Rakel Aasheim Greve

Rakel Aasheim Greve disputerte i februar 2025 ved Høgskulen på Vestlandet med avhandlingen «En kvalitativ studie av barnevernsansattes forståelser av eksterne eksperters rolle og funksjon i omsorgsvurderinger».

Privat

Avhandlingen handler om bruken av eksterne eksperter i omsorgsvurderinger innen barnevernstjenesten og studerer fenomenet fra barnevernsansattes perspektiv i tre land. Et relasjonelt perspektiv på ekspertise er anvendt som teoretisk rammeverk for forståelse, analyser og diskusjon.

Barnevernstjenesten i Norge har anledning til å benytte eksterne eksperter (sakkyndige) til å utrede barns situasjon i alle faser av en barnevernssak. Forskning har vist at sakkyndigrapporter blir ilagt stor vekt i beslutningene i omsorgsovertakelser. Samtidig er sakkyndigordningen blitt kritisert. Kritikken er hovedsakelig rettet mot kvaliteten på sakkyndigrapporter og sakkyndiges arbeidsmetoder. Forskning på sakkyndige har vært etterspurt og til nå har det vært svært lite forskning på hvordan barnevernet benytter seg av sakkyndige. Å benytte eksterne eksperter i omsorgsvurderinger er også vanlig i andre vestlige land og bruken av disse varierer mellom kontekster.

Målet med avhandlingen er å bidra med økt forståelse og kunnskap om barnevernsansattes bruk og nytte av eksterne eksperter i omsorgsvurderinger. Overordnet forskningsspørsmål er: Hvordan forstår barnevernsansatte eksterne eksperters rolle og funksjon, og hvilken nytte og betydning har ekspertuttalelser for barnevernsansattes arbeid med beslutningsgrunnlaget? Forskningsspørsmålet er utforsket i fire artikler.

Det er anvendt et utforskende, kvalitativt design i prosjektet. Avhandlingen utforsker barnevernsansattes bruk av og erfaringer med eksterne eksperter i omsorgsvurderinger. De empiriske artiklene har et kvalitativt design, hvor det er foretatt fokusgruppeintervjuer av barnevernsansatte i Norge og individuelle intervjuer med barnevernsansatte i Sverige og England.

Det fremkommer ulike motiver og behov som driver barnevernsansatte til å søke ekstern ekspertise. Barnevernsansatte kan søke eksperter fordi de har behov for spesialisert kompetanse som ikke er tilgjengelig internt, men i flere tilfeller søker barnevernsansatte eksperter for å legitimere beslutningsprosessen gjennom ekstern faglig autoritet, og derved få tillit blant involverte parter, inkludert barnet, foreldrene og rettssystemet.

Artikkel 1 er en litteraturoppsummering av tilgjengelig litteratur om bruken av eksterne eksperter i omsorgsvurderinger. Den viser varierende bruk av eksperter i kontekster og at eksperter hovedsakelig er psykologer, psykiatere og leger. Det kom fram at forskningen som er gjort til nå hovedsakelig er gjort fra juridisk eller psykologisk perspektiv, og at forskning fra et foreldreperspektiv og fra barnevernstjenestens perspektiv mangler.

Artikkel 2 viser at i norsk kontekst benytter barnevernsansatte sakkyndige i mange ulike roller og i mange tilfeller gjør sakkyndige en tilsvarende utredning som barnevernet allerede har gjort. Dette gir en positiv bekreftelse til barnevernsatte at de har gjort en riktig bedømming, men oppleves også som en undervurdering av barnevernsansattes kompetanse når nemnda søker bekreftelse fra sakkyndig.

Artikkel 3 belyser svenske barnevernsansattes arbeid med å innhente, forstå og anvende kunnskap fra eksterne profesjonelle. Studien viser at det er utfordringer med å overføre kunnskap mellom ulike profesjoner, noe som har følger for beslutningsgrunnlaget om familien og beslutningene som tas om familien.

Artikkel 4 sammenligner norsk og engelsk kontekst, og fremhever at eksperter har en høy status i systemet. Dette synes å gi ekspertene innflytelse på både barnevernsansattes arbeid og barnevernsansattes oppfatning av egen status. Videre ser det ut til at eksperters status har betydning for beslutningsgrunnlaget om familien og beslutningene i omsorgssaker. Det kommer fram at eksperter i England har en mer tydelig definert rolle enn i Norge.

Overordnede funn viser at barnevernsansattes forståelse av eksterne eksperters rolle og funksjon varierer innen og mellom kontekster. Disse forståelsene er formet av dynamikken mellom barnevernsansatte og ekspertene. I diskusjonen drøftes betydningen av status, et nytt blikk og verdien av fagkunnskap.