Ulike blikk på Nav og aktivering
Aktiveringspolitikken i Nav – å få folk i arbeid – blir belyst fra tre ulike vinkler i dette nummeret. Hvordan kan forskeren få et godt bilde av om aktiveringspolitikken virker? Hvordan opplever brukere å delta i Navs aktiveringsarbeid? Hvordan oppfatter sosialarbeidere i Nav oppgaven med å få folk i arbeid?
Aktivering er et komplekst og utfordrende felt både for forskning og praksis, skriver Helle Hansen. Hun viser til at personer som søker hjelp i velferdssystemet oftest blir «sluset inn i» aktiveringstiltak, mens bare cirka 25-30 prosent av deltakerne i slike tiltak kommer i inntektsgivende arbeid. Hansen viser til at aktivering er et samspill mellom ulike nivåer: politikk, organisasjon, arbeidsmarked og samarbeid mellom sosialarbeidere og brukere i førstelinjen. Hennes poeng er at forskning som skal bidra til bedre aktivering, må romme helheten og omfatte alle nivåer og berørte aktører, ikke minst brukere.
Brukernes blikk på erfaringer fra Nav er tema for artikkelen Jeg fikk blankpusset håpet om at jeg hadde en framtid, av forsker Sidsel Natland i samarbeid med to brukere, medforskerne Erik Bjerke og Tom B. Thorstensen. Artikkelen er basert på brukerinvolvert forsking, der brukerne ønsket å utforske hva de opplevde som god hjelp i møter med Nav. De kom fram til at gode relasjoner og gjensidighet, samt valgmuligheter og deling av kunnskap var viktig.
Neste artikkel omfatter både Nav-veiledernes og brukernes oppfatninger av arbeidsmarkedstiltak. Gurli Olsen og Ingunn T. Ellingsen har studert oppfølgingssamtaler med unge arbeidsledige med nedsatt arbeidsevne. Funnene viser at mens veilederne ser arbeidsmarkedstiltak som en god læringsarena, er brukerne usikre på om læringen er relevant. De unge mener relasjoner, støtte og individuell tilpasning er viktigere for å komme i jobb.
Hva er «uformell tvang» eller «hverdagstvang»? Thomas Owren og Sølvi Linde tar utgangspunkt i at forsvarlig praksis i tjenester til utviklingshemmede kan innebære behov for press eller manipulering. Deres studie gir spennende innsikt i vanskelige valg og dilemmaer, der ansatte skal ivareta både brukernes interesser og deres rett til å bestemme over sitt eget liv.
Kunnskap og kompetanse om utfordrende atferd, psykisk uhelse og kommunikasjon i møte med personer med utviklingshemming er tema for artikkelen til Kirsten Jæger Fjetland, Anita Gjermestad og fire kolleger. Artikkelen er basert på dialoger i forskningssirkler mellom forskere og miljøarbeidere. Forfatterne konkluderer med at kunnskap og kompetanse må omfatte både strukturell kunnskap og kompetanse ansikt-til-ansikt med brukerne.
Les også Merethe Giertsens debattartikkel Tid for endring! Skeiv teori og anti-undertrykkende undervisning. Hun peker på at det mangler undervisning om kjønn og seksuell orientering i sosialarbeiderutdanningene. I artikkelen presenterer hun eksempel fra kurset Mangfold og marginalisering. Kjønn, seksualitet, og sosialt arbeid, og diskuterer teoretiske og pedagogiske innspill for å oppfylle ny rammeplan med krav om at kandidater skal ha kunnskap om integrering, likestilling og ikke-diskriminering.
Ta gjerne kontakt med redaksjonen om du har noe på hjertet – vitenskapelige artikler eller kommentarer og debatt, og gjerne ris og ros!
