Mia Paulsen

Uenigheten handler om hvor barnet skal plasseres, og kjennskap og vennskap til den biologiske familien kan ha bidratt til at ordføreren grep inn i barnevernets beslutninger. Barnevernlederen fikk status som vitne da barnevernsaken kom opp i lagmannsretten, mens ordføreren førte ordet på vegne av kommunen og argumenterte mot barnevernets anke. Men saken gikk videre til Høyesterett, som mener behandlingen i lagmannsretten var ugyldig fordi retten behandlet saken på feil måte. Høyesterett sier at ordføreren riktignok er kommunens stedfortreder. Men han er rettslig forpliktet til å effektuere saker som blir besluttet av det ”kompetente organ”, som i dette tilfellet er barnevernet.

Delegerte etter råd fra KS

Rett etter høyesterettsdommen sa ordføreren at han ikke kom til å rette seg etter den. Barnevernets advokat vurderte å anmelde ordføreren for tjenesteforsømmelse. Nå er imidlertid saken formelt løst. Barnevernleder Annlaug Maridal forteller til Fontene at ordføreren etter råd fra KS-advokater nå har gått med på å bringe saken videre. – Jeg har ankekompetansen, ordføreren har nå sagt han skal effektuere anken på vegne av meg som barnevernleder. Vi har anket saken på nytt fordi vi mener at tingretten ikke har kompetanse til å bestemme hvor barnet skal plasseres, sier hun.

Hemmelig adresse

Sakens kjerne er et norsk/samisk barn på vel 2 år som er plassert av barnevernet. Barnets samiske slektninger ønsket å være fosterhjem, men etter signaler fra fylkesnemnda og faglige vurderinger i barnevernet valgte barnevernet å plassere barnet på sperret adresse. Sameradioen og lokale medier har reist tvil om barnets samiske identitet ble ivaretatt. Foreldrene anket fylkesnemndas vedtak til tingretten, hvor de fikk medhold i at barnet måtte tilbakeføres til nære slektninger med samisk språk og identitet. Barnevernet anket denne avgjørelsen. – Det er barnevernet som, etter føringer fra fylkesnemnda, skal avgjøre hvor barnet skal bo. Det skjer kanskje hvert 50. år at vi plasserer et barn på sperret adresse. Det skal svært mye til for å gjøre det slik, og vi gjør ikke dette for å skade, men fordi vi har gode grunner til det, sier Annlaug Maridal.

Barnets beste må komme først

Barnevernlederen understreker at det alltid er barnets beste som skal komme først, og at det prinsippet må gjelde uansett om barnet er samisk eller norsk. En lavere standard for samiske enn for norske barn er utenkelig, understreker hun. – For øvrig er vi alle samer her på kontoret. Hensyn til kulturbakgrunn er ikke viktigere enn barnets beste, og dessuten er det ingen som vet hvor barnet er plassert. For alt de vet er barnet kanskje i en samisk familie. Samer finnes også andre steder enn i Kautokeino og Karasjok, og det blir helt feil å gjøre samesak ut av dette, understreker hun.

Maridal forteller at barnevernet har som hovedprinsipp at samiske barn skal plasseres i fosterhjem hos samiske familier, ofte hos slektninger. Men fosterfamilier vokser ikke på trær. Og i noen tilfeller er slektsplasseringer ikke tilrådelig. – Slektsplasseringer kan være vanskelige å takle, og det kan være vanskelig å sette grenser for biologiske foreldre og deres innblanding i den daglige omsorgen.

Bør ikke flyttes

Barnet har nå vært i samme fosterhjem i 1 ½ år, og barnevernlederen mener alvorlige tilknytningsproblemer kan bli konsekvensen for barnet hvis det flyttes nå. Annlaug Maridal mener også at det er mange måter å støtte den samiske identiteten på uten at barnet må flyttes. Den uvanlige konflikten med ordføreren har ikke gjort barnevernlederen usikker. Hun sier hun står på faglig trygg grunn og ikke er i tvil om sine vurderinger, og at hun har et godt forhold til ordføreren. Men det har selvsagt ikke vært morsomt å få de faglige vurderingene overprøvd av ham. – Ordføreren bør ikke legge seg opp i barnevernets arbeid. Det ville jo vært svært enkelt for ham om han bare hadde henvist til meg i stedet for å møte opp i retten og gå imot sitt eget barnevern, sier hun.