JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Leder

Medvirkning i praksis og utdanning

08.06.2016
01.04.2022 12:56

Brukermedvirkning i profesjonell praksis og utdanning av profesjonsutøvere er to aktuelle temaer i sosialt arbeid som følges opp i denne utgaven. Profesjonelle relasjoner står sentralt i alle artiklene.

Å sikre barn og unges medvirkning i barnevernet er fortsatt en utfordring, skriver Veronika Paulsen. I sitt doktorgradsprosjekt har hun intervjuet 45 unge i kontakt med barnevernet. Hun understreker at medvirkning og deltakelse er avhengig av en god og tillitsfull relasjon mellom barn/unge og ansatte, og peker på hvor viktig det er å bli kjent med barn og unge over tid for å få til godt samarbeid og deltakelse.

Relasjonen mellom barn og profesjonelle utøvere står også sentralt i Line Jorangers debattartikkel «Hvorfor gjentar dere siste ordet vi sier hele tida?». Hun diskuterer hvordan bruk av aktuelle profesjonelle metoder for samtaler med barn og unge kan bidra til avstand og vanskeliggjøre en god relasjon.

Helene Hanssen og Marita Hovden Betanzo har intervjuet innsatte i et fengsel der sikkerhet har første prioritet. De konkluderer med at medvirkning og deltagelse i dagliglivet er viktig både for innsattes rehabilitering og for deres psykiske helse og selvtillit. «Det er oss og kongen», sier en innsatt om en hverdag der de innsatte ikke deltar i dagliglivets gjøremål, men får alt servert uten egen innsats.

Relasjonen mellom lærer og student står sentralt i tre vitenskapelige artikler basert på evaluering av kurs i ferdighetstrening, tilbakemelding på skriftlig arbeid og bruk av video i veiledning.

Berit Bergheim og Signe Ylvisaker har evaluert undervisning i ferdighetstrening med formål å utvikle sosionomstudentenes evne til relasjons- og kommunikasjonskompetanse. Etter intervjuer med studenter og deres øvingslærere konkluderer de med at treningen må utfordre studentene og bidra til refleksjon om deres egne evner til å inngå i relasjoner og kommunikasjon. De fant at trening i små grupper gir godt læringsklima for integrering av teori og praksis, og mulighet til erfaring med trygge relasjoner mellom studenter og lærere, noe som ses som sentralt for å utvikle slik relasjonskompetanse.

Hvordan kan en fremme studentenes evne til god kommunikasjon og å skape meningsfulle relasjoner? Aud Elisabeth Witsø, Anne-Lise Lenes og Lisbeth Kvam har undersøkt hvordan bruk av Marte Meo-videoveiledning av studenter i praksisperioden kan bidra til dette. På grunnlag av intervjuer med studentene framhever de at denne veiledningsformen bidro til økt evne til refleksjon om egen praksis. De la også vekt på at relasjoner mellom studenten, veileder og ansatte på praksisstedet må være preget av tillit og anerkjennelse for å skape et godt læringsklima.

Tilbakemelding på skriftlige arbeider kan være et kraftfullt virkemiddel for å bidra til læring, skriver Ellen Syrstad. Hun har intervjuet studenter og lærere for å finne hva som er gode pedagogiske prinsipper ved mappevurdering. Studentene etterlyste mer konkrete individuelle tilbakemeldinger fra lærerne, og legger vekt på at nære relasjoner og god dialog var nødvendig for å skape godt læringsklima.

Debatten om barnevern og utdanning fortsetter i denne utgaven. Sissel Neverdal og Terje Halvorsen argumenterer for en spesialisert femårig utdanning til barnevernsfeltet, lærerkrefter med erfaring fra barnevernsarbeid og opprettelse av en egen forskerutdanning. Vi oppfordrer til videre debatt om dette. Nye innlegg kan publiseres på Fontene forsknings nettsider i påvente av neste nummer.

08.06.2016
01.04.2022 12:56