JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Drapet på Nav-ansatt i Bergen:

Faren for vold og trusler er fem ganger høyere i Nav enn i arbeidslivet ellers

– Vold og trusler mot helse- og sosialarbeidere må forebygges systematisk. Ellers risikerer vi at velferdsstatens tjenester ikke klarer å rekruttere og beholde arbeidskraften, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.
– Dette er det tredje drapet i sosialtjenestene. Først på Veitvet på 90-tallet og så på Grorud for åtte år siden. Etter at skaden har skjedd, blir det ramme alvor. Men så står man ikke løpet ut for å få fulgt opp ordentlig, sier FO-leder Mimmi Kvisvik etter at en Nav-ansatt ble drept på jobb mandag.

– Dette er det tredje drapet i sosialtjenestene. Først på Veitvet på 90-tallet og så på Grorud for åtte år siden. Etter at skaden har skjedd, blir det ramme alvor. Men så står man ikke løpet ut for å få fulgt opp ordentlig, sier FO-leder Mimmi Kvisvik etter at en Nav-ansatt ble drept på jobb mandag.

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Mandag døde en Nav-ansatt etter knivstikking på Nav Årstad i Bergen. For åtte år siden skjedde en lignende hendelse da en saksbehandler på Nav Grorud også ble drept på jobb. Den gangen kom lederen i Fellesorganisasjonen (FO), Mimmi Kvisvik, med en rekke krav for å unngå at det samme skjer igjen. Mandag skjedde det likevel. Er det blitt gjort noe som helst siden den gang?

LES MER: FOs hovedtillitsvalgt i Bergen om knivstikkingen på Nav-kontoret: – Det har vært en veldig tung dag

– Ble ikke fulgt opp

I 2017 kom det en forskrift som tydeliggjør hva arbeidsgiver skal gjøre når det er fare for å bli utsatt for vold og trusler om vold på jobb. I forbindelse med forskriftsbestemmelsene sa FO at det blant annet må bli forbudt med alenearbeid der risikoen er for stor. Og så må vold og trusler defineres som yrkesrelatert skade.

– Forskriften kom på plass, men blir ikke fulgt opp godt nok. Derfor må vi holde trykket oppe på det arbeidet Arbeidstilsynet har starta på, men ikke er i mål på, sier Kvisvik.

Arbeidet med å sikre de ansatte på jobb, er ikke blitt fulgt opp godt nok. – Derfor må vi nå holde trykket oppe, sier FO-lederen.

Arbeidet med å sikre de ansatte på jobb, er ikke blitt fulgt opp godt nok. – Derfor må vi nå holde trykket oppe, sier FO-lederen.

Hanna Skotheim

Bekymret

FO var i gang med å følge opp arbeidet overfor Arbeidstilsynet, men det ble prioritert bort under koronapandemien.

– Det bekymret og bekymrer oss. Det kunne blitt prioritert ekstra bevilgninger til pandemien slik at Arbeidstilsynet fikk mulighet til å fortsatt prioritere oppfølgingen av denne alvorlige arbeidsmiljøutfordringen.

I en epost til Fontene Arbeids- og sosialdepartementet om at Arbeidstilsynet fikk 50 millioner kroner ekstra til arbeidet med smittevern og til oppfølging av godkjenningsordningen for innkvarteringssteder»

«Siden 2014 har regjeringen styrket Arbeidstilsynet med 120 millioner kroner i varig styrking. 42 av disse millionene kom i 2021. Det har regjeringen gjort nettopp for at Arbeidstilsynet skal ha styrke til å jobbe for et seriøst og sikkert arbeidsliv i Norge», skriver seniorrådgiver i Arbeids- og sosialdepartemenetet, Håvard Kleppa.

LES MER: Anette: – Vi må passe på at ikke vold og trusler blir den nye normalen på arbeidsplassen

For dårlig bemanning og organisering

Mimmi Kvisvik var særlig bekymret fordi hun visste at oppfølgingen knyttet til vold og trusler på jobb ikke var på plass.

Det fikk forbundet nemlig bekreftet i en Fafo-rapport fra 2019 som så på vold og trusler om vold blant FO sine medlemmer.

Der kom det fram at nesten halvparten har vært utsatt for vold og/eller trusler i løpet av de 12 siste månedene. Av de som jobbet på Nav, var det 37 prosent som hadde vært utsatt for vold eller trusler selv og 69 prosent som hadde kollegaer som hadde blitt utsatt for det de siste 12 månedene.

– Undersøkelsen viser at det er fem ganger så større sjanse for å bli utsatt for vold og trusler i den kommunale delen av Nav enn i arbeidslivet for øvrig som ligger på 7,1 prosent. Lav bemanning og organiseringen i arbeidslivet har noe av skylda for det, mener våre medlemmer, sier FO-lederen.

Nå vil Kvisvik at den nye regjeringen tar grep, og at de ser spesifikt på hva som må gjøre med Nav.

– Det må systematisk forebygges og jobbes med en satsing mot vold og trusler overfor helse- og sosialarbeidere. Ellers vil vi risikere at velferdsstatens tjenester ikke klarer å rekruttere og beholde arbeidskraften og at tjenestene ikke kan opprettholdes forsvarlig.

LES MER: Ingen skal måtte tåle å frykte for livet mens de gjør jobben sin

For farlig

– Frykter du at gårsdagens hendelser gjør at folk ikke vil jobbe i Nav?

– Etter drapet på Nav Grorud var det mange av de yngste som sa at foreldrene deres ikke ville at de skulle fortsette å jobbe på Nav-kontor. At det var for farlig. Både ansatte og pårørende blir engstelige. Derfor er vi nødt til å forsterke arbeidet og revitalisere den jobben som ble gjort etter drapet ved Nav Grorud.

– Den gangen etterlyste du et tettere samarbeid mellom Nav og psykisk helsevern. Vil du si det samme nå?

– Det må utvikles et tettere samarbeid innad i Nav og mellom Nav og andre velferdstjenester. Alle velferdstjenester føler seg så presset etter betydelige kutt og en økning i oppgavemengde. Det fører til at du som ansatt blir stående i en skvis mellom kravene fra overordnet myndighet og brukerne som trenger hjelp.

– Må ta det på ramme alvor

– Måtte det et drap til for at dere skulle begynne å jobbe med dette igjen?

– Vi jobber med dette kontinuerlig vi, seinest i forbindelse med kutt i Arbeidstilsynets oppfølging av dette tidligere i år, svarer Kvisvik og fortsetter:

– Dette er det tredje drapet i sosialtjenestene. Først på Veitvet på 90-tallet og så på Grorud for åtte år siden. Etter at skaden har skjedd, blir det ramme alvor. Men så står man ikke løpet ut for å få fulgt opp ordentlig. Dette er en typisk oppgave for et systematisert trepartssamarbeid som man ikke må gi seg på.

– Mandag skrev Fontenes redaktør, Solfrid Rød, at hendelsen ved Nav Årstad «er en påminnelse om hvor farlig det er å jobbe i velferdsstatens førstelinje». Er du enig?

– Det er en bekreftelse på hvor farlig det er. Vi må sammen ta dette på ramme alvor. Vi kan ikke bare konsentrere oss om å forebygge vold og trusler. Vi må ta innover oss alle delene i forskriftsbestemmelsen. Og når det gjelder Nav har vi bedt om en helhetlig gjennomgang, svarer Kvisvik.

Arbeidsgiver må risikovurdere

Hun viser særlig til de nye bestemmelsene som trådte i kraft i 2017. Bestemmelsene sier noe om hva arbeidsgiver skal gjøre, nemlig å kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trusler om vold. En slik risikovurdering skal særlig ta hensyn til:

• arbeidets organisering og tilrettelegging

• hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstaker kan bli utsatt for vold og trussel om vold

• alenearbeid

• arbeidstidens plassering og organisering

• bemanning

• kompetanse

• utforming av arbeidslokalene og tekniske løsninger

• effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak

Kartleggingen skal deretter følges opp med opplæring, informasjon og handlingsplaner for å sikre endring der det forekommer risiko, opplyser forbundslederen.

Arbeidsgiver skal:

• kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trussel om vold.

• gi nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold- og trusselsituasjoner, samt i bruk av eventuelt sikkerhetsutstyr.

• sørge for at det gis nødvendig informasjon om risikofaktorer knyttet til vold og trussel om vold.

• sette i gang tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner.

• gis informasjon om rutiner for varsling og rapportering av vold og trussel om vold.

• iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen.

• sørge for at arbeidstaker som er utsatt for vold og trussel om vold får nødvendig oppfølging, både med hensyn til den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.

(Kilde: Arbeidstilsynets forskrift om utførelse av arbeid)

Arbeidsgiver skal:

• kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trussel om vold.

• gi nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold- og trusselsituasjoner, samt i bruk av eventuelt sikkerhetsutstyr.

• sørge for at det gis nødvendig informasjon om risikofaktorer knyttet til vold og trussel om vold.

• sette i gang tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner.

• gis informasjon om rutiner for varsling og rapportering av vold og trussel om vold.

• iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen.

• sørge for at arbeidstaker som er utsatt for vold og trussel om vold får nødvendig oppfølging, både med hensyn til den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.

(Kilde: Arbeidstilsynets forskrift om utførelse av arbeid)