Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

I en gårdsbygning ved Mjøsa har Helen Johansen skapt et sted hvor barn og foreldre som ikke bor sammen, kan oppleve noen timer med vanlig hverdag. Hun har jobbet i barnevernet i over 30 år og har lenge drømt om å skape et hjemmekoselig sted for samvær. Nå har hun fått med seg miljøarbeider Øyvind Dahl, og med næringsmidler fra Stange kommune og etableringsmidler fra Nav, har hun leid et gårdshus og åpnet samværsstedet Hemlata. På eiendommen er det lekestue, trampoline og fotballbane. Her er høns og en sandkasse med leker.

– Jeg har vært med på samvær på mange rare steder og har savna et sted som dette, sier Johansen.

Her kan barnevernstjenester bestille samvær. Barnevernspedagog Helen Johansen og miljøarbeider Øyvind Dahl tilbyr tilsyn og veiledning.

Anne Myklebust Odland

Da hun jobbet i ulike barnevernstjenester var hun med på samvær på McDonalds, lekeland og møterom.

Vaffeljern og bålpanne

– Hva er galt med et lekeland?

– Der blir ungene mer oppslukt av aktiviteten enn å være med foreldrene, de får ikke vært sammen. Men møterom er verst. Mange foreldre har syntes at det har vært leit. Det er jo heller ikke særlig barnevennlig!

Helen finner fram vaffeljernet og setter fram kopper og tallerkener på et lite kjøkkenbord. Skapene er fra gamle dager, og her er vedfyrt ovn. Ute på tunet står bålpanna. Et barn som var her på samvær, sa at det var som å være på hytte.

Det er viktig at familien kan lage mat sammen på samværsstedet, mener Helen Johansen.

Anne Myklebust Odland

– Men det viktigste er kanskje at familien kan lage mat sammen her. En mor som var her utbrøt «nå kan jeg lage varm mat og lære dem å lage mat fra hjemlandet», forteller hun.

– En gave til oss

Barnevernstjenestene bestiller samværssted når foreldre trenger å være et skjermet sted eller ha tilsyn, og når samværene ikke kan foregå i verken fosterfamilien eller foreldrenes hjem. 

Tove Høye i Ringsaker barnevernstjeneste, mener det ikke finnes nok steder å velge i.

– At Helen har starta opp i Innlandet er en kjempegave til oss. Det betyr mye å ha et sted i vår geografiske nærhet så barna ikke trenger å reise langt. Selve stedet appellerer også til å ha det hyggelig, sier Høye.

En stor sanshaug med leker er rett utenfor gårdsbygningen.

Anne Myklebust Odland

– Hvor viktig er stedet for hvordan samværet blir?

– Det kommer an på problematikken i familien. Noen får dårligere samvær om det legges opp til aktiviteter med mye forstyrrelser rundt og trenger at samværet skjer på et litt mer skjermet sted, sier hun.

Debatt: – Unyanserte fosterforeldre er ikke til hjelp for barna!

Skulle hatt oversikt

Det finnes ingen oversikt over samværssteder, og ansatte i barnevernstjenester sier de googler seg til steder å være. Noen kommuner disponerer egne hus eller leier lokaler, men hvis barnet bor i en annen kommune, må de ofte ringe rundt for å finne et sted. Flere påpeker at en regional oversikt over hva som er tilgjengelig ville gagnet de som skal planlegge samværene.

– Nå bruker vi alt fra velforeninger og underetasjer i kirker, og det er ikke ideelt. Lokalet bør ha noe mer enn bord og stoler, sier Merethe Løvstad i Sarpsborg barnevernstjeneste.

Merethe Løvstad er kontaktperson i barnevernstjenesten i Sarpsborg.

Privat

– Hva med samvær hjemme hos fosterfamilien?

– Det kommer helt an på saken. For noen barn er det viktig å ikke forbinde sin trygge base med dårlige erfaringer, mens det i andre saker kan være formildende at samværet foregår i fosterhjemmet fordi det gir trygghet for barna, sier Løvstad.

Flere har besøkt stedet

Gårdsbygningen på Hemlata har flere rom. Her kan barna gjøre lekser, og tilsynsførerne kan være i et annet rom.

– Det er mulig å få en ro over ting. Det er det vi ser for oss, forklarer Øyvind Dahl.

Han er miljøarbeider og skal jobbe på samværsstedet to ganger i uka. Han ser for seg at han både kan sitte sammen med familiene ved bordet, eller trekke seg unna.

– Vi ønsker å legge opp til en naturlig måte å være sammen, ikke at vi sitter i et hjørne for å observere, sier han.

På eiendommen er det lekestue, trampoline, og fotballbane. Her skal Helen Johansen og Øyvind Dahl ta imot barn og foreldre på samvær.

Anne Myklebust Odland

De vil hjelpe til for at samværet skal bli bra. De kan foreslå aktiviteter, eller bidra til hvordan avskjeden skjer. På et nylig samvær, fulgte Øyvind barna ut, mens Helen satt igjen ved kjøkkenbordet og snakket med mor.

– Foreldre står igjen alene, men vi har mulighet til å være her med dem etterpå. Det tror jeg er viktig, sier hun.

– Et sted på barnas premisser

Katrine Nygård Wolla, barnevernsleder i Stange, er enig i at stedet er viktig for hvordan samværet blir.

– Det viktigste er at man sørger for at samværene foregår på barnas premisser og at man kan få opplevelser sammen, sier Wolla.

Katrine Nygård Wolla er barnevernsleder i Stange kommune.

Privat

– Hva har ikke fungert?

– Møterom! Et kontor blir aldri bra fra et barns perspektiv. Det er blitt brukt der det er stor risiko for bortføring, eller hvor man trenger politibistand eller sikring, men dette bør man kunne få til på andre steder, sier hun.

Hun sier hun opplever velvilje fra politiet til å kunne gjøre dette på andre arenaer, hvis man har en god plan.

– Hva betyr det at samværsstedet driftes av barnevernsfaglig personell?

– Det vil avlaste oss. Utviklingen tilsier at det vil bli flere samvær med tanke på å jobbe for gjenforening. Vi har også en økt andel samvær som skal gjennomføres med tilsyn. Så dette vil kreve ressurser. Ofte ønsker vi at saksbehandler er med på samværene, men vi vurderer også fra sak til sak om andre kan bistå, sier Wolla.

– Samvær er lite regulert

Helen Johansen sier hun alltid har vært opptatt av å legge til rette for at foreldre kan være en ressurs, selv om barna ikke bor hjemme. Hun håper derfor å tilby veiledning og styrke dem i deres rolle.

Barnevernspedagog Helen Johansen og miljøarbeider Øyvind Dahl ved samværsstedet Hemlata i Stange kommune i Innlandet.

Anne Myklebust Odland

– Samvær har vært lite regulert, men det går tydelig fram i retningslinjene som har vært på høring at samvær har en egenverdi. Det er ikke bare et virkemiddel for gjenforening, sier hun.

Dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) handler om at det har vært for lite samvær i barnevernssaker. Johnsen har derfor tenkt at det er nå tiden er inne for å etablere og realisere dette samværsstedet.

– Er selve stedet en suksessfaktor for gode samvær?

– Stedet er viktig, men selvsagt er det andre ting også. Jeg tenker at tilsynspersonen ikke bare er en som skal kontrollere, men som kan være til hjelp når noen er usikre. Vi som driver stedet kan være med å møte de som kommer hit med respekt. Ingen ønsker å være en dårlig forelder, sier Johansen.

Helen Johansen ville lage et hjemmekoselig sted for samvær. Hun har vaffelrøre stående i kjøleskapet.

Anne Myklebust Odland