir tjenester til personer med varierende behov for bistand i hverdagen. Formålet med tjenesten er å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og samtidig ha et meningsfylt liv sammen med andre. Det jobber ofte vernepleiere, sykepleiere, miljøterapeuter og miljøarbeidere på Boveiledningstjenesten. Mange sosialarbeidere har mye kompetanse på mestringsopplevelser, motivasjon og tilrettelegging. Vellykket miljøarbeid kjennetegnes av 7 nøkkelfaktorer: opplæring, fagutdannet personale med kompetanse, veiledning, holdninger, ledelse og koordinering, økonomi og personlig egenhet (NAKU, 2010).

I feriene er det både fast ansatte og vikarer som jobber i boveiledningstjenesten. Å jobbe i bolig kan være både krevende og givende, og hverdagen og feriene er ulike. En god struktur fra ledelsen er viktig. Faste ansatte er ofte ivaretakende for dagsbehovene til brukerne, og det bidrar til stabilitet og struktur. En god bemanning av faste ansatte og vikarer kan bidra til at veiledning og kompetanse er tilgjengelig i juleferien. Konkrete råd om aktiviteter som tidligere har vært vellykket i ferien kan gis fra fast ansatte til vikarene. Det kan lages en ferieperm med aktiviteter og metoder som ligger tilgjengelig på basen. Ansatte kan gi hverandre faglige oppdateringer, ny kunnskap og metoder som har fungert i feriene. Å lære av hverandre handler om å utveksle kunnskap og gjøre kunnskapen tilgjengelig på arbeidsplassen. Personlig egnethet er viktig, og mennesker som trives med å jobbe i bolig har et godt utgangspunkt for å skape positivitet og gode ferieopplevelser for beboerne.

Medvirkning kan skape gode ferieopplevelser

Ferie bør være noe som assosieres med glede og positive forventninger. For å skape gode ferieopplevelser kan medvirkning være kodeordet. Medvirkning og medbestemmelse er velkjente begreper som kan iverksettes i det praktiske miljøarbeidet. Medvirkning innebærer samarbeid og handler om å bli hørt , tatt på alvor og delta i viktige beslutninger (Lassen & Breilid, 2012). Medvirkning er et velkjent begrep, og den teoretiske definisjonen kan lett iverksettes i det praktiske miljøarbeidet. Medvirkning er å bli hørt, delta i viktige beslutninger og bli tatt på alvor. Medvirkning er en rettighet, men først og fremst er medvirkning samarbeid. Allmøter kan være et virkemiddel for å skape demokrati og samarbeid på fellesrommet i feriene. På allmøter kan brukerne komme med forslag og ideer, og gjensidig respekt for andres ønsker og meninger er viktig. Ansatte kan skape en ramme for allmøtene som passer brukergruppen man jobber med. Det kan være et stort spenn i alderen på brukerne i boligfellesskapet. Det kan være at alder, kjønn, kultur og religion påvirker hvilke aktiviteter som er ønskelig i juleferien. Samarbeid, grensesetting og tilrettelegging på fellesområde er derfor viktig for å skape gode ferieaktiviteter for alle. Det kan tilrettelegges for aktiviteter alene eller i små grupper i leiligheten til brukeren, men det må være i samsvar med brukerens ønsker. Ansatte må ha stor respekt for brukerens leilighet og grenser, og ta hensyn for brukerens privatliv.

Medvirkningen må ta utgangspunkt i brukerens beste, og ansatte bør ha empati og forståelse for menneskene man jobber for. Personlig egnethet er en viktig faktor for vellykket miljøarbeid. Å sette seg inn i brukerens livssituasjon og utfordringer kan bidra til at ansatte skaper trygge rammer som forhindrer vegring eller utagerende atferd. Å redusere bruken av tvang er viktig, og medbestemmelse kan bidra til det. Når ansatte bruker lek og humor kan det bidra til en positiv stemning i miljøet. Humor som legges på brukeres modenhetsnivå, preferanser og interesser kan gi godt resultat. Å bruke medbestemmelse og humor som metoder krever forkunnskaper og gode relasjoner mellom brukeren og ansatte. Humor er individuelt, og det er forskjellig hva som oppfattes som lek og moro.

For beboerne på boveiledningstjenesten kan ferie være forandringer i hverdagsrutinene. Det kan bidra til å skape ensomhet og uro når faste ansatte er på ferie, og det kan oppstå misforståelser fra nye vikarer. Noen brukere har fri fra dagtilbud og kan selvstendig gjøre ting i nærområdet. Andre er avhengig av bistand i alle dagens situasjoner, og tilrettelegging er viktig for å skape ferieopplevelser de mestrer og setter pris på. Gode ferieopplevelser kan være aktiviteter, bedre tid på rutiner og daglige gjøremål, mindre stress og plikter, tid til å finne nye interesser og sosiale bekjentskaper. Det er viktig at beboeren blir lyttet til og får formidlet sine ønsker for feriene. For mennesker uten språk og tale, kan humør og gester være en pekepinn på om aktivitetene er adekvate. Foreldresamarbeid er en god metode for medvirkning (Lassen & Breilid, 2012). Samtale med verge eller pårørende, og godt samarbeid mellom bolig og hjem kan bidra til at beboerens ønsker blir innfridd. Ansatte bør se mulighetene brukeren har til å delta på aktiviteter på fellesområdet. Ansatte bør være lydhøre for brukerens signaler, dagsform og relasjoner med andre brukere på Fellesstua. Ansatte kan forhindre utagerende atferd når man vet hvilke reaksjoner og situasjoner brukeren reagerer negativt på.

Det er viktig med kunnskap og tilrettelegging for å ivareta ansatte på arbeidsplassen. Det stilles stadig krav til sosialarbeiderens evne til å håndtere krevende situasjoner. Ansatte bør bruke tid på å reflektere rundt utfordrende situasjoner og utveksle kunnskap og erfaringer. Å snakke om vonde følelser og erfaringer på møtene kan gjøre arbeidshverdagen lettere for ansatte. Omsorgstretthet er et velkjent begrep for sosialarbeidere, og krevende arbeidsoppgaver bør veksles på. For å kunne gi gode ferieopplevelser til brukerne krever det at arbeidsmiljøet til de ansatte er godt og velfungerende.

Medvirkning i høytidene

Fra arbeidslivet har jeg som sosialarbeider mange gode minner fra å jobbe i boveiledningstjenesten. Selv om jeg har gode minner fra alle årstidene, var det ofte sommeren som hadde høydepunktene. Ferie til hytte ved sjøen for alle brukerne, grilling ute på sene sommerkvelder, nye sommervikarer som bidro til nye ideer, mulighetene til å ta seg ekstra tid til fritidsaktiviteter sammen med brukerne. Det er spesielt et minne som sitter hjertet nært og gir et bilde på hvor lite som skal til for å skape glede. På et vanlig besøk til fastlegen har vi god tid og brukeren spør om jeg kan ta trille henne en tur å se på blomstene i bysonen. Vi tar oss god tid til å se på alle de flotte fargene og lukte på blomstene, og kjøper med sommerblomster hjem. Legebesøket gikk veldig fint denne gangen, og blomstene var samtaleemnet hele veien. Medvirkning er samarbeid, og god kommunikasjon på brukerens premisser kan innfri at ønsker blir oppfylt.

På vinteren var det sommeropplevelsene vi snakket om. Vinteropplevelsene var kalde, og rullestolen var dekket med skinn og varmetepper. Sommeropplevelsene ga motivasjon til å se framover til sol og duften av nye sommerblomster i en ny sesong. Når vintersesongen medførte feber, lungebetennelse og nye legebesøk, var det godt å drømme om dager med solskinn og blå himmel. Å skape gode ferieopplevelser i juleferien kan være et stort lyspunkt på vinteren. Det kan være at beboerne har ulike følelser og tilknytning til selve julefeiringen. Å skape gode ferieopplevelser i julen kan derfor være krevende. Tradisjoner som å gå i kirke, se på julekalender, kjøpe julegaver, familiebesøk, julekonserter og mattradisjoner på julaften kan være vanskelig å innfri og kreve ekstra ressurser. Juleferien kan gi ekstra utfordringer om brukeren har dårlige opplevelser fra juletiden.

«Minst mulig styr» ved utagerende atferd, også kalt MMS-prinsippet, går ut på at utfordrende atferd ikke skal vies for mye oppmerksomhet. Ansatte bør ha is i magen og ha en rolig tilnærming til utfordringene og være løsningsorienterte (NAKU, 2010). Egne erfaringer var preget av både positive og negative opplevelser med å jobbe i juleferiene. Om beboerne har dårlige erfaringer kan det føre til utagering. Et hjertesukk fra arbeidslivet var beboeren som illsint kastet ut juletreet sitt hvert år. Slike utfordringer kan møtes med mms- metoden. Å jobbe forebyggende for å minske stress og ta bort tradisjoner som fører til utagering. Følelsen av mestring og det å slappe av kan bidra til velvære og glede i ferien (Moen Kaste, 2023). Trivsel er viktig, og hva som er skaper glede og trygghet i juleferien vil være individuelt. Det kan oppstå mange dilemmaer når fast ansatte er på ferie og ressurser er begrenset. Tryggheten de fast ansatte gir kan utebli om det er mange nye vikarer. Å ha fast ansatte tilgjengelig for veiledning digitalt eller fysisk vil være til hjelp i slike situasjoner. Medvirkning og god dialog er en viktig del av et godt miljøarbeid. Hvis man skal tilrettelegge for noen, er det viktig at man innehar viktig informasjon for at ferien skal bli vellykket. Forskning viser til at mennesker generelt har det bedre på ferie enn de har til hverdags, og at ferie er bra for helsen.

Når mennesker får nye sanseinntrykk, blir de mer til stede i øyeblikket (Moen Kaste, 2023). Sansemotorikk er et velkjent begrep for miljøarbeidere, og det er viktig at sansene jobber sammen. Aktiviteter med lukt og smak kan være hyggelig i juletiden. Juletiden er for mange pepperkaker, gløgg og krydderlukter som skaper gode minner om juletradisjoner. Om beboerne har gode opplevelser fra jul kan det være hyggelig å bake pepperkaker, lage gløgg, male julepynt. Aktiviteter uten juletema kan være farging med luktetusjer eller fingermaling som kan gi sansemotoriske opplevelser. Ansatte kan veilede og hjelpe brukeren etter interesse og behov for hjelp. Å bygge lego eller duplo kan være fine aktiviteter å gjøre sammen. Legobygging kan være i sosiale grupper på basen eller alene sammen med miljøarbeideren. Å sette seg ned sammen med brukeren å starte aktiviteten kan være et godt utgangspunkt for å skape motivasjon. Hvis brukeren viser lite interesse kan det velge andre aktiviteter, eller prøve på nytt en annen gang. Gode aktiviteter kan gi følelse av fellesskap i juleferien for de som ikke er på ferie eller sammen med familien i høytiden.

Godt miljøarbeid er alltid viktig

Miljøarbeid handler mye om metoder og gode holdninger til utfordringer. Holdninger kan defineres som en innstilling og et relativt varig mønster av oppfatninger (Bø & Helle, 2013). Det finnes mange nyttige metoder å støtte seg på når man jobber i Bolig. I både teori og praksis bør miljøarbeid være synonym med positive holdninger til tilrettelegging og medvirkning. Miljøarbeid handler mye om å se etter styrker og gjøre livet lettere for menneskene man jobber med. Styrkebasert metode er nyttig for å kartlegge ressurser og skape mestringsopplevelser. Å mestre hverdagen er en forutsetning for å kunne ha glede av ferieopplevelser. Å oppleve og føle mestring er viktig, men for mennesker med store utfordringer kan aktiviteter oppleves som uro og frustrasjon. Derfor kan mms- prinsippet (minst mulig styr) i mange tilfeller være et nyttig hjelpemiddel å ha med seg i miljøarbeidet. For mennesker med ulike utfordringer og diagnoser kan mms- prinsippet fungere for å roe ned situasjoner og avverge selvdestruktiv atferd og anfall (NAKU, 2010).

Selvbestemmelsesteorier viser til at mennesker har en grunnleggende driv til å være nysgjerrig og sosial, og har behov for å forstå seg selv og sine omgivelser (Ryan & Deci, 2017). Det er individuelt hvor mye sosial kontakt og alenetid mennesker har behov for. Medvirkning kan være veldig enkelt, men også litt komplisert. Oppfatningen til miljøarbeideren kan være annerledes enn opplevelsen brukeren har av livskvalitet. Et etiske dilemma kan være hvor grensen går for å pushe brukeren i retning av hva man selv anser som en god feriedag. Å lese brukerens reaksjoner og være lydhør for endringer i humøret kan være en pekepinn for når det er behov for alenetid, mat eller andre omsorgsbehov.

Mennesker er avhengig av oppmuntring og aktiv støtte fra sine omgivelser for å komme inn i positive læringsmønster. Å bygge gode relasjoner handler mye om forståelse, ros og oppmuntring. Å se etter positive ting å bygge videre på skaper mestring, og mestring legger grunnlag for livslang læring. Et godt samarbeid ansatte imellom kan gi gode læringsmønster og at beboerne fungerer i sin kontekst på hverdag og i ferier. Det kan være utfordringer med å tilrettelegge gode ferieopplevelser selv om ansatte legger inn stor innsats. Å jobbe med medvirkning innebærer å både lykkes og feile. Maslow sin behovspyramide viser til at behovet for mat, drikke, søvn, helse og trygghet er primært (Imsen, 1998). Planer kan være viktig for å balansere hverdagen i feriene, og gode rutiner har betydning for livskvaliteten. Trygghet og mestring henger sammen, og det er viktig at ferieopplevelsene er positive for brukerne. Medvirkning, samarbeid, kompetanse og personlig egnethet kan være fire viktige faktorer som sammen bidrar til at skape gode ferieopplevelser for beboerne.

Referanser

Amundsen, B. (2024). De som ikke planlegger så mye, får det best i ferien. forskning.no.

Bø & Helle (2013). Pedagogisk ordbok. Oslo: Universitetsforlaget

Lassen, L.M. & Breilid, N. (2012). Foreldresamarbeid i praksis. Et verktøy for foreldre, lærere og elever for å skape utviklingsfremmende prosesser. Fagbokforlaget

Moen Kaste, A. (2023). Jo lenge ferie, jo bedre for helsa ifølge forskere. forskning.no

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2010). Modeller i Miljøarbeid. naku.no

Imsen, G. (1998): Elevens Verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget

Ryan, R. M. & Deci, E.L. (2017). Self-determination theory: Basic psychological needs in motivation, Development, and wellnes. Guildford Publications.