Vibeke Liane/Fontene-Embla

Et tak på syv ganger folketrygdens grunnbeløp (440 000 kr) er en urettferdig ordning og skaper press på tjenestepensjonsordningene. Symmetrien mellom inn- og utbetaling svekkes. Svært mange vil betale inn til en ordning de ikke får igjen for. På sikt vil dette svekke legitimiteten til hele ordningen. Dette er ille for alle. Når besteårsreglen fjernes, og alle inntektsår skal telle er det uverdig og kunnskapsfiendtlig for kunnskapsnasjonen Norge at ikke dette kompenseres med opptjening av pensjonspoeng under studier. Regjeringens påstand om at dette er en fleksibel pensjonsordning er heller ikke reell, sier leder i Akademikerne Christl Kvam i en pressemelding.

Regjeringen legger frem et regnestykke med innsparing på 20 prosent, samtidig som de argumenterer med at alle skal få mer.

–Regnestykker kan alltid gå opp, men det avhenger av hvilke forutsetninger man legger inn. Man lever ikke av regnestykker, men det man faktisk får igjen i pensjon. Begrunnelsen for besteårsreglen var å kompensere for utdanning og omsorg. Regjeringen har laget en pensjonsmelding som kun tar hensyn til omsorgsoppgaver, men ikke til utdanning. Dette i en tid hvor stadig større andel av befolkningen tar høyere utdanning og hvor vi alle er smertelig klar over at kunnskap skaper grunnlag for den fremtidige velferdsveksten, fortsetter Christl Kvam.

De med lang utdanning vil ikke ha samme mulighet som andre arbeidstakere til å kunne gå av med pensjon ved fylte 62 år. Langtidsutdannede vil med denne ordningen måtte stå i arbeid til rett opp under fylte 70 år for å få full opptjening av pensjon. Vi skal betale trygdeavgift ubegrenset av all inntekt, men får bare pensjon på inntekt opp til 7G. 500 000 arbeidstakere vil med dette stange i pensjonstaket og få svært lav pensjon i forhold til inntekten sin. Samtidig har regjeringen strammet inn på muligheten til å etablere individuell pensjonssparing gjennom fjerning av IPA/og livrente.