Om kjærlighet er løsningen – hva er problemet?

Anmeldt av Tobba Sudmann

Professor, Høgskulen på Vestlandet, tsu@hvl.no

Om boka

Hilde Marie Thrana (2022). Kjærlighetens etikk i barnevern og sosialt arbeid. Universitetsforlaget

Lov om barnevern LOV-2021-06-18-97, Barnevernslovens, med endringer som trådte i kraft 01.01.2023, introduserte begrepet kjærlighet i formålsparagrafen:

§ 1–1. Lovens formål

Universitetsforlaget

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Loven skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

For mange var det overraskende, og dels problematisk, at kjærlighet skulle være en del av lovteksten. De langt fleste tiltak som blir igangsatt og/eller fulgt opp av sosialtjenesten og barnevernet omhandler betalte relasjoner: Det er noen som yter støtte, bistand eller omsorg basert på en arbeidskontrakt med barnevernstjenesten eller andre relevante offentlige instanser. Mottakere og brukere av disse tjenestene, barn, unge, familier, hjemløse og personer med sammensatte livsutfordringer, har i lengre tid kritisert velferdstjenestene for å være upersonlige og individualiserende og for ikke å tenke på levekår, inkludering og personlige ønsker eller problemforståelser. Barnevernsproffene og Forandringsfabrikken har vært politisk aktive og fått gjennomslag for at det de ser som vesentlige faktorer for at tiltakene skal lykkes, må inn i lovens formålsparagraf; man må møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse skal det kunne skje en endring til det bedre.

For oss som arbeider innen helse- og sosialfeltet er det både en personlig erfaring og en profesjonell erkjennelse at hvordan møtene med våre pasienter, klienter eller brukere kommer i stand og utvikler seg, henger tett sammen hvordan det kan bidra til bedre velferd, helse eller hverdagsliv for dem det gjelder. Vi vet også at møtene kan inneholde motstand og konflikt, sorg og glede, eller utvikle seg til nære personlige relasjoner. Heidi Marie Thrana (2022) har derfor valgt begrepet «menneskemøter» som nøkkelbegrep i boken for å minne leseren på de kontekstuelle, strukturelle og relasjonelle faktorene som utgjør premisser for sosial samhandling, og dermed for hvilke relasjoner som kan utvikle seg. Thranas menneskemøter tilsvarer det engelske begrepet «encounter» (Goffman, 1972; 1983), som viser mer til sosial samhandling enn til formelle møter (meeting).

Hilde Marie Thrana har gjennom sine studier av aktørene på barnevernsfelt prøvd å operasjonalisere kjærlighetsbegrepet. I sin nye bok viser hun hvordan og hvorfor kjærlighet er en etisk praksis, og hvilke elementer denne praksisen bør inneholde for at de vi møter i våre profesjonelle roller opplever å «møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse», slik lovteksten formulerer det. Thrana går systematisk til verks. Bokens første del introduserer kjærlighetsbegrepet fra mange ulike teoretiske perspektiver. Bokens andre del viser hvordan de fire kjærlighetselementene kommer til uttrykk i praktiske situasjoner.

Figur 1. Gjengitt med tillatelse fra rettighetshaver (Thrana, 2022, 72)

Thrana

Thrana introduserer leseren til en lang rekke filosofer, biologer, sosiologer og sosialpsykologer som har skrevet om kjærlighet direkte eller indirekte. Trolig vil alle bokens lesere kjenne igjen en eller flere av hennes kilder. Hun følger kjærlighetens spor fra antikken til vår tid, fra Platon og Aristoteles til Marutana, Luhmann, Buber, Fromm, Hegel, Honneth, Winnicott, Løgstrup, Arendt, Adorno og Hochschild. De som kjenner disse tenkerne fra før vet at de ikke nødvendigvis har brukt kjærlighetsbegrepet eksplisitt, selv om de alle sier noe viktig om møter mellom mennesker. Thranas modell samler hennes lesing i fire ulike dimensjoner av kjærlighet: i) som fellesskap, ii) som en universell kraft, iii) som nære relasjoner, og iv) som anerkjennelse.

Thrana sitt utgangspunkt har vært mer filosofisk enn sosiologisk, og er konkret knyttet til å forstå hvordan vi kan snakke om og oppdage kjærlighet som etisk praksis i barnevern og sosialt arbeid. Det er derfor interessant å se hennes operasjonalisering av kjærlighet i barnevern og sosialt arbeid opp mot de operasjonaliseringer av kjærlighet vi finner hos sosialpsykologen Tom Kitwood (1997a, 1997b) og sosiologen Astrid Skatvedt (2009). Deres empiriske felt er henholdsvis rusfeltet og eldreomsorgen. De har begge studert hvordan samhandling på mikronivå har store konsekvenser for velferd og helse for dem som trenger hjelp eller omsorg. Astrid Skatvedts studier av samhandlingspraksiser på rusfeltet viste at kjærlighetens øyeblikk som hun kaller det, en kopp kaffe, ett smil, en liten tjeneste, var avgjørende for at de terapeutiske relasjonene skulle kunne etableres, fylles og til slutt avsluttes (Skatvedt, 2009). Tom Kitwood har studert mikropraksiser i omsorg for personer med kognitiv svikt og demens og bruker en blomst med fem kronblader som modell for å vise hvilke elementer kjærlighet i omsorgen bør inneholde. Modellen er kritisert for å være romantisk, men Kitwood har operasjonalisert modellen med mange konkrete eksempler på oppbyggende og nedbrytende samhandlingspraksiser (Kitwood, 1997a, 1997b).

Figur 2. Kitwoods Five great needs (Kitwood, 1997b:19)

Kitwood

Kjærlighet er en universell kraft som Thrana viser i modellen over, men det er også relasjon, fellesskap, kommunikasjon og dialog. Vi vet at mange møter er krevende – enten på grunn av høyt konfliktnivå eller personlig intimitet og nærhet. Dersom de som møtes må bruke mye krefter på å kontrollere følelser, eller fremvise andre følelser enn dem man faktisk har, kan det føre til helseproblemer og utbrenthet, og bryte med de etiske prinsippene om å ville det gode og å ikke skade. «Følelsesskuespill», eller «deep acting», som Arlie Hochschild (1983) kalte det, kan føre til dårlig arbeidshelse og generaliserte følelsesmessige problemer og kroppslige plager for alle involverte. «Deep acting» i arbeidstiden øker sjansen for at man ikke får kontakt med eller klarer å vise sine egne «ekte» følelser utenfor arbeidstiden. Det er mye følelser involvert i barnevern og sosialt arbeid, de skal ha plass, men ikke bli omgjort til noe man må vise på en bestemt måte. Nettopp derfor er Thrana, Kitwood og Skatvedts operasjonaliseringer av kjærlighet så viktige: Vi skal ikke ha private kjærlighetsrelasjoner i arbeidslivet. Og heller ikke bli utslitt av å ikke kunne være oss selv.

I del to av boken presenterer og diskuterer forfatteren konkrete empiriske eksempler for hvert av de fire elementene. Boken trekker fram gode eksempler, men drøfter også utfordringer og vanskelige erfaringer. Ikke minst at profesjonelt arbeid på velferdsfeltet betyr at man må by på seg selv, emosjonelt og/eller fysisk, med de kostnadene dette kan ha. Thrana har, som Skatvedt og Kitwood, vist oss hvor vesentlig kjærlighet er for vår overlevelse, og hvor stor makt profesjonelle har til å ødelegge eller bidra til å stabilisere og bygge opp ett liv og en fremtid.

Et siste argument for å se kjærligheten som sentral verdi i etikk i helse- og sosialfag er å finne i Arthur Franks (2004) studier av møter mellom pasienter og helsetjenester. Hans konklusjon er at det er en alvorlig mangel på gjestfrihet og sjenerøsitet i helsetjenesten. Frank hevder at profesjonelle må vise gjestfrihet og sjenerøsitet – eller kjærlighet, slik Thrana beskriver det – slik at de som møter oss frivillig, motvillig eller under tvang, tross alt kjenner seg velkomne. Det er vi som legger til rette for hvordan møtene kan utvikle seg.

Sett fra et profesjonsetisk ståsted bør kjærlighet, sjenerøsitet og gjestfrihet være sentrale verdier for alle som arbeider i velferdstjenestene, enten dette er på et NAV-kontor, i et sykehjem eller som forsterket fosterhjem. Det er det samme de unge etterlyser og sier er avgjørende for vekst og endring. De fleste av eksemplene i boken er hentet fra barne- og ungdomsarbeid. Modellen under viser hvordan de unge utvikler seg, gitt at betingelsene er til stede.

Figur 3. Gjengitt med tillatelse fra rettighetshaver (Thrana, 2022, 104)

Thrana

Kunnskapsgrunnlaget for modellen er hentet fra teoretisk utlegning av kjærlighetens etikk i bokens første del, samt mange empiriske studier fra barnevernsfeltet der barn og unge og deres nærstående og profesjonelle har delt sine erfaringer og kunnskap. Modellen på neste side erstatter ikke figurene lenger oppe, men den har en intuitiv gjenkjennelse til andre kjærlighetserfaringer. Tålmodighet og utholdenhet. Tillit, åpenhet og kreativitet. Og oppfordring til å spille på gehør. Modellen er lett å forstå og lett å huske.

Boken er inspirerende lesning, og litteraturlisten er en invitasjon til å lese mer om samme tema. Boken tar ikke opp noen grundig diskusjon om på hvilke måter trygghet, kjærlighet og forståelse kan være likt eller forskjellig i frivillige relasjoner og i betalte profesjonelle relasjoner. Eller hvordan makt kan kamufleres som omsorg, eller at det kan være ekstra vanskelig å kritisere «kjærlighet». Følgende sitat kan om ikke annet oppfordre til ærlighet og dialog om hvorfor akkurat vi møtes, eller må ha noe med hverandre å gjøre: «Det gjør noe med deg at alle som er rundt deg har betaling for å være der …»

Kjærlighetens mange små øyeblikk er ikke bare profesjonelt arbeid, det er medmenneskelighet, selv om vi er på jobb. Da kan vi holde hverandre ut. Boken minner oss på det på hver eneste side. Den er skrevet primært for barnevern og sosialfagene, men den er minst like relevant for resten av velferdsstatens profesjoner og tjenester.

God lesning.