Katrine Mayora Synnes

Katrine Mayora Synnes disputerte ved Universitetet i Agder i 2023 med avhandlingen «Arbeidsledige polske migranters erfaringer i møte med den norske velferdsstaten».

De overordnede problemstillingene er: Hvordan erfarer arbeidsledige polske migranter i Norge sin tilgang til offentlige velferdsytelser og møter med Nav? Og hvordan er disse erfaringene institusjonelt formet?

Privat

Som EØS-borgere har polske migranter en privilegert status på den måten at de fritt kan reise inn og ta seg arbeid i hele EØS-området. De kan imidlertid havne i en sårbar posisjon dersom de står uten lønnsarbeid. EØS-migranters rett til offentlige velferdsytelser preges av juridiske gråsoner og tvetydighet.

Synnes utforsker erfaringer i møte med den norske velferdsforvaltningen fra ståstedet til arbeidsledige polske migranter som står uten tilgang til offentlige velferdsytelser og lever i prekære situasjoner i Norge.

Datagrunnlaget består først og fremst av intervjuer med polske migranter og Nav-ansatte, i tillegg til tekster om reguleringen av EØS-mobilitet og EØS-migranters rett til offentlige velferdsytelser. Synnes har også intervjuet to katolske prester og én sosialarbeider som har fungert som nøkkelinformanter.

Avhandlingen består av tre artikler publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Den første artikkelen tar utgangspunkt i erfaringene til seks av de polske informantene, og handler om forhold som har hindret dem i å få realisert sine rettigheter til velferdsytelser. Disse seks informantene har til felles at de tidligere har hatt lønnsarbeid i Norge, men sto likevel uten tilgang til offentlige velferdsytelser. Blant årsakene peker Synnes på løs og ustabil tilknytning til det norske arbeidsmarkedet, noe som bidro til at de opplevde det vanskelig å finne ut av hvilke rettigheter de hadde. En annen utfordring var forutsetningen om byråkratisk kompetanse for å komme i kontakt med Nav og klare å levere en søknad. Den tredje og siste utfordringen handler om informantenes opplevelser av ydmykelse i møte med Nav og følelse av skam.

Den andre artikkelen retter oppmerksomheten mot Nav-ansattes vurderinger om polske migranters rett til sosialhjelp. De Nav – ansatte beskriver en restriktiv praksis, der få polske migranter blir vurdert til å ha rett til sosialhjelp. Synnes belyser vurderingene som en sosial praksis, ved å vise hvordan de ansatte inngår i en rekke sosiale relasjoner når de fatter beslutninger om sosialhjelp. Gjennom disse relasjonene etableres en felles praksis ved kontoret, der målet i stor grad handler om å sikre et «juridisk akseptabelt minimum». Funnene viser en tendens til å beskrive polske migranter som arbeidskraft i Norge, og vektlegger at disse ikke bør være en økonomisk byrde for norske velferdsordninger.

I avhandlingens tredje artikkel utforskes arbeidsledige polske migranters vanskelige vurderinger av retur til Polen. Disse vurderingene handler blant annet om håpet om å kunne finne en stabil jobb og etablere seg i fremtiden og at de hadde lite å returnere til etter lang tid i Norge. En følelse av skam over å være arbeidsledig og uten inntekt bidro til at de ikke ønsket å returnere. I kontrast til de polske migrantenes egne vurderinger, uttrykker de Nav-ansatte at de anser retur som enkelt og ukomplisert for polske migranter som ikke har lønnsarbeid i Norge.

Studien tyder på at arbeidsledige polske migranter møter en rekke utfordringer som kan hindre dem i å realisere de rettighetene de kan ha til velferdsytelser i Norge. I avhandlingen rettes også oppmerksomheten mot regelverket for sosialhjelp for EØS-borgere. Studien tyder på at restriktiv praksis ved lokale Nav-kontor blant annet kan knyttes til ideen om polske migranter som midlertidig arbeidskraft i Norge.

Et annet funn i avhandlingen er at de polske migrantene opplevde at spørsmålet om eventuell retur til Polen var vanskelig og komplekst, på tross av deres marginaliserte situasjonen i Norge. Deres egne vurderinger av retur står på mange måter i kontrast til ideen om dem som midlertidig og fleksibel arbeidskraft, som enkelt kan og vil returnere dersom de står uten arbeid. Studien tyder på at denne forestillingen om polske migranter både bidrar til å fordekke og forsterke deres sårbare situasjon.

Avhandlingen peker samlet sett mot at EØS’ mobilitetsregime produserer uklare og uforutsigbare former for medborgerskap, og utfordrer dermed ideen om en tydelig avgrenset befolkning og en universell velferdsstat som omfatter alle.

katrine.m.synnes@uia.no