Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Kjell Arne Lie er FOs hovedtillitsvalgte i Horten kommune og jobber i barnevernstjenesten. Han vet om flere i yrket med en vanskelig barndom og tenker at det er for få hjelpere som er bevisste på hva det kan ha å si hvis du ikke har et avklart forhold til fortiden.

Fontene har nylig skrevet om 30 år gamle Mirjam Gregersen som vokste opp med rus, psykisk sykdom og dødsfall i familien. Hun kunne like så godt havna på en rusinstitusjon selv, men begynte i stedet å jobbe på en. Det eneste hun ville var å jobbe som sosionom, men så ble hun hjemsøkt av egen fortid. I dag tenker ikke Gregersen at hun nødvendigvis må ha et avklart forhold til egen historie for å gå videre.

– Jeg må derimot være bevisst hvilke følelser det setter i gang hos meg å jobbe med ulik tematikk, sier hun til Fontene.

Les hele intervjuet med Mirjam Gregersen her.

Høy sjanse

FO-tillitsvalgt Kjell Arne Lie, skulle gjerne sett at sosialarbeidere trenes mer i utdanningen enn det som gjøres i dag. De må blant annet bli spurt om hvordan deres egen historie vil påvirke dem i en hjelperolle. Deretter må de få mulighet til å trene på situasjoner som kan trigge minner fra egen oppvekst, mener han.

– Du må være bevisst på at du får emosjonell juling i en barneverntjeneste. Hvis du da ikke har tatt tak i egen historie, vil jeg påstå at sjansen for å bli sykmeldt er ganske høy, sier han.

Veiledning og debrief må settes i system, mener Lie. Han oppfordrer FO sentralt til å be alle tillitsvalgte om å sjekke hvor vidt veiledning og debrief er en naturlig del av arbeidshverdagen deres. Lie mener de tillitsvalgte må få den kompetansen de trenger for å kunne stille krav om dette på sin arbeidsplass.

Meningsløst

I Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) er det også flere av medlemmene som selv har blitt hjelpere. Det kan styreleder Cecilia Dinardi bekrefte uten at det finnes en formell oversikt. Alle styremedlemmene som har egen barnevernserfaring, er en form for hjelper i dag. Enten profesjonelt, ideelt eller begge deler. Dinardi er én av dem. 

– For mange av oss med vonde historier fra barndommen, kan det fort kjennes meningsløst å ikke få bruke våre egne erfaringer fra oppveksten til å forsøke å gjøre en forskjell som voksen. Når vi hjelper, gjør vi noe godt for andre. Da oppleves livet mer meningsfylt til tross for det vonde vi bærer med oss, sier Dinardi.

Adrian Nielsen

Hun legger ikke skjul på at det ikke er alle som alltid er tilstrekkelig rustet til å bli en hjelper. Derfor skal for eksempel alle LFB-medlemmene som blir involvert og engasjert til å jobbe med ulike temaer innen barnevern eller til å jobbe med andre medlemmer, ha en tilstrekkelig distanse til egne erfaringer.