Siri Mordal

Siri Mordal disputerte ved NTNU, 2026 med avhandlingen «Når systemene møtes: Tverrsektorielt samarbeid om skolegangen til elever med tiltak fra barnevernet».

Privat

Privat

Avhandlingen undersøker hvordan tverrsektorielt samarbeid mellom barnevern, skole og tilknyttede støttetjenester forstås, erfares og praktiseres i oppfølgingen av skolegangen til ungdom som mottar tiltak fra barnevernet. Utgangspunktet for studien er frafall i videregående opplæring og risikoen for svakt skolefaglig utbytte blant ungdom med barnevernserfaring.

Til tross for stor politisk oppmerksomhet rundt tidlig innsats, inkludering og samarbeid mellom tjenester, viser både tidligere forskning og erfaringer fra praksisfeltet at samarbeidet mellom skole og barnevern ofte fremstår som fragmentert og utydelig (Hansen et al., 2020; Heggdalsvik et al., 2022).

Avhandlingen søker derfor å utvikle kunnskap om hvordan dette samarbeidet faktisk forstås, erfares og praktiseres av de ulike aktørene som er involvert, og hvilke betingelser som må være til stede for at samarbeidet skal bidra til mer stabile og inkluderende skoleløp for ungdommene det gjelder.

Studien retter særlig oppmerksomhet mot de strukturelle, organisatoriske og relasjonelle betingelsene som former samarbeidet, hvordan ansvar og oppgaver forhandles mellom ulike aktører, og hvordan ungdom med erfaring fra barnevernet selv opplever støtten de mottar. 

Avhandlingen bygger på et kvalitativt forskningsdesign. Datamaterialet består av fokusgruppeintervjuer med ansatte i skole, barnevern og ulike støttetjenester, observasjoner og intervjuer knyttet til ansvarsgrupper som er fulgt over tid, samt individuelle intervjuer med ungdom med erfaring fra barnevernet.

Et sentralt funn i avhandlingen er at samarbeidet mellom skole og barnevern formes i skjæringspunktet mellom ulike organisatoriske logikker, profesjonelle forståelser og institusjonelle rammer. Skolen og barnevernet opererer innenfor ulike mandat og ulike forståelser av hva som skal prioriteres i oppfølgingen av ungdommene. Mens skolen ofte er orientert mot læring, gjennomføring og skolefaglig progresjon, vil barnevernet i større grad være opptatt av omsorgssituasjon, trygghet og familiære forhold. Disse ulike perspektivene trenger ikke nødvendigvis å stå i motsetning til hverandre, men avhandlingen viser hvordan de kan skape spenninger og uklarheter i samarbeidet dersom det mangler felles forståelse og tydelig koordinering.

Et gjennomgående tema i avhandlingen er at samarbeidet i stor grad blir personavhengig. Selv om det eksisterer formelle strukturer for samarbeid, som ansvarsgrupper, samarbeidsmøter og tverrfaglige team, viser studien at kvaliteten på samarbeidet ofte avhenger av relasjonene mellom de profesjonelle aktørene. Samtidig viser avhandlingen at slike relasjonelle løsninger gjør samarbeidet sårbart. Ved utskiftning av personale eller manglende organisatorisk forankring risikerer samarbeidet å bryte sammen eller miste retning.

Ansvarsgrupper står sentralt som konkret samarbeidsarena i avhandlingen. Intensjonen med ansvarsgrupper er å sikre koordinert og helhetlig oppfølging av barn og unge med sammensatte behov, og å etablere et felles mandat for samarbeidet mellom tjenestene. Studien viser imidlertid at ansvarsgruppene varierer betydelig både når det gjelder organisering, oppfølging og grad av forpliktelse mellom aktørene. I noen tilfeller fungerer ansvarsgruppene som arenaer for koordinering, relasjonsbygging og felles problemløsning. I andre tilfeller preges de av uklar rolleforståelse, svak kontinuitet og manglende felles retning. Møtene blir i stor grad orientert mot informasjonsutveksling, uten at det nødvendigvis utvikles et reelt felles ansvar for ungdommens skoleløp.

Ungdommenes egne erfaringer er også inkludert avhandlingen, ungdommene beskriver betydningen av å møte voksne som følger opp over tid, som viser interesse for hele livssituasjonen deres, og som bidrar til stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen. De opplever at skolen er en viktig sosial og relasjonell arena, men det pekes erfaringer med manglende kontinuitet, mange ulike hjelpepersoner og tjenester som ikke samarbeider godt nok rundt dem.

Et viktig analytisk perspektiv i avhandlingen er begrepet utdanningsomsorg. Begrepet brukes for å synliggjøre hvordan profesjonelle aktører i ulike tjenester kan kombinere omsorg og støtte med en tydelig og langsiktig forpliktelse til ungdommenes læring og skolegang. Utdanningsomsorg innebærer at utdanning forstås som mer enn faglig progresjon alene, og at støtte til skolegang også handler om relasjoner, tilhørighet, trygghet og deltakelse i skolefellesskapet. Gjennom dette perspektivet argumenterer avhandlingen for at et godt tverrsektorielt samarbeid forutsetter både tydeliggjøring av ansvar og aktiv investering i relasjonsbygging og felles forståelse på tvers av tjenester.

Avhandlingen peker videre på behovet for brobyggende funksjoner som kan arbeide i mellomrommet mellom tjenestene og bidra til kontinuitet i oppfølgingen. Flere av utfordringene som beskrives oppstår nettopp i overgangen mellom ulike organisatoriske ansvarsområder, der ungdommene risikerer å falle mellom tjenestene. Studien understreker betydningen av funksjoner og praksiser som kan sikre samordning, koordinering og helhetlig oppfølging over tid.

E-post: siri.mordal@samforsk.no