Mateus Schweyher

Mateus Schweyher disputerte i 2025 ved VID Vitenskapelige høgskole med avhandlingen «Medborgerskap av EØS-borgere i Norge. Erfaringer fra polske arbeidere i utsatte situasjoner og perspektiver fra sivilsamfunnsorganisasjoner».

Avhandlingen utforsker hvorfor polske arbeidere opplever mangel på tilgang til velferdsstøtte i Norge, og hvordan sivilsamfunnsorganisasjoner svarer på behovene til denne gruppen. Polske arbeidere som kommer som arbeidsmigranter til Norge, har, under EØS-avtalen, rett til velferdsstøtte. Likevel mangler noen av dem tilgang til velferdstjenester i praksis, selv etter å ha bodd og jobbet i Norge i mange år. Som en konsekvens opplever noen hjemløshet og fattigdom.

Susanne Ward Ådlandsvik

For å registrere seg som bosatt og få et fødselsnummer, må polske arbeidere sikre seg en arbeidskontrakt av minst seks måneders varighet i Norge. Polske arbeidere som mangler langsiktig ansettelse fordi de arbeider på korttidskontrakter eller gjennom bemanningsbyråer uten garanterte timer, blir i stedet registrert som midlertidige migranter med et d-nummer. Schweyher viser at det å være registrert som midlertidig migrant gjør det veldig vanskelig, ofte umulig for polske arbeidere å få tilgang til velferdsstøtte som de har rett til. For eksempel kan de ikke registrere seg hos en fastlege i Norge, noe som gjør det veldig vanskelig å få tilgang til allmennlegetjenester.

Polske arbeidere registrert som midlertidige migranter kan heller ikke få BankID, som brukes for innlogging til nettjenester fra det offentlige. Uten BankID kan polske arbeidere ikke logge inn på Nav for å søke om dagpenger, sykepenger eller sosialhjelp. Kombinasjonen av krav om langsiktig arbeidskontrakt for å bli registrert som bosatt, og viktigheten av status som bosatt og fødselsnummer for tilgang til velferdstjenester i Norge, er dermed en mekanisme som knytter prekært arbeid til begrenset tilgang til sosiale rettigheter for polske og andre EØS-borgere i Norge, skriver Schweyher.

Han belyser hvordan det å bli et offer for arbeidslivskriminalitet får konsekvenser for polske arbeidere sin tilgang til velferdsstøtte. Når arbeidsgivere rapporterer falske eller mangelfulle opplysninger til offentlige myndigheter, kan polske arbeidere få avslag søknad om støtte fra Nav basert på den falske eller manglende informasjonen sendt inn av arbeidsgiverne. For eksempel møtte Schweyher arbeidere som fikk avslag på søknad om sykepenger, fordi arbeidsgiverne deres ikke bekreftet sykemeldingen, men i stedet rapporterte at arbeideren hadde sagt opp jobben.

Schweyher viser at det er svært ekstremt vanskelig for polske arbeidere å utfordre utnyttelse og få tilgang til velferdsstøtte. Ofte er den eneste måten å rette opplysningene ved å ta arbeidsgiverne til retten, noe som kan ta mange år.

Han gjennomførte forskningen ved frivillige organisasjoner som tilbyr humanitære og veiledningstjenester til migranter, og utforsker også hva ledere i slike sivilsamfunnsorganisasjoner mener om velferdsrettighetene til EU-migranter. Mange ledere er kritiske til ekskluderingen av EU-migranter fra offentlige velferdstilbud og behovet for humanitære tjenester i et land som har en velfungerende velferdsstat. De foreslår derfor at sivilsamfunnsorganisasjoner bør arbeide for å forbedre rettighetene til EU-migranter i det offentlige velferdssystemet og gjøre humanitære tilbud unødvendige, ifølge Schweyher.

Avhandlingen peker på en stratifisering av tilgang til velferdstjenester i Norge. Mens utenlandske arbeidere i stabilt, forutsigbart og sikkert arbeid har omfattende tilgang til velferdssystemet, kan de som er ansatt på korttids- og deltidskontrakter, gjennom bemanningsbyråer, og de som har blitt ofre for utnyttelse i arbeidslivet, oppleve mangel på tilgang til norske velferdsgoder. Vi ser dermed en sammenheng mellom ansettelsesvilkårene til EU-borgere og deres mulighet til å få tilgang til velferdsbeskyttelse i Norge.

Les mer her

E-post: mateus.schweyher@vid.no