Minela Kvakic

Minela Kvakic disputerte 4.4.24 ved OsloMet – storbyuniversitetet med avhandlingen «Digitalization in child welfare services: How child welfare professionals’ digital and social media practices change their frontline work»

Privat

Avhandlingen tar for seg hvordan økt bruk av digitale verktøy og medier i det norske barnevernet endrer den barnevernsfaglige profesjonsutøvelsen. Studien er kvalitativ og baserer seg på analyser av fokusgruppeintervjuer med saksbehandlere, individuelle intervjuer med foreldre og ungdommer i kontakt med barnevernet, samt individuelle ekspertintervjuer med ansatte som har hatt direkte ansvar for digitaliseringsarbeidet. Det er også gjennomført en analyse av offentlige styringsdokumenter knyttet til statens satsing på digitalisering i offentlig sektor og digitaliseringsprosjektet DigiBarnevern. 

Prosjektet består av tre delstudier med tilhørende artikler. Funn fra den første delstudien viser hvordan mangel på profesjonelle normer og rammer for bruk av digitale verktøy og medier skaper ulike utfordringer og dilemmaer for barnevernsansatte når det gjelder valg av digitale verktøy og medier i kommunikasjon med klienter. En konsekvens er at ansatte utvikler mestringsstrategier der hvilke digitale verktøy og medier ansatte velger å bruke og tjenestemottakere tilbys, først og fremst styres av barnevernsansattes egne, private preferanser for bruk av digitale verktøy. Funnene viser også en utstrakt bruk av sosiale medier for å søke opp informasjon om klienter på nett, inkludert enkelte ansattes bruk av falske Facebook kontoer.

Den andre delstudien viser hvordan klienter trolig ikke er klar over at barnevernsansatte søker opp informasjon om dem på nett og i sosiale medier, at klienter foretrekker tradisjonelle samhandlingsformer som fysiske møter, og at enkelte klienter ender opp med å trekke seg helt vekk fra digital kommunikasjon. Studien viser hvordan barnevernsansatte kan gjøre sin egen tilstedeværelse på digitale og sosiale medier usynlig, mens klienter har færre muligheter for å gjøre det samme. Avhandlingen utfordrer tanken om at økt bruk av digitale verktøy kan myndiggjøre klienter og bidra til å utjevne maktasymmetrien mellom profesjonelle og klienter.

Den tredje delstudien viser hvordan staten innfører nye standarder for saksbehandleres profesjonsutøvelse gjennom digitale systemer som et forsøk på å møte noe av kritikken barnevernet har fått, slik som ulik vurdering av lignende barnevernssaker, mangel på systematikk i undersøkelsesarbeidet, mangel på kompetanse, kvalitet og effektivitet. Analysen i denne delstudien viser hvordan problemene representert i styringsdokumentene er ineffektive tjenester, mangel på systematisering, vilkårlig praksis og mangel på et kvalitetssystem.

Avhandlingene diskuterer utfordringen med å måle kvalitet ved hjelp av digitale systemer, og hvordan innskrenking av skjønnsrommet for barnevernsansatte utfordrer ideologien om likebehandling og individuelt tilpassede tjenester. Dilemmaer som barnevernsansatte opplever ved bruk av digitale verktøy og medier håndteres ved å gjøre de digitale verktøyene til mestringsverktøy, for å enten gjøre seg mer tilgjengelig for klienter, eller for å skape en større distanse til klientene. Det argumenteres også for at profesjonelle ikke nødvendigvis trenger felles standarder for hvilke digitale medier som skal brukes i møte med klienter, men heller å anvende skjønn og i samråd med klienten velge de digitale medier som passer den enkelte klients preferanser og behov. 

E-postadresse: minela.kvakic@hiof.no