JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Leder

Publiseringens etiske sider

04.12.2012
04.05.2022 10:58

«ETHICS IN WRITING and publishing in social work» var tema for en workshop på FORSA-konferansen i Trondheim i oktober i år, arrangert av redaktørene for det nye tidsskriftet Nordic Social Work Research, Tarja Pösö og Monica Kjørstad. Redaktører fra flere tidsskrifter drøftet etiske sider ved det redaksjonelle arbeidet. Tarja Pösö og Stefan Sjöström, redaktør for Socialvetenskaplig tidsskrift i Sverige, drøftet interessekonflikter som kan oppstå i vurderingen av artikler: forfatteres interesse, lesernes interesse og vitenskapelige krav. Tittelen på innlegget til John Pinkerton, redaktør for British Journal of Social Work, var «Not getting lost in translation». Tidsskriftet, som har forfattere fra hele verden, opplever ofte språklige barrierer, og etterlyser flere artikler fra nordiske land. Sofie Wennström fra forlaget Taylor & Frances, Routledge som utgir mange tidsskrifter, tok opp forfatteres ansvar og etisk praksis. Hun fortalte om erfaringer med dobbeltpubliseringer og plagiering. Hun viste til et forum for redaktører og forleggere for vitenskapelige tidsskrifter, Committee on Publication Ethics (COPE) (http://publicationethics.org/), som har utarbeidet etiske retningslinjer.

SOM REDAKTØR FOR Fontene forskning tok jeg opp spørsmålet om etiske utfordringer knyttet til anonyme fagfellevurderinger i et lite land som Norge. Fontene forskning henvender seg til rundt 30-40 000 lesere, profesjonelle utøvere i praksisfeltet, studenter, samfunnsvitere, politikere og andre. Forfattere som skriver på disse fagområdene er en langt mindre gruppe. Innkomne manuskripter vurderes av redaktør og redaksjon og sendes eventuelt til to uavhengige, anonyme fagfeller. Manuskriptene er i prinsippet anonyme, men dette er ikke alltid lett å få til. Fagfeller velges ut blant en liten gruppe: personer med høy akademisk kompetanse, som er eksperter på artiklenes tematiske og faglige områder, og på teori og metodiske tilnærminger. Det kan være bare en håndfull personer som er i stand til å gi en forsvarlig refereevurdering av en artikkel. Problemet i et lite land er at fagfeller og forfattere derfor ofte kjenner til hverandre og til hverandres arbeid. De første fem årene i Fontene forsknings historie har vi hatt i alt 231 artikler til vurdering, vurdert av 260 fagfeller. Vi har vurdert å bruke åpen referee, men har holdt på anonym vurdering fordi vi har ment at det gjør det lettere å gi og motta kritisk vurdering og å avvise når artiklene ikke holder vitenskapelige standarder. Fagfellene har hittil gitt grundige vurderinger og kommet med mange og konstruktive forslag til forbedring av artiklene. Ville det vært mindre kritisk vurdering dersom de visste hvem forfatteren var? Ville det vært vanskeligere for forfattere å motta kritikk og avvisning dersom de visste hvem som hadde vurdert artikkelen? Fontene forskning skal være en publiseringskanal for forskning på de respektive fagområder. Redaksjonens oppgave er å lage et tidsskrift av interesse for praksisfelt, utdanning og forskning, og samtidig holde et høyt vitenskapelig nivå. I siste instans er det redaksjonen og redaktør som tar stilling til publisering, og den vurderingen er åpen. Fontene forskning kan bare publisere cirka 12-13 artikler per år, og bare cirka 20-25 prosent av innkomne artikler publiseres. Det er derfor mange artikler som ikke publiseres og mange forfattere som blir refusert. For å lage et godt tidsskrift må redaksjonen jobbe grundig og nøyaktig med artikler og refusere forfattere når artiklene ikke er gode nok, også når forfattere i vårt lille land samtidig også kan være kolleger og venner.

Sissel Seim, fagredaktør

04.12.2012
04.05.2022 10:58