Mer medvirkning for barn i barnevernet?

EN NY BESTEMMELSE om barn og unges medvirkning i barnevernet trådte i kraft 1. juni. Også etter bestemmelser i barnevernloven fra 2003 har barn og unge hatt rett til å bli hørt og få si sin mening, og det skulle legges vekt på barnets synspunkter. Men både min egen og andres forskning har vist at dette har vært vanskelig å gjennomføre i praksis. Det nye er en overordnet bestemmelse i § 4-1 om barnets beste som lyder: «Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.»

HVORDAN KAN DENNE bestemmelsen bidra til at «barnevernet i større grad involverer barn og unge» og «øke barns rettssikkerhet», slik statsråd Solveig Horne uttrykker det i presentasjonen av de nye bestemmelsene?

At barnet «skal bli hørt» og at det skal «tilrettelegges for samtaler med barnet», representerer jo ikke noe nytt. Men det understreker barns rettigheter, og det åpner for samtaler med et bredere formål, samtaler med barn om å forstå sin situasjon og sin historie, det som kan kalles meningsarbeid. Det er også nytt at det kan gis anledning til at barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan ha med seg en tillitsperson.

HVA ER BEGRUNNELSEN for at dette er begrenset til barn som barnevernet har overtatt omsorgen for? Og hvorfor er det ikke formulert som en rettighet for barnet, men som noe barnevernet kan «gi anledning til»? Forskrifter til den nye bestemmelsen som også trådte i kraft 1. juni, vil kanskje gi mer retning på hvordan bestemmelsen er tenkt implementert. Forskriftene er sendt på høring, men jeg har (per 10. juni) ikke vært i stand til å finne de nye forskriftene på nettsidene til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Vil de nye bestemmelsene føre til endringer i praksis slik at barn får mer mulighet til medvirkning?

SAKSBEHANDLERES DILEMMAER ved barns deltakelse i familieråd om fosterhjem drøftes i artikkelen til Jensen, Strandbu, Thørnblad og Holtan. De skriver at «En hovedutfordring for saksbehandlerne er balansen mellom barnets rett til både medvirkning og beskyttelse». Og forfatterne konkluderer med at familierådsmodellen må videreutvikles med krav til meningsarbeid i samarbeid med barnet i forberedelsene til familieråd.

BARNS MULIGHET til deltakelse og medvirkning avhenger også av om barnevernet er tilgjengelig og lett å finne fram til for barn og unge. Vet barn og unge hva barnevernet kan bistå med? I forslaget til endringer i barnevernloven (Prop. 106 L (2012–2013)) ble det lagt vekt på at barnevernet skal være tilgjengelig. Bufdir og BLD har utviklet en ny kommunikasjonsstrategi for barnevernet; Barnevernet – en hjelper (2013-2016). Denne nye strategien skulle bidra til å spre informasjon om barnevernet til barn og unge, spesielt til barn og unge med innvandrerbakgrunn og til deres familier. Informasjonsstrategien er imidlertid hittil ikke tilgjengelig på nettsidene til departementet, og den er ikke kjent i barnevernet.

I en artikkel i dette nummeret spør Frey og Johansen: Hvordan blir barnevernets oppdrag framstilt i kommunikasjonsstrategiene Et åpent barnevern og Barnevernet en hjelper? De gjennomgår kritisk hva disse to kommunikasjonsstrategiene formidler om barnevernets virksomhet, og derigjennom hvordan de er egnet som informasjon til barn og familier som trenger hjelp, og til publikum generelt.

Sissel Seim, fagredaktør