Kristian Heggebø

Heggebø disputerer for doktorgraden i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Avhandlingen tar for seg sammenhengene mellom helse og arbeid: Helsens betydning for sysselsetting, helseseleksjon til arbeidsledighet og negative helseeffekter av ledighet. Heggebø analyserer forskjellene mellom Danmark, Norge og Sverige.

Artikkel 1 viser at folk med dårlig helse har større sannsynlighet for å bli ansatt i Danmark, der stillingsvernet er svakt, enn i Noreg og Sverige. Dette gjelder bare folk med høyere utdanning. Midlertidig stilling er dobbelt så vanlig blant folk med dårlig helse i Danmark, sammenlignet med folk med god helse. I Sverige, og spesielt i Norge, er det svakere sammenheng mellom helse og midlertidighet.

Artikkel 2 viser at folk med dårlig helse har stor sannsynlighet for å være arbeidsledige i Danmark, og det er ting som tyder på at dette er et årsaksforhold. Helseseleksjon til arbeidsledighet er mindre utbredt i Norge og Sverige, men personer under 30 år med dårlig helse er arbeidsledige i nokså stor grad i begge land.

Artikkel 3 undersøker hvordan ledighet påvirker helsa på kort tid. Sverige har mindre raus arbeidsledighetstrygd enn nabolandene, noe som kanskje kunne innebære større negative helseeffekter her, på grunn av økonomiske problemer. Analysene viser derimot at det bare er i Danmark at arbeidsledighet etterfølges av forverret helsetilstand. Samlet sett er resultatene temmelig positive for de tre landene, med lite tegn på helsesvikt.

Artikkel 4 undersøker potensielle endringer i komposisjonen av arbeidsledighetsbefolkningen i 28 europeiske land med ulik makroøkonomisk utvikling. Resultatene tyder på at personer med god helse utgjør en større del av dei arbeidsledige, men bare i land som opplever alvorlig økonomisk krise. I alle andre land tenderer folk med dårlig helse mot å være overrepresentert blant nye arbeidsledige i krisetider.

Artikkel 5 indikerer at arbeidsledighet er skadelig for selvrapportert helse uavhengig av hvor stor ledigheten er. Land med svært lav ledighetsrate skiller seg, til en viss grad, ut empirisk med større negative helseeffekter.

Avhandllingen har fire hovedbudskap: 1. De-regulering av arbeidsmarkedet er ikke gunstig for folk med dårlig helse. 2. Personer med dårlig helse er blant de første som mister jobben i nedgangstider, men sterkt stillingsvern ser ut til å kunne forbedre situasjonen. 3. De skandinaviske velferdsstatene har tilsynelatende lykkes ganske bra i å bevare helsetilstanden til de arbeidsledige, noe som indikerer betydningen av en relativt raus arbeidsledighetstrygd. (4) Sammensetningen av gruppen arbeidsledige er viktig for å forklare hvordan sammenhengene mellom helse og arbeidsledighet varierer over tid og mellom land.