Usikkert for voldsutsatte
For halvannet år siden kom en lov som skulle garantere hjelp til voldsutsatte. Nå ofres krisesentrene i kommunebudsjettene, erfarer Tove Smaadahl, leder i Krisesentersekretariatet.
– Flere sentre må bake kaker og holde kakelotteri for å sørge for at alle voldsutsatte skal få det tilbudet de har krav på, sier Smaadahl.
For selv om kommunen har ansvaret, er midlene som bevilges ikke øremerkede.
Ikke alle kommuner er like opptatt av kvinnespørsmål. Bare 32 har laget handlingsplaner om vold mot kvinner og barn. Det er uvisst hvor de blir av. Smaadahl mistenker at de havner i en skuff.
Tar dobbel pris
Små krisesentre blir lagt ned på grunn av stramme kommunebudsjetter, slår Smaadahl fast.
Hun mener det er uheldig når det er svært langt til nærmeste senter. Kvinner og barn skal ha mulighet til å fortsette med sine daglige aktiviteter som skole og jobb.
Loven slår fast at det skal være fritt valg av krisesenter. Slik er det ikke i praksis, ifølge Smaadahl.
Hun minner også om at ikke alle har en kommunetilhørighet.
– Særlig utsatte blir ofrene for menneskehandel. De har også krav på å få hjelp. Men i mange tilfeller har de ingen reell muligheter. Når det er betalingsordninger på krisesentrene, har de ofte ikke sjansen til å benytte tilbudet, fastslår Smaadahl.
Krisesentrene har anledning til å kreve inn selvkost for mat, men ikke mer. Likevel er det noen sentre som legger seg på det dobbelte av hva maten koster på grunn av stramme budsjetter.
Kneblet
På grunn av ressurssituasjonen ser endel kommuner seg nødt til å kreve at krisesentre dropper medlemsavgiften til paraplyorganisasjonen. Da forsvinner også organisasjonen som talerør for brukerne.
– På denne måten har loven kneblet de krisesentrene som driver kommunalt, hevder Smaadahl.
Ifølge Smaadahl må de være lojale mot ledergruppa i kommunen og gå tjenestevei. Loven legger opp til et organisert tilbud om hjelp. Men mange steder er det ikke på plass. Kompetansen om vold i hjelpeapparatet er fortsatt mangelfull. Dermed blir hjelpen ofte personavhengig og tilfeldig, avslutter Smaadahl.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim