Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Mange sosialarbeidere har fått kunnskap og kompetanse etter pandemien som det er bruk for i beredskapsarbeid, sier Hulda Mjöll Gunnarsdòttir, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Hun har gjort en studie med kollega Håvard Haugstvedt om hvordan sosialarbeidere opplevde jobben under Covid19.

De har fått svar fra 3737 FO-medlemmer i spørreundersøkelsen.

Hva var vanskeligst for sosialarbeidere å takle under pandemien?

– Mange sosialarbeidere ble satt til å gjøre mer helserelatert arbeid og fikk mindre tid til sosialfaglige oppgaver. De ble for eksempel omstilt til å jobbe med smittesporing, være vakt på vaksinesenter, eller behandle søknader til Nav om permittering. Covid-19 gjorde også at mange hadde mindre kontakt med brukere. 69 prosent av de vi har spurt, svarer at endrede arbeidsvilkår opplevdes negativt. Det betyr samtidig at 31 prosent opplevde jobben som uendret eller positiv ved at de mestret nye oppgaver. Alle utdanningsgruppene i FO har svart i studien, og vi finner ingen signifikant forskjell på hvordan gruppene opplevde jobben.

Hva opplevde sosialarbeidere at var positivt med jobben i denne perioden?

– En del sosialarbeidere ble kreative og fikk innstillingen at «dette kan jeg mestre, selv om jeg må gjøre det på en annen måte». De fant fram til nye måter å løse oppgavene på. Det viser også studier i andre land. Eksempler er sosialarbeidere som møtte brukere i parker i stedet for på kontor og som tok i bruk digitale verktøy. De som klarte å opprettholde kontakt med brukere til tross for restriksjoner, opplevde mestringsfølelse og var mer tilfredse med jobben i denne perioden.

Hva har sosialarbeidere lært om å takle en ekstraordinær situasjon, som kan brukes i en ny krise?

– De har lært mye om å omstille seg, og å ivareta både brukernes behov og organisatoriske forpliktelser. Samtidig vil jeg si at de i kraft av profesjonen er godt trent i å ta hånd om mennesker og samfunn i kriser. Mange forholder seg til uforutsette situasjoner i det daglige. De sosialfaglige profesjonene bør derfor ha en større rolle i arbeidet med beredskap i kommunene. Vi har kompetanse fra fagutøvelsen som bør brukes. Kriser rammer alltid mennesker, og den relasjonelle kunnskapen har vi. I en krise må befolkningens ubrukte ressurser tas i bruk, og sosialarbeidere er trent i å finne løsninger. «Disaster social work» er faktisk en ny grein innen vårt fagfelt. Et eksempel er erfaringer med Grindavik på Island. Befolkning i kriserammede områder har behov for sosialfaglig hjelp når de skal etablere et liv i unntakstilstand.