Samhandlingsreformen under lupen?

Anmeldt av
Trond Tjerbo

Førsteamanuensis, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo

trond.tjerbo@uio.no

Om boka

Bente Lilljan Lind Kassah, Wivi-Ann Tingvoll, Alexander Kwesi Kassah (red.) (2014). Samhandlingsreformen under lupen - kvalitet, organisering og makt i helse- og omsorgstjenestene. Oslo: Fagbokforlaget.

Denne boka er skrevet av forskere ved høgskolene i Narvik, Harstad, Vestfold og Oslo. Den gir et bredt bilde av aktuelle utfordringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Eksempler på slike aktuelle utfordringer er kompetanseutfordringer i sykehjem (kapittel 5), informasjonsflyt i omsorgstjenesten (kapittel 6) og folkehelsearbeid i kommunen (kapittel 7). Jeg er likevel usikker på om innholdet i boka innfrir det tittelen lover.

Dersom samhandlingsreformen var «under lupen» ville jeg ventet et tydeligere fokus på reformen og virkemidlene i reformen. Flere av bidragene handler etter min mening bare indirekte om reformen. For eksempel kapitlene om arbeidsdeltakelse (kapittel 9) og urfolks møte med helsepersonell i en rehabiliteringsprosess (kapittel 10). Jeg er derfor i tvil om man ved å lese denne boka får en bedre forståelse av «samhandlingsreformens innvirkning på den kommunale helse- og omsorgstjenesten», slik forlaget hevder i vaskeseddelen. Det man derimot får, er et bredt utvalg av kvalitative studier som er relevante for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Det er også noen uklarheter i boka, for eksempel i første kapittel. Jeg forstår ikke hva forfatterne sikter til når de skriver at Psykiatrireformen, omtalt som «Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste» (NOU2005:3), innebar en desentralisering av psykiatrien fra stat til kommune (side 22). Sikter forfatterne her til Opptrappingsplanen for psykisk helse? Hvorfor refereres det til Wisløff-utvalget? På samme side (22) skriver forfatterne også at helseforetakene er etablert som egne aksjeselskap. Dette er uklarheter som burde vært ryddet opp i før boka gikk i trykken.

Det beste bidraget er Siri Tønnessens kapittel om prioriteringer i kommunehelsetjenesten. Det er utvilsomt behov for mer kunnskap om hvordan prioriteringsbeslutninger fattes i kommunehelsetjenesten, Tønnessen bidrar til dette. Hun viser empirisk hvordan hjemmesykepleiere prioriterer, og avslutter kapitlet med en god diskusjon opp mot legitimitetshensyn. Kapittelet er godt skrevet, og Tønnessen presenterer et interessant perspektiv på et viktig tema.

Det er også andre interessante kapitler i boka, men etter min mening er ikke dette primært en bok om samhandlingsreformen. Boka er først og fremst en samling av artikler om aktuelle utfordringer og/eller temaer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er ikke noe galt i det. Likevel var det ikke helt det jeg ventet da jeg åpnet boka.