Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

I valgkampen ble vi igjen vitne til at Arbeidepartiet aktivt gikk inn for å presentere seg som strenge i asylpolitikken. Og i skrivende stund avsluttes en høringsrunde om å ytterligere innskrenke asylsøkeres menneskerettigheter mens de venter på avgjørelse om asyl. Departementet vil at asylmottak og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere skal videreformidle opplysninger om beboerne som hittil har vært omfattet av taushetsplikten.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker at de ansatte på mottakene skal informere utlendingsmyndighetene om for eksempel hvilke(t) språk beboeren snakker, hvem han/hun omgås, om de er på samme alder og eventuelt fra samme land. De ansatte skal også kunne henvende seg til utlendingsmyndigheten på eget initiativ med slike opplysninger.

Organisering av mottak og omsorgssentre varierer. Noen har privat, andre kommunal driftsoperatør. Kommunale driftsoperatører må følge forvaltningslovens bestemmelser, som også omfatter taushetsplikt. I de private mottakene og sentrene gjelder ikke forvaltningsloven. Der har de også taushetsplikt, men det er gjort noen unntak fra den. Departementet ønsker å «harmonisere» regelverkene på minste felles multiplum. Justisdepartementet applauderer forslaget.

Det legges med andre ord opp til organisert angiveri. De som skal støtte og hjelpe asylsøkere i den vanskelige ventefasen skal samtidig stille seg til disposisjon for kontrollørene med tanke på å finne ut om det er grunnlag for å avvise asylsøkeren. Opplysninger som kan dukke opp i uformelle sammenhenger i det som midlertidig er asylsøkerens hjem, kan noteres ned og oversendes utlendingsmyndigheten uten at den det gjelder vet om det. Også når det gjelder barn som er her uten foreldrene sine.

Disse opplysningene kan så bli brukt av utlendingsmyndigheten når de skal fatte sin beslutning. Men myndighetene forplikter seg ikke til å innkalle asylsøkeren og konfrontere vedkommende med eventuelle nye opplysninger.

Flere høringsinstanser mener forslagene er i strid med viktige menneskerettighetskonvensjoner.

Både FO og Barneombudet er blant de som er sterkt kritiske til forslaget, og særlig den delen som gjelder barna. De påpeker blant annet at ansatte med en slik dobbeltrolle vil få problemer med tillitsforholdet til beboerne. Det vil også gjøre det vanskelig å gi beboerne den hjelpen de skal ha.

I omsorgssentrene skal de ansatte fungere som foreldre. Hvordan kan foreldre fungere som angivere for sine barn?

Som FO skriver: «Det er ikke sosial- og helsefaglig personale sin oppgave å sørge for behandling av beboernes søknad.» Nei, la utlendingsmyndigheten klare dette uten helse- og sosialarbeidernes hjelp.

Da George Orwell i 1948 skrev på boka 1984, fortonte historien seg som sterkt pessimistisk og utslag av en paranoid og overdreven fantasi: Et framtidssamfunn hvor myndighetene mer eller mindre tar patent på informasjon på vegne av sine innbyggere, og skruppelløst manipulerer den for egne formål. Hvor dine bevegelser registreres mange ganger i døgnet, og borgernes rett til privatliv har mistet sin verdi og krenkes ustanselig. I slike samfunn er angiveri en sentral verdi.

Orwell bruker sterke bilder. Romanen hans er likevel en nyttig advarsel mot å gå på tvers av sentrale menneskerettighetsprinsipper. Det fører lett til differensierte rettigheter – altså diskriminering hvor noen menneskers rettigheter har mer verdi enn andre.