Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Barnehagene og barnevernet i kommunen må ha tettere kontakt. I dag var statsrådene Anniken Huitfeldt og Bård Vegar Solhjell på Gydas vei barnehage i Oslo for å fortelle hvordan det skal skje.

Barnehagene er de institusjonene som har mest kontakt med små barn. De kan ha mistanke om omsorgssvikt, men melder sjelden ifra om det. Dermed går barnevernet glipp av sjansen til tidlige hjelpetiltak. Sjansen øker for omsorgsovertakelse senere i livet. Men når barn blir 12 år før noe skjer, kan det være for sent, mener barne- og likestillingsminister Anniken Huitfedt.

– Hvordan skal dere få opp tallet på meldinger?

– Det barnehagene sier er at de vet ikke hva som skjer videre etter de kontakter barnevernet. Gjennom en lovendring (f.o.m. 1. juli, journ. anm.) plikter barnevernet nå å informere om hvordan de følger opp bekymringsmeldingene, sier Huitfedt.

Hun og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell presenterte i dag en veileder om lokalt samarbeid mellom barnevern og barnehager. Veilederen er laget etter et felles initiativ fra FO og Utdanningsforbundet.

– Jeg har inntrykk av at barnevernet lokalt har jobbet mye med åpenhet de siste årene slik at flere tør å ta kontakt. Barnevernet har fått mer tillit. Mange ansatte i barnehagene synes det er ubehagelig å fortelle foreldrene til barna at en sak er meldt. Men når de nå får en veileder, har de den å gjemme seg bak, sier Huitfeldt.

Nye jobbmuligheter

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell tror det lave antallet bekymringsmeldinger kommer av utrygghet og manglende kunnskap om hva barnevern er for noe. For å rette på det, skal han gå gjennom rammeplanen for førskolelærerutdanningen. Kontakt med barnevern skal inn i sterkere grad enn hva som er tilfelle.

– Det er også et mål å ha annen barnefaglig kompetanse enn førskolelærere ansatt i barnehagene. Barnevernpedagogene er en stor og naturlig gruppe å tenke på da, sier Solhjell.

Tanken er at de skal inn i faglige stillinger, ikke bare som assistenter.

– Jeg har inntrykk av at barnehagene har en positiv holdning til barnevernet, men at det ofte ligger en usikkerhet i bunn, sier Solhjell.

Ressursmangel

Fos 2.-nestleder Kjetil Ostling er glad veilederen har kommet og bygger på mange innspill fra FO og Utdanningsforbundet. Men han er realist.

– Det brenner i barnevernet, ressursmangel gjør at de ansatte har mer enn nok med å få unna saker. Informasjonsplikten til de som leverer bekymringsmelding er veldig bra for å skape kontakt og tillit. Men jeg ser at det noen steder kan komme i bakleksa når bemanningen så vidt strekker til.

For å lykkes med bedre kontakt mellom tjenestene, er det ikke nok med informasjonsmøter på ledernivå. En må ha faste kontaktpersoner og møtesteder, skal det komme flere meldinger fra barnehagene, tror Ostling.

Anniken Huitfeldt tror kommunene vil følge opp.

– Har dere i departementet noen innvirkning på hvordan kommunene faktisk skal gi barnevernet ressurser til å følge opp barnehager og skoler?

– Ja, gjennom hvilke lover de må følge. Og lovverket rundt barn har blitt bedre. Vi vil samarbeide med kommunene om organisering av barnevernet, sier Huitfeldt.