Eirik Dahl Viggen, Fontene

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Opptil 80-90 år er de som tar kontakt med Prosjekt Oppreisning (PROPP) for å fortelle om overgrepene begått mot dem i fosterhjem og barnehjem. Siden 2007 har PROPP bistått kommunene som tar oppgjør med sine egne mørke barnevernkapitler, og søkerne. Østfold-kommunene har felles søknadsfrist 1. februar 2012, mens Tromsø åpner for søkere fra 30. september.

– Oppreisningsordningen er først og fremst moralsk. Målet er å få til en prosess hvor søkeren føler seg oppreist når den er over, sier prosjektleder i PROPP, Kai Stene.

Ordningen gjelder de som var under barnevernets omsorg fram til 1993. Mange potensielle søkere er trolig i kontakt med behandlere i psykiatri, rusomsorg og Nav. PROPP håper ansatte kan tipse dem om ordningen.

Hundrevis søker

I dag bor over 70 % av landets befolkning i en kommune som har etablert en oppreisningsordning. Sekretariatet for ordningene i Vestfold hadde ved fristen sist januar mottatt 304 søknader. Østfold, som ennå har et halvt år igjen av søknadsperioden, har fått inn 311 søknader.

– Hvordan skal vi unngå at dagens barnevernsbarn trenger å søke oppreisning om 20-30 år?

– Det er nok utopisk å tro på en nullforekomst av overgrep i barnevernet. Vi kan ikke endre menneskenaturen på bare noen få generasjoner. Men sammen kan vi bruke den kunnskapen som nå samles inn for å forebygge at disse tingene skjer igjen, sier Stene.

Viktig å dokumentere

Prosjektet har avdekket straffbare forhold som kunne ført til lange fengselsstraffer dersom sakene ikke var foreldet. Pengesummene som utbetales varierer fra 200 000 til 725 000 kroner. Det har aldri vært ment som en kompensasjon for påført skade. Men en pengesum kan være med og understreke at oppreisningen er oppriktig ment fra kommunens side, ifølge Kai Stene.

Det å få historien sin dokumentert og tatt vare på for ettertiden er en viktig motivasjonsfaktor for søkerne. Materialet kan åpnes for forskning, men det krever kildenes samtykke.

Vekker traumer

– Å fortelle er en svært stor påkjenning. De må dykke ned i noe de kanskje aldri har snakket om, selv mange tiår etter det skjedde. Jo klarere vi får dem til å huske, jo større grunnlag har vi for å fremme saken deres, sier sekretariatsleder i Vestfold, Lisbeth Brekke.

Sosialarbeidere, psykologer og jurister sikrer søkerne profesjonell oppfølging.

– Oppreisningen er ikke minst en mulighet for kommunene til å beklage og sende et unnskyldningsbrev, sier sekretariatsleder i Østfold, Ottar Hval Blekken.