– Jussen er fortsatt stemoderlig behandlet i helse- og sosial-arbeiderutdanningene

Solfrid Rød (tekst)

solfrid.rod@lomedia.no

Hanna Skotheim (foto)

hanna.skotheim@lomedia.no

Karsten Brynildsrud tok vernepleierutdanningen tidlig på 1980-tallet. Slik han husker det var juss og rettsanvendelse lite vektlagt. Det var ikke jurister som underviste, og studentene var innom to-tre lover i løpet av studiet. De første årene som nyutdannet jobbet han på barnevernsinstitusjon, først som miljøterapeut, deretter som styrerassistent og styrer. Det var da det gikk opp for ham at han måtte lære mer juss. Han tok jussutdanning på kveldstid og i ferier og foreleste for studenter på Høgskolen i Østfold på dagtid. I 2017 begynte han på OsloMet. Til sammen har han undervist kommende barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere om lov og rett i 21 år.

– Jussen har en helt annen betydning i dag enn da jeg studerte. Tilfanget av rettslige regler er stort og økende, og det rettslige systemet er mer komplekst. Vi ønsker at kandidatene skal kunne mer om dette. Men fortsatt er det slik at jussens plass i disse utdanningene ikke speiler hvor viktig den er, sier Brynildsrud.

Juss i hverdagen

Jussen er fortsatt litt stemoderlig behandlet, og det er en tendens til å se den som noe som ligger på utsiden av de andre fagene, ikke noe som tilhører kjernen i utdanningen, mener han.

– Mitt utgangspunkt når jeg møter studentene er at det er de som er rettsutøverne. Det er de som skal ivareta brukernes rettssikkerhet, enten de skal sørge for at folk får den hjelpen de har krav på eller se til at de ikke utsettes for ulovlig bruk av tvang, forklarer Brynildsrud.

Det finnes unntak, men det er sjelden juridisk interesse som har fått studentene til å velge helse- og sosialfag. De fleste har lite forkunnskap på feltet, og juss konkurrerer med mange andre fag. Derfor gjelder det å koble teori til praksis og få studentene til å se nytten av å kunne rettsregler.

– Jeg prøver å gjøre jussen relevant ved å bruke eksempler fra den framtidige arbeidshverdagen deres: Når er det greit å beslaglegge en mobiltelefon? Hvor langt kan du gå i å presse noen som ikke vil på tur til å bli med?

Trafikklys i hodet

Brynildsrud møter hvert kull med mål om å gi studentene et juridisk trafikklys i hodet. Slik vil han gi dem en bevissthet om når det er grønt lys, når det begynner å bli gult og ikke minst når det skifter til rødt og studentene helt klart er utenfor de rammene loven setter for dem.

– Manglende kunnskap om juss går igjen i kritikken av særlig barnevernspedagogutdanningen. Hvilke grep mener du må tas når den nå blir femårig?

– Rettssikkerhet er det aller viktigste. Behovet øker i takt med at vi får et barnevern som er mer proaktivt. Mange ser på barnevernet som et kontrollorgan som skal sikre barn og unges oppvekst i et samfunn med nulltoleranse for vold og omsorgssvikt. Når jeg problematiserer konsekvensene av dette synet og påpeker behovet for grensedragning mot det autoritære, kan jeg møte motstand: Hva? Er du ikke imot at barn blir slått? Dette feltet er veldig ideologisk styrt.

Brynildsrud understreker at rettssikkerhet ikke bare må gjelde for mottakerne av tjenester, men også for de ansatte.

– Jeg ser i mediene at barnevernsansatte havner i skuddlinja fordi de vet for lite om hva de har lov til å gjøre. Kunnskap om rettsregler er viktig for å bli trygg i yrkesrollen, sier han.

Motstridende prinsipper

Brynildsrud vet ikke om noen annen lov som inneholder så mange til dels motstridende prinsipper som barnevernloven: forsvarlighetskravet, prinsippet om barnets beste, det biologiske prinsipp, det mildeste inngreps prinsipp og medvirkningsprinsippet. Ikke alle er rene juridiske prinsipper, men mer verdiladede og ideologisk styrte begreper. Det gjør det svært vanskelig for dem som skal tolke og forvalte loven i det daglige, mener Brynildsrud.

– Mitt syn er at barnevernloven i for stor grad er ridd av prinsipper med uklart og motstridende innhold. Mange oppfatter nok at barnevernloven er en rammelov med stort rom for skjønn. I realiteten er skjønnet langt mer begrenset. Det er et lovbundet skjønn. Når Norge havner i trøbbel i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), er det kanskje et resultat av at man har tolket skjønnsfriheten for vidt, mener Brynildsrud.

Ikke pålagt utenfra

Samrøre mellom rettsprinsipper og ideologi åpner for ulike tolkninger av loven. Det kan igjen føre til pendelbevegelser, der barnevernet en periode vektlegger blodsbånd, mens det i neste periode legges sterk vekt på tilknytningsteori. Etter at Norge flere ganger er dømt i EMD for ikke å legge tilstrekkelig vekt på forholdet mellom barn og biologiske foreldre, tipper vektskåla igjen mot det biologiske prinsipp.

– EMD-sakene er eksempler på at prinsipper styrer for mye og kanskje til og med trumfer menneskerettighetene. Dessverre synes det fortsatt å være en utbredt oppfatning at disse rettighetene er noe fremmed som er pålagt oss utenfra. Menneskerettighetene er derimot inkorporert i norsk lov. Bryter vi disse, bryter vi også grunnloven, sier Brynildsrud.

Som et eksempel viser han til hvordan samvær praktiseres for barn under barnevernets omsorg.

– Her har det utviklet seg en minimumsordning som standard for familier flest. Det er ikke bare noen i Strasbourg som er imot norsk barnevern som sier at dette ikke er greit. Det er brudd på retten til familieliv, som er nedfelt i norsk lov, fastslår juristen.

Han minner om at hver sak skal vurderes for seg, og advarer barnevernet mot å gå i motsatt grøft.

– Ikke som sykling

Koronapandemien har lagt en demper på forskningen det siste halvannet året. Brynildsrud har hatt mye undervisning i denne perioden, i tillegg til å sitte i programgruppa for ny master i barnevernsarbeid og skrive et kapittel i en bok om den nye barnevernloven, som etter planen skal tre i kraft i 2023.

Gjennom årene har han undervist noen tusen studenter i lov og rett.

– Det hørtes kanskje ut som at det bare er et slit. Men det er også veldig morsomt når man får med studentene på å se jussens betydning, sier Brynildsrud, og legger til:

– Det er ikke sånn med juss som med sykling, at når du har lært det, så kan du det resten av livet. Kunnskapen må vedlikeholdes og trenes på.