Delt omsorg ikke best for alle barn

«Barnets beste» er en overordnet verdi både i FN-konvensjonen om barnets rettigheter og i norsk lovverk (barnevernloven og barnelova). Hvordan denne verdien skal operasjonaliseres og legges til grunn for beslutninger er et komplisert spørsmål. Hva som er «barnets beste» er ikke entydig gitt. Det er tvert imot et stridsspørsmål der forskjellige fagfolk har ulike vurderinger.
08.05.2008
09:31
16.12.2013 05:09

Det som gjør dette komplisert er først og fremst at hvert enkelt barn og hver familie er unik, og at barnets beste forandrer seg over tid. I tillegg er det vanskelig å kombinere ”barnets beste” med rettferdighet mellom foreldrene.

Det finnes ingen faglig viten eller undersøkelser som kan vise at delt daglig omsorg er en best mulig ordning for barna. Ingen har, så vidt jeg kjenner til, kommet frem til et bedre alternativ enn at de som har hatt daglig omsorg før samlivsbruddet også skal ha det etterpå. Dette standpunktet bygger på at det er best for barnet at omsorgspraksisen blir mest mulig lik det den var før foreldrene skilte lag. Jeg mener at delt omsorg er den beste ordningen når foreldrene har hatt en tilnærmet likt ansvar, er enige og samarbeider om gjennomføringen.

BARNELOVUTVALGET SKAL vurdere endringer i barnelovens bestemmelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Noen fakta: I 2004 bodde 14 prosent av barn med enslige foreldre hos far. Ca halvparten av disse bor like mye hos mor. Barn som lever med delt bosted, utgjør ca. 8 prosent. Fortsatt er det altså mor som i all hovedsak (ca. 90 prosent) får omsorgen.

Når en følger med på oppslag i media, hører Foreningen 2 foreldres argumentasjon og Mannspanelets forslag om at barneloven må endres slik at likeverdig foreldreskap blir hovedregelen, er det fire påstander som ofte settes fram. Det ene er at delt omsorg er til «barnets beste», det andre er at dagens ordning fungerer dårlig fordi foreldresamarbeidet etter samlivsbrudd ofte er konfliktfylt, det tredje er at barna trenger tilknytting til en far som identifikasjon og mannlig forbilde, og at dette spørsmålet dreier seg om likestilling.

Først noen ord om samlivsbruddprosessen og begreper. Samlivsbrudd er en ”gjør det selv” prosess i Norge. Det gjelder spørsmål om foreldreansvar, daglig omsorg, samvær og barnebidrag. De aller fleste foreldre har delt juridisk foreldreansvar. Så lenge foreldrene holder seg innenfor lovens rammer og barna blir sikret barnebidrag og kontakt med begge foreldrene, står foreldrene fritt til å avtale hvordan foreldreoppgavene skal deles og omfanget av denne delingen. I dag er det innført obligatorisk mekling for foreldre med mindreårige barn, uansett om de har vært gift eller samboende. Hvis foreldrene ikke greier å bli enige om hvordan dette ansvaret og oppgavene skal fordeles, kan de overlate til fylkesmannen å treffe disse avgjørelsene eller de kan bringe sin sak inn for domstolen.

I UNDERSØKELSEN «Familieforandringer og konsekvenser for barn og ungdoms oppvekstvilkår» (Moxnes m.fl. 1996-2000) finner vi at det store flertall av foreldre selv hadde bestemt hva slags ansvar og ordninger som skulle praktiseres etter skilsmisse. Det var kun et lite mindretall som ikke tok disse avgjørelsene selv. I undersøkelsen hadde 83 prosent av mødrene og 18 prosent av fedrene daglig omsorg alene. Mens 11 prosent av foreldrene hadde delt daglig omsorg. Når en så stor prosent av mødrene fortsatt har den daglige omsorgen alene, er det en naturlig følge av at i de fleste familiene er det mødrene som har hatt hovedomsorgen.

Videre viser undersøkelsen at hele 83 prosent var fornøyd med fordelingen av den daglige omsorgen. 71 prosent var med samværsordningen. Det som først og fremst kjennetegnet de foreldrene som fortalte om et omfattende og godt samarbeid, er en historie av langvarig samarbeid. De foreldrene som deler den daglige omsorgen eller har omfattende samværsordninger er i stor grad de som også delte husarbeidet generelt og omsorgen for barn spesielt den gang de var gift. Og motsatt: De foreldrene som ikke samarbeider eller har et lite omfattende og dårlig foreldresamarbeid, har det til felles at de i langt mindre grad samarbeidet om barneomsorg og oppgavene i hjemmet mens de var gift.

Det er gjennom godt og praktisert foreldreskap at foreldrerettigheter og rett til barna opparbeides. Foreldre som forsømmer sitt ansvar kan miste retten til daglig omsorg med barna. .

I MITT doktorgradsarbeid «Skilsmisse sett med barns øyne – barns sårbarhet og håndtering» undersøkte jeg familier som jeg antok har hatt det vanskeligst i forbindelse med skilsmisse. Disse familiene er preget av rus, psykiske problemer og mishandling. Barna uttrykker også at foreldre har vært lite til stede i den daglige omsorgen og at kontakten mellom dem har vært dårlig. De problemene disse barna har, er ikke knyttet direkte til samlivsbruddet eller skilsmisseprosessen, men har startet og utviklet seg tidligere i foreldrenes samliv. Det er en stor fare for at de barna som har vokst opp med disse problemene ved en delt omsorgsordning vil bli påtvunget å fortsette å leve tett på disse. Ingen av barna eller foreldrene som vi antar har hatt det vanskeligst sier at de ønsker ordningen med delt omsorg. Noen barn sier at de synes synd på foreldrene ved skilsmisse, og de bekymrer seg for den av foreldrene som blir alene. Samtidig gir mange uttrykk for at skilsmissen har reddet dem ut av et ødeleggende forhold til den samme forelderen. Denne gruppen barn vil komme i svært vanskelig valgsituasjon hvis forslaget om delt omsorg skulle bli vedtatt. Dilemmaet mellom å bekymre seg for foreldrene isteden for å ta vare på egne behov, vil være særdeles vanskelig for barn og ungdom å håndtere.

BARNEVERNSBARN kommer langt oftere enn andre barn fra familier med samlivsbrudd. For de vanskeligstilte barna er det sannsynligvis ikke best for dem at de får mer kontakt med fedrene sine (bare unntaksvis gjelder det mødre). Delt omsorg vil være en ytterligere belastning, kanskje helt ødeleggende, for de fleste av de vanskeligstilte barna.

Den nylig publiserte forskningsrapporten, «Delt bosted for barn» (Skjørten, Barlindhaug og Liden, 2007) gir ikke noe svar på om delt bosted er mer konfliktdempende enn andre samværsordninger. Det finnes imidlertid en mindre gruppe i undersøkelsen som har inngått avtale om delt bosted gjennom rettsforhandlinger. Denne gruppen preges av høyt konfliktnivå og skiller seg ut ved en rekke negative kjennetegn. Det antydes også at disse foreldrene kan ha inngått delt bosted som et kompromiss for å unngå videre rettskonflikter. Delt bosted skal heller ikke fordeles ut fra hva som er rettferdig sett fra foreldrene synspunkt eller som et tiltak i likestillingsarbeidet, men barn skal bo der forholden ligger best til rette for dem.

DET ER NOEN rammebetingelser som synes å være nødvendig for at delt bosted skal fungere. For det første at ordningen ikke er påtvunget baret eller en av foreldrene, og at foreldrene har et godt samarbeid. Det er viktig at foreldrene bor i samme skolekrets slik at kontinuitet i forhold til nabolag og venner sikres. Videre at foreldrene opprettholder tilnærmet fullt heltidsarbeid og slik sikrer en stabil økonomi, og at ordningen gir rom for fleksibilitet og justeringer. De praktiske sidene ved delt bosted er slitsomme og gode hverdagsrutiner er derfor viktige. Delt omsorg/bosted er krevende for de som velger det, og den må tilrettelegges slik at kvaliteten av omsorgen for barna blir ivaretatt. Derfor vil jeg sterkt advare i mot å innføre delt omsorg/delt bosted som hovedordning.

08.05.2008
09:31
16.12.2013 05:09