Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Den opprinnelige rusreformen var et godt utgangspunkt for å slutte med noe jeg mener man har funnet ut at var til skade for folk.

Det sier vernepleier Stine Marit Sundsbø Hollerud, om at Solberg-regjeringens rusreform ble stemt ned. Hun jobber i Uteseksjonen i Oslo, men uttaler seg i denne saken som vernepleier.

Hanna Skotheim

Ingen rusreform – enda

Rusreformen har vært på manges lepper i flere år nå, og debatten har fortsatt over sommeren. Under Arendalsuka som startet mandag er reformen nok en gang gjenstand for debatt.

Det var for ett år siden at Solberg-regjeringen la fram den mye omtalte reformen. Selv om den ble nedstemt, har Støre-regjeringen varslet reform på rusfeltet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har også sagt at de ønsker seg en delvis avkriminalisering, nemlig at det ikke skal være straffbart for tunge rusavhengige, men at unge fortsatt skulle kunne bli straffet.

Flere sosialarbeidere Fontene har snakket med er frustrert over at reformen ikke har kommet på plass, og mange av dem ønsker seg en avkriminalisering. Alle rundene med rusreformen har også gjort det uklart for politiet hva de kan og ikke kan gjøre. Det ble ikke noe mindre uklart da tre høyesterettsdommer ble avsagt i april. Ifølge dommene skal ikke rusavhengige straffes for å oppbevare mindre mengder narkotika til eget bruk. Dette er blitt presisert av riksadvokaten.

LES MER OM RUSREFORMEN: – Tenk hvis vi bommer! Jeg her redd mange flere unge vil utvikle rusproblemer, sier sosionom om rusreformen

Ingen oppmykning

Presiseringen av gjeldende retningslinjer har vært gjenstand for debatt i sommer. Noen har omtalt retningslinjene som nye, mens andre har problematisert at de er mer liberale enn rusreformen la opp til.

Vernepleier Otto Stormyr sier til Fontene at Riksadvokaten har understreket hva som er ulovlig: Nemlig å kle en ungdom naken for å sjekke kroppens hulrom, sjekke ungdommens mobiltelefon og ransake ungdommens hjem bare fordi de mistenker bruk av rusmidler.

– Dette er noe politiet aldri har hatt lov til å gjøre, men som de har gjort likevel, sier Stormyr.

Otto Stormy er utdannet vernepleier og har jobbet i flere år med ungdom og rus.

Privat

Han mener presiseringen riksadvokaten har kommet med på ingen måte er en oppmykning.

– Bruk og besittelse av rusmidler er på ingen måte avkriminalisert. Det er fortsatt ulovlig. Blir ungdommen tatt for bruk, vil rusmidlene beslaglegges og ungdommen vil bli anmeldt akkurat som før. Forskjellen er bare at det stopper der.

Stormyr er blant dem som mener en avkriminalisering ville gjort at flere ungdom hadde våget å snakke om egen rusbruk og viser til egne erfaringer. Han har nemlig selv vært en ungdom med rusproblemer. Redningen ble voksne som hjalp ham å forstå hvorfor rus fungerte som løsningen på problemene hans.

LES MER OM RUSREFORMEN– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform

– Trist

Stormyr husker godt episodene med politiet.

– Når politiet kommer på skolen sånn at alle ser det, tar deg med til politistasjonen, kler av deg klærne og kikker oppi rumpa di, trekkes du ikke akkurat inn mot samfunnet. Den oppførselen har ingen positiv effekt, sier Stormyr.

Vernepleieren synes det var trist at rusreformen ble nedstemt, men han har likevel troa på at en avkriminalisering for alle vil komme etter hvert.

– Jeg skjønner at det er vanskelig. Å se at liv går tapt på grunn av narkotika og de triste og unge skjebnene. Men når folk får mer kunnskap og ser hva dette handler om, tror jeg vi kommer i mål.

– Må tørre å si ifra

Heidi Hansen, erfaringskonsulent og ansatt ved Prindsens mottakssenter i Oslo, synes også det er synd at det tar så lang tid med reformen.

– Jeg er mest lei meg for at ungdommen må oppleve å bli straffet fordi de har det vanskelig. De fleste som prøver illegale rusmidler, får ingen problemer. De vi må tørre å snakke om, er den gruppen som opplever at rusen gir de en timeout, sier Hansen til Fontene.

Heidi Hansen er godt kjent med rusfeltet og har selv opplevd at hennes egentlige utfordringer ble satt til siden fordi hun ruset seg.

Hanna Skotheim

Det er fortsatt sånn at de såkalte rekreasjonsbrukerne, narkotikabrukere som ikke blir sett på som rusavhengige og som for eksempel tar seg en joint nå og da, kan straffes. Heidi skulle ønske at flere satt seg ned og snakket åpent om rus, hva rus er og hva den gir.

– Akkurat som vi behandler spiseforstyrrelser, selvskading eller annet som tar fokuset vekk fra vanskelige ting. Når rusmidler blir så tabu og skamfullt som jeg opplever at det er nå, blir det vanskelig. Jeg opplever ikke at alkohol får samme reaksjoner.

Hansen understreker hvor viktig det er med et hjelpeapparat som vil lytte og forstå. Som ikke setter deg i bås og tar fokuset vekk fra det utfordringene dine faktisk handler om.

Hun snakker av egen erfaring fra hun selv var ungdom på en barnevernsinstitusjon. For å håndtere livet, tydde hun til rus. Først da hun var 30 år, fikk hun medisiner for ADHD. Det fikk hun først da hun sluttet å ruse seg.

Likt for alle

Støre-regjeringen skal nå utrede hvordan eller hvorvidt det kan gis straffefritak bare for personer med rusproblemer og ikke for alle rusbrukere.

Stine Marit Sundsbø Hollerud i Uteseksjonen i Oslo mener en oppmykning uten at reglene gjelder for alle, kan være mer skadelig.

– Det er mange der ute som får stor skade av å bli påført straff og som ikke ser hjelpetrengende ut. Som skjuler sitt helsebehov godt. Det er derfor fint at vi ser på andre måter vi kan håndtere rusbruk på. Samtidig er jeg bekymra for alle dem som ikke vil bli fanget opp.

Også forskeren ved Politihøgskolen, Katrine Holter, sier i sin podkast at hun er imot prinsippet om å behandle folk ulikt og at avkriminaliseringen må gjelde for alle. Det er Kenneth Arctander, daglig leder i den landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet (RIO), enig i.

– Avkriminalisering er den beste måten. Vi må slutte å straffe og hvis vi tenker at dagens hjelpesystem ikke er god nok, må det puttes penger på bordet slik at det kan ansettes folk som kan hjelpe, sier han til Fontene.

Kenneth Arctander, daglig leder i RIO.

Hanna Skotheim

Arctander er opptatt av å ikke blande avkriminaliseringen og behovet for hjelpetiltak.

– Vi har en velferdsstat, folk får hjelp. Ofte ikke god nok hjelp, ofte kommer den ikke tidlig nok og ofte er den ikke langvarig nok. Men det er ikke sånn at man går fra straff til ingenting ved avkriminalisere. Det er i så fall å kaste vekk det gode arbeidet som blant annet sosialarbeidere, helsepersonell og psykologer gjør hver dag.

– Kjøper seg tid

Støre-regjeringen har også startet arbeidet med en forebyggings- og behandlingsreform som skal legges fram i 2023. Som en del av en slik reform vil regjeringen fremme et nasjonalt program for forebyggende arbeid blant barn og unge. Vernepleier Otto Stormyr er usikker på hva denne reformen betyr.

– For meg framstår det mer som at Arbeiderpartiet og Senterpartiet prøver å kjøpe seg tid. Jeg synes det er trist at rusfeltet blir så lite prioritert. Det er noe vi bør forholde oss til nå, sier han.