Mari Dalen Herland

Herland disputerte i januar for graden ph.d. ved Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Studien gir et viktig kunnskapsbidrag om hvordan ungdom med problematferd og barnevernserfaring opplever sin rolle som foreldre senere i livet.

Undersøkelsen bygger på og er et delprosjekt av en 30 år longitudinell studie, og er hovedsakelig basert på kvalitative, semistrukturerte intervjuer med 30 informanter mellom 40 og 45 år.

Informantene formidler gjennomgående at de er opptatt av barna sine. De ønsker at barna skal få en annen oppvekst enn den de selv hadde. Noen opplever imidlertid at deres egen barndom har gitt dem erfaringer som de definerer som ressurser. Andre har fått en erfaring av at det er mulig å søke hjelp og støtte i foreldrerollen. Enkelte viser en tendens til tilbaketrekning og har et distansert forhold til egne barn. Studien viser for øvrig at det å være gift eller samboende foreldre, gir en styrke i foreldreskapet.

Mødrene framstår mer dedikerte i foreldrerollen enn fedrene, noe som kan forstås i lys av samfunnets forventninger. Fedrene opptrer mer distansert. Resultatene fra denne studien gjenspeiler samlet sett, at barndommen setter sine spor, også på foreldrerollen.