Jawahir nølte ikke med å si ja til å bli fostermor og ta imot både mor og baby

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Da Adnan ble født på Skien sykehus 1. april i år, var hun som skulle bli fostermor med på fødselen. Det var midt i påsken under strenge smittevernregler mot korona, men barnevernstjenesten hadde søkt om at Jawahir Hassan Ali (37) skulle få være med. Klokken 09.35 ble gutten født.

Samme dag ringte de Therese Due, kontaktperson i barnevernet i Skien. Hun kunne høre at mor Fathi Hassan Husein (29) var i fødselsrus, hun lo og fortalte at fødselen hadde gått bra. Seks dager senere gikk hun på barselbesøk.

Adnan ble født 1. april 2021 på Skien sykehus.

Fartein Rudjord

– Mor blomstret og det har hun gjort siden. Gutten er sunn og sterk. Det er helt gåsehud, sier Therese Due (51), et halvt år senere.

Kvinnene var på sykehuset i fem dager, før de reiste hjem til Jawahirs bolig. For Jawahir sa ikke bare ja til å ta imot babyen, hun sa også ja til å ta moren. Dette er første gang Skien barnevern har gått med på en sånn løsning, å plassere mor og barn sammen i fosterhjem.

Oppsøkte tidligere svigerinne

Da høygravide Fathi kom på døra til Jawahir i mars var hun fortvilet. Hun sa det hadde vært tøffe møter med barnevernet og at hun var så redd for ikke å få være mamma. «Hva skal jeg gjøre, kan du hjelpe meg?» ba hun.

Jawahir innrømmer at hun ble overrasket. Over at Fathi kom til henne.

– Jeg kan være streng, så jeg trodde hun ikke likte meg, sier hun.

De to kvinnene har kjent hverandre i mange år. Jawahir er Fathis tidligere svigerinne og tante til barna på ti og tolv år som bor hos faren.

– Det er min plikt å hjelpe, det er den somaliske kulturen, sier hun.

Hun nølte ikke da Fathi ba om hjelp, men hun var skeptisk. Måtte hun vise fram huset til barnevernet? Og ville de la henne hjelpe? En alenemor med en sønn på åtte år, og som ikke kjører bil?

– Somaliere sa at hvis barnevernet kommer hjem til meg, så tar de kanskje sønnen min. Men det trodde jeg ikke på, sier Jawahir.

Jawahir (t.v.) var aldri i tvil om å si ja til å bli fostermor og ta imot både mor og baby. De har bodd sammen siden april.

Fartein Rudjord

Ba henne flykte

To uker før Fathi gikk til Jawahir, formidlet assisterende barnevernsleder at hun ikke kunne ha ansvar for babyen alene. Therese Due, som hadde saken, var med i møtet og hadde grudd seg. Å fortelle en mor at hun ikke kan beholde barnet er en av de vanskeligste beskjedene å gi. De sa at de ville lete etter et offentlig hjem til babyen. De var tydelige på at de så for seg en plassering til barnet var 18 år, og forklarte det med at hun hadde vært psykisk syk i mange år og at det ville vare.

Fathi kjente redsel i magen. Somaliere sa at hun måtte dra til Somalia.

– Mange prøvde å presse, men jeg ville ikke flykte. Jeg sa nei, sier hun.

Hun grublet flere netter, så gikk hun til Jawahir.

Fathi (t.v.) har samtykket til at barnet er plassert i fosterhjem, og Jawahir har fått forklart hva det vil si å være et offentlig hjem. Det betyr tilsyn fire ganger i året, og at hun får fosterhjemsdekning og arbeidsgodtgjørelse.

Fartein Rudjord

Legen ble bekymret

Da fastlegen meldte bekymring til barnevernet høsten 2020, ba Therese om å få saken, selv om hun ikke jobber i teamet som følger opp bekymringsmeldinger. Hun kjente Fathi fra barnevernssaken med de to andre barna på ti og tolv år, som Fathi nå har samvær med hver helg.

Saken krevde all tiden hennes en periode. Hun hadde tverrfaglige møter med jordmor og behandlere i DPS (Distriktspsykiatrisk senter), drøftingsmøter med ledelsen, møter med Fathi, og samtaler med barnefars familie.

To uker før Fathi føder, går hun og familieveilederne Tina Johansen og Sahardid M. Salad på hjemmebesøk. De skal snakke om hva som vil skje etter fødselen. Flere slektninger er i stua, og dette blir møtet hvor alt snur. For i sofaen sitter også Jawahir.

– Hva! Skal du ta begge to? utbryter Therese.

Therese Due jobber i Skien barnevern og har besøkt Jawahir og Fathi flere ganger.

Fartein Rudjord

Tårer og munnbind

Det er midt i koronatiden og alle har munnbind. Men tårene og smilene blir umulig å skjule. Det de to kvinnene legger fram er troverdig. Jawahir vil lage plass i leiligheten, så Fathi kan få sove hele natten hver natt. Fathi skal beholde leiligheten hun har, hvor hun kan ha samvær med de to andre barna.

– Jeg ble veldig rørt av rausheten, sier Therese.

Men hun måtte også spørre seg: Kan dette gå?

Hun vet at helsetjenesten mener at mor klarer å være mor med god støtte, når hun ikke har symptomer. De har sagt at sykdommen er i perioder og at hun og nære personer kan kjenne igjen tegnene.

Til kvinnene sier hun: – Jeg tror vi kan få det til, det er en god løsning.

Hun forteller at det må drøftes med ledelsen. Men hun tror de vil få gehør: Barnevernslederen er åpen for nye smarte måter å jobbe på.

Samtidig er hun usikker, for det er flere dilemmaer de må gå gjennom.

– Vi vet at små barn påvirkes av foreldrenes psykiske helse, og jeg må innrømme at jeg har vært bekymra. Men jeg er blitt beroliget av at mor følges opp av et ambulant team og at det er mange som er med å støtte.

Endrer hvordan de tenker

– Jeg er så glad mamma, sier Fathi i et smil som åpner ansiktet.

Prinsen sitter i en maxi-cosi stol foran TV-en i stua. Fargerike tegneseriefigurer fyker over skjermen, gutten sparker glad med beina.

– Jeg er så glad mamma, sier Fathi.

Fartein Rudjord

Fire dager etter at kvinnene la fram planen, kunne Therese fortelle at barnevernet ville gå med på frivillig plassering. Samtidig startet godkjenningen av Jawahir som fostermor. Hun begynte på Pride-kurs for fosterforeldre.

Fathi var rolig i dagene hun ventet på svar.

– Dere gjorde god jobb, sier hun.

Therese mener løsningen de har klart å få til i denne saken endrer måten de tenker på i Skien barnevern.

– I nye saker vil vi finne ut om det er mulig å plassere barn og foreldre sammen, og om det er noen som kan ta imot. Om det er realistisk vet jeg ikke, men vi må i alle fall spørre!

Hun understreker at temaet kommer til å inngå i samtaler i familieråd, som de vil tilstrebe å holde i mange flere saker i Skien framover.

Hun får Adnan på fanget og skryter av at han er trygg og observant.

– Dere er med å inspirere oss som jobber i barnevernet og alle foreldre der ute som strever, sier hun til kvinnene.

Therese Due har videreutdanning i i emnet barnets beste og er stolt over hva Skien barnevern har fått til for baby Adnan.

Fartein Rudjord

– Hvorfor? Vi har så lite hus

På bordet bugner et fat med somalisk samosa. Fathi har vært oppe fra klokken sju. Mens Jawahir har stelt babyen, har hun – og mormoren til babyen som har kommet på besøk – vært på kjøkkenet.

– Hun hjelper meg å lage mat, sier Jawahir og smiler.

Kvinnene har snakket om hvordan de skal leve sammen og at de må ha samme regler for Adnan.

– Det er vanskelig noen ganger. Vi er forskjellige personer. Jeg liker å snakke. Det liker ikke hun, men vi er enige om hva som er best for Adnan. Og så er det en ting til, sier Jawahir mens latteren runger:

– Vi to liker ikke tur!

Jawahir tar babyen på armen og går for å legge ham. Grindsengen står inntil hennes seng, på rommet hvor åtteåringen også sover. Da hun fortalte sønnen om babyen og moren som skulle flytte inn, protesterte han: «Hvorfor må vi gjøre det? Vi har så lite hus!»

– Det er plikt. Når andre blir glad, blir også vi glad, svarte Jawahir.

Når Therese nå skal trekke seg ut av saken og andre tar over tilsyn, er hun trygg på at Adnan har fått et godt hjem. Hun er ikke redd for at det ikke skal vare. Da må de i så fall finne nye løsninger. Hun hjelper allerede nå familien med å søke etter en større kommunal bolig.

– De som er mest overrasket er somalierne i Skien, mener Jawahir.

De sier positive ting om barnevernet nå. De hadde ikke trodd på dette.

Kvinnene har valgt å møte Fontene og vise både navn og bilde, for å gjøre det kjent hvilken god hjelp de har fått.

Fartein Rudjord