Nina Schiøll Skjefstad

Avhandlingen bygger på et følgeforskningsprosjekt hvor deler av sosialt tiltaksarbeid i Trondheim kommune er studert over en periode på tre år i overgangen fra sosialtjeneste til Nav. Brukerne hadde store og/eller sammensatte problemer og behov for tett oppfølging.

Det empiriske materialet er samlet inn ved hjelp av metodene deltakende observasjon, kontakt med nøkkelinformanter, individuelle intervjuer og gruppeintervjuer av brukere og sosialarbeidere.

Et sentralt mål med avhandlingen er å bidra med kunnskap om hva som kan være anerkjennende praksiser.

Det er tatt utgangspunkt i anerkjennelsesteorien til Honneth som beskriver tre grunnleggende former for anerkjennelse: kjærlighet, rettigheter og solidaritet. Det drøftes hvordan anerkjennelse kan være et etisk ståsted og et virksomt element i sosialt arbeids praksis. I tillegg argumenteres det for at anerkjennelse bør være grunnlag for medborgerskap; for et menneskelig, demokratisk og rettferdig samfunn.

Et annet teoretisk fundament er organisasjonsteoretikeren Hasenfeld og hans teori om «human service organizations».

Analyser viser at utøvelsen av sosialt arbeid kan betegnes som ulike praksislogikker (jf. Caswell, 2005): patologiserende, byråkratisk, sanksjonerende og inklusjonsorientert. Skjefstad konkluderer med at det finnes spor av alle praksislogikkene i Nav, men at den byråkratiske er mest framtredende. Dette blir utfordrende og problematisk fordi byråkratiske oppgaver fortrenger det sosialfaglige arbeidet.

Med utgangspunkt i funnene kan det konkluderes med at sosialt arbeids verdigrunnlag settes på prøve i en Nav-kontekst.