JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bokanmeldelse

Solid om seksuelle overgrep

Universitetsforlaget

10.06.2015
22.04.2022 10:47

Anmeldt av
Kari Killén

Sosionom, MA (eng), dr.philos, forsker emerita (tidl. NOVA)

Om boka

Siri Søftestad og Inger Lise Andersen (red.) (2014). Seksuelle overgrep mot barn - traumebevisst tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget

Dette er en av de beste bøkene jeg har lest om seksuelle overgrep. Når jeg synes den er god, er det flere grunner til det. Det handler både om struktur og innhold. Innholdet er solid forank-ret i klinisk praksis, forskningsbasert kunnskap og tverrfaglig samarbeid. Introduksjonen gir en god og begrunnet oversikt over bokas innhold.

Det dreier seg ikke om en ny ensporet modell, «therapy of the month»-type tilnærming, som forsvinner igjen når begeistringen for den har lagt seg og den viser seg ikke å holde det den lovet.

Boka integrerer traumebevissthet i relasjonsarbeid. Den ligger dessuten meget nær opptil den helhetlige, differensierte modell HDT, hvor kompenserende tilknytning er grunnleggende. Boka har derfor relevans langt utover seksuelle overgrep.

Siden jeg anmelder boka i et tidsskrift for blant andre sosionomer, er det relevant å peke på at en traumebevisst tilnærming er nært beslektet med profesjonelt sosialt arbeid som jeg trodde hadde avgått ved døden her i landet, og hvor relasjon og trygghet er av grunnleggende betydning. Følelsesregulering, som er sentralt i den traumebevisste tilnærming, er også inspirert av tilknytningsteori og er på vei inn i profesjonelt sosialt arbeid, om ikke her i landet, så i hvert fall internasjonalt. Så er det da også to sosionomer som har skrevet store deler av boka og redigert den.

Redaktørene har hentet inspirasjon fra Bruce Perry og Howard Bath, som sier «De som har vært utsatt for overgrep, skal overøses av det de har fått for lite av». Det sammenfaller med den kompenserende modell, hvor vi bestreber oss på å dekke de behovene som barnet ikke har fått dekket, på overdrevent vis, og gir andre erfaringer for å avlære de erfaringer de har hatt. Dette var god latin i 50-årene hos Bruno Bettelheim, som var min læremester ved barnepsykiatrisk behandlingsinstitusjon på University of Chicago. Den gang hadde vi ikke den kunnskap om traumer og hjernens utvikling som vi har i dag. Den forskning som foreligger i dag om traumer og hjerneforskning både begrepsfester, forklarer og nyanserer mange av de spørsmålene vi hadde. Dette er en spennende utvikling som viser at vi er på rett vei.

Flere studier viser at de fleste overgrep ikke avdekkes i barneårene, og at overgrep ikke blir kjent før det er gått flere år fra de første overgrepene fant sted. Det understreker nødvendigheten av at alle som møter barn tidlig i livet integrerer den kunnskap som er tilgjengelig om hva seksuelle overgrep mot barn er, hvem som utsetter barn for overgrep, omfang, hvordan straffeloven forholder seg til ulike former for seksuelle overgrep, hvordan barnets adferd kan vise oss at det er utsatt for overgrep, dessuten at vi våger å se det. Redaktørene har et første kapittel som gir kunnskap om og utdyper disse temaer. I senere kapitler beskriver de på en utmerket måte traumebevisst tilnærming.

De to redaktørene har med seg et godt mannskap. Tungvekteren i terapeutisk arbeid med forstyrrede barn, klinisk psykolog Eide Midtsand, har i mange år beriket oss med sin innsikt og sitt terapeutiske arbeid, og gjør det igjen. Han viser hvordan forståelse går hånd i hånd med kreativitet og mot. Han beskriver hvordan barn fra tidenes morgen er blitt misbrukt og at de ikke bare utsettes for overgrep, men også tillegges ansvar og skyld. Han tar oss gjennom en tid som det nesten ikke er til å bære å lese om, men som bare må leses. Bare en liten skjønnhetsfeil her. Tilman Furniss er verken hollandsk eller psykolog. Han er tysk barnepsykiater. Han har arbeidet i Holland (men det er mange år siden), et av de første land i Europa som tok opp arbeidet med omsorgssvikt og overgrep på en systematisk måte. Han er mest kjent for sitt arbeid som overlege både på Great Ormond Street Hospital og Tavistock Clinic i London, begge kjent for sitt høye faglige nivå. I en årrekke har han nå vært overlege på Munster barne- og ungdomspsykiatriske avdeling i Munster i Tyskland.

Forfatternes oppfatning av traumebasert arbeid henger godt sammen med Furniss sin oppfatning av behandling, hvor han skjelner mellom «non—therapeutic therapy» og «therapeutic non-therapy». Traumeforskningen var imidlertid ikke kommet så langt da han første gang skrev sin klassiker om seksuelle overgrep. Det betyr at alle som arbeider med barn, enten de møter dem i hjemmet, i barnehagen eller på skolen, har muligheter for å hjelpe barn som har vært utsatt for overgrep. Traumebevisst omsorg i hjemmet og i skolen beskrives henholdsvis av sosionom Gunvor Andersen og klinisk pedagog Helen Nordheim, og er en gave til alle som møter denne problematikken.

Et omfattende forskningsarbeid om hjernens oppbygging, utvikling og funksjon har brakt oss videre i vår forståelse av barns utvikling, og hvordan barndomstraumer påvirker hjernens utvikling og funksjon. Det har også brakt oss inn i en ny begrepsverden som mange av oss strever med å integrere. Da er det gledelig å få en enkel, uten å være forenklende, pedagogisk framstilling av hjernens utvikling, funksjon og prosesser. Denne presenteres av psykolog Heine Steinkopf.

Advokatene Solrun Vik og Anne Rita Meberg gir oss konkret informasjon om hvordan en kan ivareta overgrepsutsatte barn under politietterforskning og i rettssystemet. Meget matnyttig. Jeg skulle ønske at jeg hadde hatt den kunnskap da jeg begynte å se signaler på seksuelle overgrep tidlig på 1980-tallet.

Først og fremst er boka et resultat av et godt tverrfaglig samarbeid som har foregått i Kristiansand gjennom en årrekke. Den er skrevet av og til flere profesjoner og er relevant for alle som møter barn og unge som har vært eller er utsatt for seksuelle overgrep. Den bør være pensum på alle utdanninger som har undersøkelses-, behandlings- og pedagogiske funksjoner både overfor barn og voksne.

10.06.2015
22.04.2022 10:47