Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

– Laila Aamodt levendegjør idealene i sosialt arbeid på en måte som forplikter oss alle, sa FO-leder Rigmor Hogstad da hun overrakte prisen på et FO-arrangement i Folkets hus i formiddag.

Utfordrer faget

Aamodt ble født i 1943, var ferdig utdannet sosionom i 1970, og har i alle år siden jobbet med utsatte barn og unge. Hun ble seinere klinisk sosionom og tok hovedfag i sosialt arbeid.

Hun har skrevet artikler og bøker der hun utfordrer grunnlagstenkningen i sosialt arbeid.

Aamodt problematiserer hjelperollen og maktrelasjonene i hjelpeapparatet. Hun er kritisk til begreper som omsorg og støtte, fordi de, ifølge henne, utelukker likeverd og opprettholder et sosialt hierarki.

Særegne evner

Gjennom forskning, undervisning og veiledning har Aamodt utviklet faget og bidratt til kompetanseheving, heter det i FOs begrunnelse for årets pris. Det er den femte i rekken.

– Laila Aamodt har en helt særegen evne til å få fram ressursene i mennesker rundt seg. Det er derfor mange kolleger stusser over hva de faktisk har fått til sammen med Laila, sa Hogstad.

– Forandrer verden

FO-lederen trakk også fram Aamodts særlige evne til å se og lytte til mennesker som ikke er vant til å bli sett og hørt. Og hedret henne for å ha brukt utestemme når hun som sosialarbeider har støtt på urettferdighet.

– I skrift og tale insisterer Laila på menneskeverdet. Sånn er Laila, og sånn forandrer hun verden, sa en rørt Hogstad. Og delte ut reisestipend på 40 000 kroner, diplom og FO-glass til en overveldet og bekymret prisvinner.

– Spesialisert og fragmentert

Aamodt er bekymret: For faget, for politikernes unnfallenhet, for vår manglende solidaritet og for sosionomens røst.

Men først og fremst for utsatte barn og unge. De lever i familier med sammensatte og kompliserte problemer, men de møtes av et spesialisert og fragmentert hjelpeapparat, mener Aamodt.

Det er vel og bra å gi kognitiv behandling til et barn med angst, men hjelpeapparatet må også se koblingen til mors psykiske lidelser, som kanskje igjen henger sammen med fattigdom, påpeker Aamodt.

Underforbruk

De såkalte barnevernsbarna er ekstra utsatt for psykisk sykdom. Likevel er de underforbrukere av barne- og ungdomspsykiatrien, påpeker Aamodt.

Hun mener sosialarbeiderne har vært for dårlige til å fremme faget sitt innenfor psykisk helsevern. Dermed har fokuset på barnet i en kontekst blitt fordrevet til fordel for individperspektiver og manualbaserte metoder.

– Vi har latt oss inspirere, og kanskje aller mest imponere, av psykologer. Men vi har ikke dyrket og framhevet vår egen særskilte kompetanse, beklager Aamodt.

– Hvor har det blitt av oss?

Sosialarbeidere er også for dårlige til å heve stemmen i offentligheten, mener prisvinneren. Den nyslåtte pensjonisten intervjuer for tiden pionerene i sosialt arbeid. Og blir slått over kontrasten mellom deres samfunnsbevissthet og dagens stillhet.

– Hvor har det blitt av oss? Det er som om vi er radert ut sammen med ordet sosial, sa Aamodt.

Og avsluttet med det hun mener er det beste rådet en sosialarbeider kan få. Det kommer fra en mor i et av mange prosjekter Aamodt har vært involvert i:

– Hun sa: Hør på meg. Hør hva jeg sier. Det synes jeg er verdt å ta med seg i en tid der vi angivelig er så brukerorienterte.