Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Det tok ikke mange ukene etter at jeg var skrevet ut før jeg hadde min første fest. Jeg var ikke sterk nok. Jeg ville tilbake og fullføre behandlingen, men kunne ikke, sier Hege (50), som er uføretrygdet.

Av hensyn til familiemedlemmer ønsker hun ikke stå fram med fullt navn.

Uføre som legges inn på rusinstitusjoner får trygden kraftig redusert tre måneder etter måneden de blir skrevet inn. Sosionom Nina Bråthen Goa ved Blå Kors Borgestadklinikken i Skien reagerer sterkt på hvordan regelverket slår ut for noen av deres pasienter.

– Vi opplever at pasienter avslutter behandlingsoppholdet fordi de ikke har økonomi til å være hos oss, sier hun.

Sosionom Nina Bråthen Goa reagerer på regelverket som forskjellsbehandler pasienter i rus- og psykiatri med pasienter i somatiske sykehus.

Privat

Uføretrygd reduseres ikke for pasienter i somatiske sykehus.

– Det er en merkelig forskjellsbehandling. Skillet mellom somatikk og rus- og psykiatri henger ikke på greip. Uføre pasienter i rusinstitusjoner blir nærmest sett på som at de ikke har noe liv de skal tilbake til, sier Goa.

Skrev seg ut etter halvt år

Hege ble innlagt ved Blå Kors Borgestadklinikken i Skien september 2019.

Etter å ha vært innlagt noen måneder fikk hun brev fra Nav om at de hadde redusert uføretrygden hennes fra 23.318 kroner i måneden til 6.844 kroner. Dette er i tråd med regelverket: Etter innskrivingsmåneden og tre påfølgende måneder i institusjon reduseres uføretrygden til 14 prosent av ytelsen, men likevel ikke til mindre enn 45 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Pasienten kan få beholde en større del av trygden ved å dokumentere utgifter til bolig, slik Hege gjorde. Dersom pasienten forsørger ektefelle eller barn, reduseres ikke trygden (se ramme).

Tusenvis av arbeidstakere lever med konstante smerter som ingen ser. Brith Tone klarer å jobbe takket være god tilrettelegging

Oppholdet for Hege var ment å vare i et år, men etter et halvt år skrev hun seg ut. Hun hadde flere utgifter enn å betale for husleie og boligforsikring.

– Jeg ble fratatt alle pengene mine. Jeg hadde forbrukslån. Det ville blitt et sant kaos å komme hjem til det etter endt behandling, sier Hege.

Nav: – Reglene er blitt innskjerpet

Nav opplyser at faste og nødvendige utgifter til bolig kan føre til at det ikke skal gjøres noen reduksjon i trygden, eller at reduksjonen blir mindre enn det som ellers følger av loven. I Heges tilfelle tok Nav hensyn til at hun hadde husleie på 3.000 kroner og husforsikring til 99 kroner måneden. Hun fikk uføretrygd for å dekke dette. Men det tas ikke høyde for andre utgifter, med mindre man forsørger barn eller ektefelle.

Etter at Folketrygdloven ble endret i 2015, er reglene blitt strengere.

Eirik Dahl Viggen

Etter at Folketrygdloven ble endret i 2015, er reglene blitt strengere, forklarer Navs avdelingsdirektør Liv T. Espedal:

– Ordlyden i lovbestemmelsen ble endret med virkning fra 1. januar 2015, og endringen innebar ganske riktig en innskjerping. Etter dagens ordlyd, er kun utgifter til bolig omfattet. Det innebærer at det ikke lenger åpnes for å inkludere andre utgifter slik man hadde adgang til før. Dette er også kommentert i forarbeidene til lovbestemmelsen, sier Espedal.

Kan utvise skjønn

I retningslinjene til Nav står det at «det forutsettes at Nav utviser et visst skjønn» i vurderingen av disse sakene som gjelder reduksjon av uføretrygd, «gjerne i samarbeid med institusjonen».

– Hva betyr det?

– Skjønnet som Nav kan vise er knyttet til hensikten med bestemmelsen, som er at den uføretrygdede skal kunne beholde boligen sin. Det betyr at skjønnsvurderingen handler om hva som må anses som nødvendige boligutgifter. Det er ikke slik at Nav skjønnsmessig kan ta hensyn til utgifter som er knyttet til andre forhold enn bolig, sier Espedal.

Vernepleiere har kuttet nesten alt sosialt liv i frykt for å smitte beboere og pasienter

Hun opplyser at antall saker knyttet til dette temaet er begrenset. For hele 2020 behandlet Nav Klageinstans rundt 20 saker som gjaldt reduksjon av uføretrygd under opphold i institusjon.

– Et fryktelig nederlag

Før Hege ga opp behandlingsoppholdet, klaget hun til Nav klageinstans. Hun viste til at hun hadde flere utgifter enn til bolig, men fikk avslag. I avslaget skrev Nav at det ikke foreligger hjemmel i loven til å dekke andre utgifter. Da så hun ingen annen utvei enn å si fra seg plassen.

– Behandlingen betydde mye for meg. Jeg er ikke rusfri, så jeg hadde trengt å stå løpet ut. Det er et fryktelig nederlag. Den første måneden hjemme var spesielt turbulent. Jeg var redd, sier hun.

Sosionom Nina Bråthen Goa ved Blå Kors Borgestadklinikken påpeker at det ikke er uvanlig at pasientene deres har en komplisert økonomi.

– Selv om pasientene får kost og losji er det ikke gratis å være innlagt. De reiser hjem på permisjon, de trenger klær og hygieneartikler, og har andre utgifter de betaler på. Det er forferdelig at pasienter som trenger behandling opplever at de ikke har råd til å være innlagt, sier hun.

Stilles i etisk dilemma

Sosionomen opplever å bli satt i et etisk dilemma, fordi dette er pasienter som trenger behandling.

– Skal vi oppfordre dem til ikke å melde fra til Nav, eller skal vi fortelle dem at hvis de legger seg inn hos oss så får de veldig dårlig råd? Vi står i skvis! Jeg synes det er et etisk dilemma, sier Goa.

Hun har hatt kontakt med kolleger på andre behandlingsinstitusjoner som sliter med det samme strenge regelverket for pasientene sine.

– De opplever at det er vanskelig å trene på daglige ferdigheter når pasientene ikke har inntekt. Noen har måttet søke sosialtjenesten om hjelp. Pasienter har også fått krav på feilutbetalt trygd etter oppholdet, sier hun.

Da helseminister Bent Høie besøkte institusjonen for en tid tilbake tok de problemstillingen opp med ham. Han viste til at det er Arbeids- og sosialdepartementets ansvar.

– Klinikken er underlagt Helsedepartementet, som bruker masse penger på et slikt behandlingstilbud, og så er det et annet departement som gjør at dette skjærer seg. Reglene er for strenge, sier Goa.

Departementet svarer

Statssekretær Saida Begum (H) i Arbeids- og sosialdepartementet skriver på epost til Fontene at trygdeytelser til livsopphold reduseres ved langvarige opphold på institusjon der den innlagte har fri kost og losji.

Statssekretær Saida Begum (H) vil se på regelverket som rammer uføre i rusinstitusjoner.

Hans Kristian Thorbjørnsen

– Det er viktig å understreke at ytelsen ikke blir redusert i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene. Etter dette blir ytelsen redusert, men den innlagte får fortsatt beholde en del av ytelsen. Den reduseres ikke når pasienten forsørger ektefelle eller barn, skriver hun.

– Ansatte i rusinstitusjoner mener uføre pasienter behandles som om de ikke skal tilbake til samfunnet. Hva tenker politisk ledelse om dette?

– Reglene er ikke begrunnet i om pasienten antas å skulle tilbake til samfunnet eller ikke, men om pasienten er innlagt på en institusjon med fri kost og losji, svarer Begum.

– Hva er grunnen til forskjellsbehandlingen mellom pasienter i somatiske sykehus og pasienter i psykiatri og rusomsorg?

– For pasienter på somatiske avdelinger er det noen unntak. Disse får beholde uføretrygd og pensjoner uredusert også ved langvarige opphold. Dette unntaket kom inn for over 20 år siden etter vedtak i Stortinget. For mottakere av sykepenger og arbeidsavklaringspenger gjelder ikke unntaket. De får altså redusert ytelsen fra den fjerde måneden etter innleggelsen.

– Er det aktuelt å endre lovverket?

– Departementet er kjent med problemstillingen, og vi er i gang med å vurdere om dagens regler er hensiktsmessige. Det er for tidlig å si når resultatet av denne vurderingen vil foreligge, svarer Begum.