Sentral bok om kompliserte problemstillinger i straffesaker

Anmeldt av Maren Sagvaag Retland

Universitetslektor i Rettsvitenskap, Universitetet i Stavanger, Institutt for Sosialfag

maren.s.retland@uis.no

Om boka

Nina Christine Dahl (Red.) (2023) Skyldig? Funksjonshemmedes møte med strafferettspleien. Universitetsforlaget.

Boken er en vitenskapelig antologi med bidrag fra flere forfattere med ulik utdannings- og yrkesbakgrunn.

Universitetsforlaget

Redaktøren, Nina Christine Dahl, har med utgangspunkt i et skriveseminar samlet kapitler med mål om å fremme «likestilling, forståelse og rettssikkerhet» for mistenkte som har en funksjonsnedsettelse (forord s. 11). Målgruppen er praktikere og beslutningstakere, men boken kan også være relevant for studenter ved sosialarbeiderutdanninger.

Bokens tema følger kronologien og prosessen i en straffesak; avhørssituasjonen, domstolsbehandlingen, soning av straff og problemstillinger ved ulike former for oppfølging etter en straffbar handling. Oppbyggingen gir god oversikt over betydningen som de ulike temaene som behandles, kan ha for hver av fasene i straffesaken.

Redaktøren, Nina Christine Dahl, har skrevet tre kapitler. I første kapittel presenterer hun ulike utfordringer ved mistenktes møte med strafferettspleien, rettssikkerhetshensynet og rettighetskonvensjonen CRPD. Kapittel 8 gjelder tiltaket Appropriate Adult, og i kapittel 10 diskuterer hun stigma, respekt og verdighet. De øvrige forfatterne er eneforfattere eller medforfattere for kapitler om temaer de har god kjennskap til gjennom sin yrkesbakgrunn.

FORFATTERNE LYKKES i å formidle sentrale temaer for hvilke utfordringer mistenkte med en funksjonsnedsettelse kan oppleve, fra ulike perspektiver og innfallsvinkler. Kapitlene 1, 6 og 7 belyser behov for tilpasninger i lovgivningen, blant annet behov for regler om særskilt tilrettelegging i politiavhør.

Videre belyser boken behov for kunnskap, forståelse og prioritering på systemnivå. Kapitlene 2, 13 og 15 illustrerer utfordringer relatert til læringsfellesskap og samspill mellom forvaltningsorganer, mens kapittel 4 belyser betydningen av prioriteringer og status ved politiets ulike arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgaver relatert til funksjonsnedsettelser er forbundet med store kunnskapshull, lite oppmerksomhet og lav status. Forfatteren får slik belyst sammenhengen mellom politisektorens forståelse og prioriteringer og ivaretakelsen av mistenktes rettigheter og behov.

Kapitlene 12 til 15 gjelder utfordringer i straffegjennomføringen og i alternativene til straff, og synliggjør både justisfeil som skyldes at funksjonsnedsettelsen ikke identifiseres eller forstås, og justisfeil som skyldes manglende tilrettelegging.

BOKEN BELYSER ulike problemstillinger både fra de profesjonelle aktørenes perspektiv og de mistenktes perspektiv. De profesjonelle aktørenes perspektiv er relevant for å belyse hvordan etterforskningen og domstolsbehandlingen bør gjennomføres for å ivareta mistenktes rettigheter og behov, og for å fremskaffe mest mulig og riktigst mulig informasjon om det straffbare forholdet. Ved domfellelse er perspektivet sentralt for å belyse hvordan aktørene i kriminalomsorgen, helse- og velferdstjenester og andre samfunnsorganer bør ivareta domfelte og avverge at straffbare handlinger gjentas.

Forfatterne belyser perspektivet til mistenkte blant annet gjennom temaer som inkludering og ekskludering i kapittel 2, og stigma, identitet og selvpresentasjon i kapittel 10. Forfatterne beskriver mistenktes ønsker og behov for tilrettelegging og for hvordan tilretteleggingen gjennomføres. Foruten ønsker og behov for tilpasninger, belyser forfatterne at mistenkte kan ønske likebehandling og inkludering og å kunne opptre uavhengig av sin funksjonsnedsettelse.

Boken kunne enda tydeligere ha belyst at kartlegging og opplysning av en funksjonsnedsettelse kan oppleves invaderende og utleverende og at den mistenkte dermed kan ønske å holde funksjonsnedsettelsen skjult. Hemmelighold vil samtidig være til hinder for tilrettelegging. Forfatterne kunne belyst nødvendige avveininger mellom mistenktes rett til selvbestemmelse, privatliv og personvern, og de profesjonelle aktørenes ansvar og behov for at relevante funksjonsnedsettelser identifiseres og hensyntas.

SELV OM BOKEN ikke inneholder mer enn ca. 300 sider, favner den svært vidt. Blant funksjonsnedsettelsene som omhandles er nedsatt hørsel (kapittel 3), ulike nevroutviklingsforstyrrelser (kapittel 5) og funksjonsnedsettelser som medfører utilregnelighet (kapittel 13). Boken omhandler hele straffesakskjeden og favner om et stort spenn av ulike problemstillinger, tilpasningsbehov og rettigheter.

Styrken ved en antologi er at man får samlet et vidt kunnskapsfelt om et felles overordnet tema. Leseren får dermed et godt innblikk i ulike virkninger som mistenktes funksjonsnedsettelse kan ha. I denne boken har imidlertid spennvidden av temaer gått på bekostning av grundigheten i behandlingen av enkelte av temaene.

Kapittel 3 om «Døve og hørselshemmede i møte med strafferettspleien» illustrerer behovet for gode tegnspråktolker i politiavhør. For en mer helhetlig og nyansert forståelse av utfordringer og behov relatert til hørselsnedsettelser, kunne forfatterne belyst etterforskningsskritt eller ledd i straffesaksbehandlingen hvor hørselsnedsettelsen antas å ha mindre betydning, som for eksempel ved straffegjennomføringen. Alternativt kunne forfatterne belyst nyansene gjennom eksplisitte avgrensninger av problemstillinger eller temaer hvor hørselsnedsettelse ikke anses relevant.

HENVISNINGEN TIL justisfeilene i Fritz Moen-saken illustrerer godt hvilken betydning forståelsen og tilretteleggingen for mistenktes hørselsnedsettelse har for at politi og domstol får fremskaffet pålitelig informasjon. Betydningen av hørselsnedsettelsen kunne ha kommet tydeligere frem dersom forfatterne presiserte hvilke justisfeil som skyldtes Moens hørselsnedsettelse og hvilke justisfeil som hadde andre årsaker.

I Fritz Moen-saken resulterte justisfeilene i uriktig domfellelse. Uavhengig av straffesakens utfall kan mistenkte med funksjonsnedsettelser oppleve utfordringer og rettighetskrenkelser underveis i straffesaken. Eksempler kan være mangel på tilpasset informasjon om hva man er anklaget for og hvilke bevis som foreligger. Det er derfor positivt at forfatterne fremhever rettigheter nedfelt blant annet i CRPD (FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne), som er relevante for hele straffeprosessen.

BETYDNINGEN SOM mistenktes kognitive funksjonsnedsettelse kan ha for politiavhør forklares godt blant annet i kapitlene 6, 7 og 9. For å gi leseren en helhetlig forståelse av funksjonsnedsettelsens betydning for mistenktes møte med strafferettspleien, kunne forfatterne belyst problemstillinger relatert til andre etterforskningsskritt. Eksempler på dette kan være ransaking og kroppslig undersøkelse med tilhørende problemstillinger angående mistenktes samtykkekompetanse og eventuelt behov for verge eller forsvarer.

Tilsvarende kunne forfatterne belyst nødvendige avveininger mellom mistenkes behov og aktørenes ansvar for konkurrerende rettigheter og hensyn. Eksempler kan være politiets ansvar for å etterforske alvorlige straffesaker og domstolens ansvar for å tilkjenne erstatning til den fornærmede. Politiets og domstolens ansvar kan gjelde uavhengig av om mistenktes funksjonsnedsettelse innebærer at etterforskningen er særlig belastende, og uavhengig av om funksjonsnedsettelsen påvirker mistenktes økonomi. En avveining mellom mistenktes rettigheter og behov på den ene siden, og andres rettigheter og behov på den andre, kunne styrket forståelsen for mistenktes posisjon i møte med strafferettspleien.

Kapittel 11 gjennomgår domstolsbehandlingen. Forfatterne formidler generelle tilpasninger, lovendringer og kompetansehevende tiltak i domstolen som er relatert til mistenktes (tiltaltes) funksjonsnedsettelse. Forfatterne kunne gjerne påvist og drøftet flere konkrete problemstillinger og avveininger som belyser utfordringer og tilpasningsbehov som følge av funksjonsnedsettelser.

REGELVERKET SOM regulerer straffesaksbehandlingen er komplekst og omfattende, og samtidig sentralt for å forstå den mistenktes posisjon. Det er et godt grep å innlede boken med en oversikt over relevante lovbestemmelser og konvensjonsbestemmelser (kapittel 1). Dette gir leseren oversikt over relevante rettigheter nedfelt blant annet i CRPD.

En mistenkt med en funksjonsnedsettelse har rettigheter og forpliktelser etter både nasjonal og internasjonal lov. Noen rettigheter er generelle og gjelder for alle mistenkte, mens andre gjelder særskilt for personer med en funksjonsnedsettelse. Mistenkte som er barn har ytterligere særlige rettigheter, blant annet nedfelt i FNs barnekonvensjon. Fastsettelsen av innholdet i rettighetene beror på tolkningsprinsipper og tolkningsregler både etter norsk rett og internasjonal rett. Hierarkiet mellom rettsreglene avgjøres av prinsipper og regler om vekt og rangordning.

Betydningen og gjennomslagskraften til rettighetene i CRPD i norske straffesaker, beror dermed både på særskilte vurderinger av om rettighetene er relevante for en problemstilling, hvordan rettighetene skal forstås eller tolkes, og vekten og rangordningen mellom rettighetene og andre bestemmelser.

Ettersom rettighetene etter CRPD og andre rettskilder er særlig sentrale, og rettskildebildet er relativt komplekst, kunne forfatterne gjerne viet enda større plass til å forklare rettighetene og hvilken betydning og gjennomslagskraft rettighetene har for de temaene og problemstillingene boken omhandler.

VED FØRSTE lesing reagerte jeg på termen funksjonshemmede i tittelen på boken. Samtidig brukes «funksjonshemmet» blant annet i flere offentlige dokumenter og av interesseorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse. Dette kunne forsvare tittelen.

På den andre siden angir «funksjonshemmet» noe personen er, til forskjell fra noe personen har. Termen kan overskygge at personen er mer enn sin funksjonsnedsettelse, og at funksjonsnedsettelsen i ulike sammenhenger kan ha stor, liten eller ingen betydning. I CRPD, som boken hyppig refererer til, anvendes også «with disabilities». Forfatterne problematiserer nettopp språk og omtale i relasjon til blant annet «vulnerable suspects» (kapittel 8). Bokens drøftelser om språkbruk bidrar nettopp til å fremme forståelse, inkludering og likestilling (se forord s. 11). For øvrig er termen «funksjonshemmet» såpass vid, og omfatter både psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser, med større og mindre betydning for en straffesak. Termen er dermed lite informativ. Personlig ville jeg erstattet «funksjonshemmed» med en annen (muligens lenger) formulering, men jeg forstår at det kan være delte meninger om dette.

FOR Å NÅ målet om å redusere gapet mellom menneskerettigheter og praksis, og gjøre menneskerettighetene mer håndfaste, kunne forfatterne foretatt en avgrensning av utvalgte problemstillinger, og drøftet og behandlet disse temaene mer inngående. Forfatterne kunne videre viet større oppmerksomhet og plass til bruk av sentrale rettighetsbestemmelser.

Boken har uansett satt søkelys på sentrale temaer som det er avgjørende at aktører i strafferettspleien kjenner godt til. Manglende oppmerksomhet kan medføre alvorlige justisfeil og rettighetsbrudd. Boken anbefales til studenter i sosialarbeiderutdanninger og til praktikere i politi- og kriminalomsorgen.