Anne Apeland Svalastog

Anne Apeland Svalastog disputerte i 20025 ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen «Slektsfosterhjem – Spenninger mellom privat og offentlig omsorg. En kvalitativ studie av ungdom og fosterforeldres erfaringer med barnevernet i slektsplasseringer».

Avhandlingen utforsker fosterforeldre og ungdommer sine erfaringer i kontakten med barnevernet i slektsplasseringer.

Privat

I slektsplasseringer er relasjoner allerede etablert, og det gir andre rammer og utgangspunkt for fosterhjemsplasseringen enn ved ordinære fosterhjemsplasseringer. Dette åpner opp for andre problemstillinger og dimensjoner i kontakten og samarbeidet mellom barnevernet og familien som er involvert. Slektsfosterhjem skiller seg fra ordinære fosterhjemsplasseringer, og avhandlingen har til hensikt å utforske hvorfor utfordringer oppstår, og hvordan balansen mellom privat familieliv og offentlig inngripen erfares og håndteres.

Den overordnede problemstillingen i avhandlingen er: Hvordan erfarer barn og unge og fosterforeldre i en slektsplassering kontakten de har med barnevernet?

Avhandlingen utforsker følgende områder: 1) fosterforeldres egen forståelse av egen rolle og samhandling med barnevernet, 2) ungdommers erfaringer og håndtering av kontakten med barnevernet, og 3) fosterforeldrenes erfaringer med å være slektsfosterhjem i brytning mellom privat og offentlig omsorg.

Det ble gjennomført kvalitative intervjuer med fosterforeldre i slektsplasseringer og ungdommer som bodde i fosterhjem og avhandlingen har et kvalitativt utforskende design.

Avhandlingens funn viser at fosterforeldre og ungdom i slektsplasseringer har en familieorientert tilnærming til det å være en del av et slektsfosterhjem og distanserer seg fra barnevernets systemforståelse. Funnene viser at slektsfosterhjem åpner opp for muligheter, men kan også ha særskilte utfordringer. Avhandlingen diskuterer foreldreskapets reguleringer i slektsplasseringer, ambivalens i samhandlingsprosessene mellom barnevern og slektsfosterhjem og familierelasjoner i møte med barnevernet. 

Avhandlingen består av tre artikler. Den første er en gjennomgang av kvalitativ forskningslitteratur og tar for seg fosterforeldrenes erfaringer med egen rolle og oppfølgingen fra barnevernet i slektsplasseringer. Artikkelen viser at fosterforeldre tar på seg oppgaven med mål om å holde familien samlet, og at mange strekker seg langt. Kontakten med barnevernet kan oppleves utfordrende på bakgrunn av forventningene fosterforeldrene opplever fra barnevernet. 

Artikkel 2 utforsker ungdommenes erfaringer og håndtering av kontakten med barnevernet i slektsplasseringer. Den viser at ungdommene har et ambivalent forhold til barnevernet som system og til kontaktpersonen. Barnevernet representerer noe positivt, men samtidig utfordrende på bakgrunn av relasjonens asymmetri og ungdommenes ønske om normalitet og tilhørighet til familien.

Artikkel 3 utforsker fosterforeldrenes erfaringer med å være slektsfosterhjem mellom privat og offentlig omsorg. Den viser at fosterforeldrene knytter sin forståelse av oppgaven til sin relasjon til barnet. Fosterforeldrene erfarte utfordringer med å forstå barnevernets beslutninger, men opplevde samtidig det å kunne være fosterhjem for et familiemedlem som meningsfullt. At de var i familie bidro til at de strakte seg lenger for at barnet skulle forbli i familien, og fosterforeldrene så oppgaven i et livslangt perspektiv. 

E-post: anne.svalastog@uis.no