sdfølksadf
sadfæasfd
kdlsajfl
dæsfkøsd
Det som særpreget den narrative forståelsen i forskningssirklene, var vekselvirkningen mellom teori, forskning, generelle erfaringer og unike fortellinger fra miljøterapeutens egen praksis i møte med enkeltpersoner. Dette narrative kunnskapsmøtet utfordret og skapte nye fortolkninger. Det bidro til å utvide forståelsen av praksis, og ga miljøterapeutene et språk til å forstå og fortolke enkeltbrukeres hverdagssituasjon på nye måter. Den grunnleggende kompetanseutviklende ressursen i forskningssirklene er da ikke bruken av narrativ i seg selv, men den ressursen som narrativer har til å skape mening og erkjennelse i møtet mellom praksis og de ulike kunnskapsformene i kunnskapsbasert praksis. Vi mener dette synliggjør betydningen av å gi kunnskapsbasert praksis et narrativt omdreiningspunkt slik modellen under illustrerer.
dsføsadjfl ødfkøsa sdøfj ødkf ød jf asdflijd sflsjaf
Det som særpreget den narrative forståelsen i forskningssirklene, var vekselvirkningen mellom teori, forskning, generelle erfaringer og unike fortellinger fra miljøterapeutens egen praksis i møte med enkeltpersoner. Dette narrative kunnskapsmøtet utfordret og skapte nye fortolkninger. Det bidro til å utvide forståelsen av praksis, og ga miljøterapeutene et språk til å forstå og fortolke enkeltbrukeres hverdagssituasjon på nye måter. Den grunnleggende kompetanseutviklende ressursen i forskningssirklene er da ikke bruken av narrativ i seg selv, men den ressursen som narrativer har til å skape mening og erkjennelse i møtet mellom praksis og de ulike kunnskapsformene i kunnskapsbasert praksis. Vi mener dette synliggjør betydningen av å gi kunnskapsbasert praksis et narrativt omdreiningspunkt slik modellen under illustrerer.
Det som særpreget den narrative forståelsen i forskningssirklene, var vekselvirkningen mellom teori, forskning, generelle erfaringer og unike fortellinger fra miljøterapeutens egen praksis i møte med enkeltpersoner. Dette narrative kunnskapsmøtet utfordret og skapte nye fortolkninger. Det bidro til å utvide forståelsen av praksis, og ga miljøterapeutene et språk til å forstå og fortolke enkeltbrukeres hverdagssituasjon på nye måter. Den grunnleggende kompetanseutviklende ressursen i forskningssirklene er da ikke bruken av narrativ i seg selv, men den ressursen som narrativer har til å skape mening og erkjennelse i møtet mellom praksis og de ulike kunnskapsformene i kunnskapsbasert praksis. Vi mener dette synliggjør betydningen av å gi kunnskapsbasert praksis et narrativt omdreiningspunkt slik modellen under illustrerer.