Mia Paulsen

Finnmark fikk sitt første barnehjem så seint som i 1913. I løpet av de neste femti åra ble det til ti, og alle var eid og drevet av kristne organisasjoner. Mange av plasseringene hang sammen med nød og fattigdom. Journalist Ingjerd Telle har møtt mange av de finnmarkske barna som kom på barnehjem. Det er sterk lesning. I perioder var pengemangelen prekær, og det kunne gå ut over den daglige matrasjon både for barn og voksne. De ansatte hadde lav lønn. For flere av dem var jobben et sterkt kall, og enkelte blir framhevet for sitt varme og kjærlige vesen. Men alle tidligere barnehjemsbarn som ble intervjuet hadde opplevd mye vondt på barnehjemmene. Nesten alle barna forteller om tvungen evangelisering. Bønnemøter og andakter var obligatorisk. På Vårsol barnehjem fikk barna høre første del av ønskekonserten, men radioen ble slått av da de verdslige sangene stod på programmet.Det vanket korporlig avstraffelse i pakt med tidens pedagogikk. I tillegg opplevde flere av barna overgrep av voldelig og seksuell art som de fortsatt strever med ettervirkningene av. Her er mange personlige oppveksthistorier utenom det vanlige.Historier om barnevernsbarn fra Finnmark var blant årsakene til de etterhvert omfattende granskingene av barnevernets institusjoner i Norge. Her kan du lese både om barnas egne opplevelser og om rammevilkårene for driften av barnehjemmene. Det setter historiene inn i perspektiv og gir en mer allmenn tilnærming til stoffet.