Øyvind Reehorst Kalsås

Øyvind Reehorst Kalsås disputerte 18. Mars 2024 ved Høgskulen på Vestlandet, Institutt for velferd og deltaking, med avhandlingen «The social health and help needs of those bereaved by a drug-related death. Mixed methods research».

Solfrid Rød

Dette doktorgradsprosjektet setter søkelys på hjelpebehov, opplevelser av hjelp fra fagfolk, og den sosiale helsen hos etterlatte ved et narkotikarelatert dødsfall. Doktorgradsprosjektet er en del av Etterlatte ved narkotikarelatert død (END-prosjektet) ved Høgskolen på Vestlandet. Det har som mål å frembringe ny kunnskap om situasjonen, ressursene og behovene til dem som opplever narkotikarelaterte dødsfall i nære relasjoner.

Tidligere forskning gjennomført i END-prosjektet har vist at etterlatte foreldre kan trenge individuelt tilpasset, behovsbasert faglig hjelp over en lengre periode. Denne avhandlingen utforsker og utvider forståelsen av hjelpebehovene til de etterlatte ved å kontekstualisere dem innenfor rammen av deres sosiale helse, deres familie og deres sosiale nettverk.

Hovedmålet med dette doktorgradsprosjektet har vært å kartlegge behovene og erfaringene med profesjonell hjelp for etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall, undersøke aspekter ved deres sosiale helse, utforske familiære prosesser etter tapet og utlede implikasjoner for hjelpetiltak basert på funnene. Følgende overordnede forskningsspørsmål ble laget: Hvordan er den sosiale helsen og hjelpebehovene til etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall, hvordan kan funnene forklares, og hvilke implikasjoner kan det gi for organisering av hjelpetjenester for gruppen?

Avhandlingen består av tre artikler. De to første artiklene gjør bruk av kvantitativ metode og spørreskjemadata fra en tverrsnittsundersøkelse som inkluderte 255 etterlatte med ulike relasjoner til den avdøde. Den tredje artikkelen bygger på kvalitativ analyse av intervjudata fra 14 etterlatte foreldre. Den første artikkelen kartlegger behovene og erfaringene. Den andre kartlegger hvordan de etterlatte fra spørreskjemautvalget rapporterte ulike dimensjoner av sosial helse og undersøkte eventuelle sammenhenger med erfaringer med profesjonell hjelp. Den tredje utforsker hvordan etterlatte foreldre opplevde og beskrev familiens samspill for å oppnå en forståelse av deres hjelpebehov på familienivå.

De mest sentrale funnene fra artiklene diskuteres i lys av tidligere forskning og mikro-sosiologi, som er den teoretiske rammen. De fleste deltakerne ga uttrykk for behov for hjelp fra fagfolk fra et tidlig tidspunkt etter dødsfallet, både for seg selv og barna i familien. Flertallet rapporterte at barn i familien ikke hadde fått hjelp, og den hjelpen som ble gitt til barn ble ofte vurdert som utilfredsstillende. De undersøkte aspektene ved de etterlattes sosiale helse var gjennomsnittlig dårlige sammenlignet med andre grupper av etterlatte. Flere etterlatte foreldre beskrev kontakt og samhold i familien som essensielt for å tilpasse seg livet etter tapet, men mange beskrev også store behov i familien og utfordringer med kommunikasjon om tapet og sorgen.

Basert på funnene drøfter Kalsås hvordan en familie- og nettverksorientert folkehelsemodell, som bygger på tidlig hjelp til de etterlatte, kan være gjennomførbar. Avhandlingen understreker viktigheten av å inkludere en sosial tilnærming i profesjonell hjelp som bygger videre på de eksisterende relasjonene til de etterlatte. I den norske sammenhengen supplerer disse ideene de eksisterende anbefalingene for hjelp til dem som er etterlatte ved traumatiske dødsfall.

E-postadresse: Oyvind.Reehorst.Kalsas@hvl.no