Ane Slaatto

Ane Slaatto disputerte i november 2024 ved OsloMet – storbyuniversitetet 2024 med avhandlingen «'Youth voices matter!' Safety and meaningful participation: Perspectives of youth and staff in Norwegian residential facilities».

Privat

I arbeid med barn og ungdom på barnevernsinstitusjoner får trygghet og sikkerhet stadig større oppmerksomhet i flere land. Særlig rettes det fokus på trygghet som noe fundamentalt for relasjoner mellom ansatte og ungdom, og for ungdommens personlige utvikling og helse. Tidligere forskning og offentlige rapporter viser at ungdom beskriver livet på barnevernsinstitusjoner som tidvis utrygt og med mangel på medvirkning. Ansatte opplever utrygghet ved blant annet å være utsatt for vold.

En antakelse i denne avhandlingen er at opplevelse av trygghet er grunnleggende for den relasjonelle kontakten mellom ungdom og personale. Videre antas det at trygghet er avgjørende for at omsorg og behandling skal virke etter intensjonene. Målene med avhandlingen er (1) å belyse ungdom og ansattes oppfatninger og erfaringer med trygghet på barnevernsinstitusjoner, (2) å undersøke ansatte og ungdoms erfaringer med meningsfull medvirkning og konflikthåndtering og (3) å undersøke ansattes erfaringer med å delta i opplæringsprogrammet i trygghet og sikkerhet.

Hver av de fire artiklene som denne avhandlingen bygger på, belyser ungdoms og ansattes perspektiver på hvordan det er å bo og jobbe på barnevernsinstitusjoner. Ett av fem hovedfunn knytter seg til hvordan ungdom har mulighet til meningsfull medvirkning.

Avhandlingen viser svakheter ved informasjonen ungdom får om sine rettigheter og om hva som skal skje framover. Særlig byr det på utfordringer å skape muligheter for at de får gitt uttrykk for sine meninger på et fritt grunnlag, da det er store forskjeller i maktposisjon mellom ungdom og ansatte. Flere ungdommer uttrykker at uansett hva de sier så endrer ikke personalet sin mening om hvordan noe kunne være eller bli. Flere sier også at det heller ikke fører til noe om de klager til statsforvalteren. Samtidig som ungdom har lovhjemlet rett til beskyttelse, har de også rett til medvirkning. Funnene i denne avhandlingen kan tyde på at disse to hensynene er utfordrende å forene i praksis, og at ungdom ikke opplever medvirkning etter intensjonene. Deres erfaringer er preget av mangel på kontroll, oversikt og innflytelse i egne liv. Noen av ungdommene rapporterte at ingen trenger dem, og at det ikke er noen vits i å stå opp om morgenen. Dette tyder på at deres liv på barnevernsinstitusjon har lite innhold og mening for dem.

Slaato finner også at ungdom opplever trygghet relatert til fysiske omgivelser, særlig deres egne rom og plasseringen i huset, noe som har fått lite oppmerksomhet i tidligere forskning. De angir også at grad av trygghet relateres til ansatte og andre ungdommer. Funnene som gjelder ungdoms erfaringer med hvordan ansatte møter dem, indikerer at det har stor betydning hva de ansatte faktisk gjør og hvordan de gjør det.

Avhandlingen viser videre at ansatte som har deltatt i opplæringsprogrammet i trygghet og sikkerhet, opplever å ha fått økt bevissthet i forebygging, håndtering og bearbeiding av konfliktfylte og uønskede situasjoner. De rapporterer også om økt bevissthet og trygghet før de tar i bruk fysisk tvang. De har bedret sine ferdigheter i kommunikasjon, bruker metodisk refleksjon mer og søker å forebygge aggresjon og konflikt.

Oppsummert viser avhandlingen at trygghet, medvirkning og kompetent personale er viktige forutsetninger for å være en god barnevernsinstitusjon.