Ingri-Hanne Brænne Bennwik

Ingri-Hanne Brænne Bennwik disputerte 11.12.23 ved VID Vitenskapelige høgskole med avhandlingen «Bruer og barrierar – støtte i overgang til vaksenlivet for unge som har erfaring av funksjonshemming og som har hatt tiltak frå barnevernet i oppveksten».

Privat

Privat

Avhandlingen utforsker barnevernets støtte i overgangen til voksenlivet for unge som har erfaring med funksjonshemming og som har hatt tiltak fra barnevernet i oppveksten. Den overordnede problemstillingen er: Hvordan er rådende konstruksjoner av ettervern og funksjonshemming med på å forme støtte for unge som har hatt tiltak fra barnevernet og har erfaring med funksjonshemming?

Problemstillingen blir utforsket gjennom tre delstudier med følgende forskningsspørsmål:

1. Hvilke målsettinger uttrykkes i norsk politikk for unge som har erfaring med funksjonshemming og har hatt tiltak fra barnevernet i oppveksten?

2. Hvilke erfaringer har de unge med støtten i overgangen til voksenlivet?

3. Hva kjennetegner sosialarbeidernes vurderinger av støtte til unge med erfaring med funksjonshemming i overgangen ut fra barnevernet?

Spørsmålene utforskes med ulike metodiske tilnærminger. Bennwik foretar en dokumentanalyse av åtte norske stortingsmeldinger. I tillegg er det gjennomført intervjuer med ungdommer og en vignettstudie med sosialarbeidere som jobber med ettervern.

Analysen viser hvordan hverdagsliv og profesjonell praksis er påvirket av institusjonelle føringer. Ved bruk at kritisk teori spør Bennwik hvordan funksjonshemming tar form som undertrykkelse i en ettervernskontekst.

Resultatene er publisert i tre artikler basert på tre delstudier:

1. Analysen av stortingsmeldinger viser at politikk om ettervern ikke vier funksjonshemming oppmerksomhet og at erfaringer fra barnevern og ettervern ikke vektlegges innen politikk om funksjonshemming. En overordnet verdi om selvstendighet bidrar til at politikken ikke gir føringer for overgangen mellom barnevern og tjenester som dekker støttebehov over lang tid.

2. Intervjuene med de unge viser at erfaringer med funksjonshemming og støttebehov ignoreres i kontakten med barnevernet. De gir uttrykk for at de strever med å manøvrere i velferdsapparatet.

3. Vignettstudien med sosialarbeidere støtter funnene fra intervjuene med de unge. Deres vurderinger av ungdommenes behov inkluderte ikke funksjonshemming, og behovene for støtte knyttet til funksjonshemming inngikk dermed ikke i planene for overgangen fra barnevern til voksenliv.

Bennwik konkluderer med at ettervernet bygger på en individualisert og medisinsk forståelse av funksjonshemming. Unge med funksjonshemming oppfattes å høre innenfor andre tjenester enn barnevernet, noe som gjør at barnevernet ikke møter de unges behov for støtte godt nok.

E-postadresse: ingri-hanne.bennwik@vid.no