Kaja Larsen Østerud

Kaja Larsen Østerud disputerte 13. desember 2022 ved OsloMet med avhandlingen «Gatekeepers of the Labor Market: Employer Considerations of Disabled People and Disability Employment Policy».

Avhandlingen utforsker hvordan arbeidsgivere forholder seg til funksjonshemmede og sysselsettingsrelatert funksjonshemningspolitikk. De overordnede forskningsspørsmålene er: Hvordan evaluerer arbeidsgivere funksjonshemmede jobbsøkere? Hvordan engasjerer arbeidsgivere seg i funksjonshemningspolitikk i ordinær rekruttering?

Privat

Avhandlingen viser hvordan økonomiske betraktninger, inngruppefavorisering og normalitetsnormer påvirker arbeidsgiveres ansettelsespraksis på en måte som innebærer en betydelig ulempe for funksjonshemmede arbeidssøkere. Det empiriske grunnlaget er 48 kvalitative intervjuer med norske arbeidsgivere.

Avhandlingen består av fire artikler. Artikkel 1 og 2 bruker begge intervjudata fra arbeidsgivere som har blitt utsatt for et felteksperiment. Før intervjuene mottok arbeidsgiverne to fiktive søknader til en reell utlysning. En av søkerne oppga å ha en funksjonsnedsettelse. De fiktive søkerne hadde like kvalifikasjoner og den eneste forskjellen var funksjonsnedsettelsen.

I artikkel 1 undersøker Østerud hvorfor arbeidsgiverne diskriminerer en kvalifisert funksjonshemmet søker. Artikkelen viser at den ideelle arbeidstakeren som funksjonshemmede vurderes opp mot ikke bare har en produktivitetskomponent, men også en sosial komponent. Den sterkeste ekskluderende mekanismen som ble identifisert i datamaterialet var sosiale vurderinger om det å passe inn og kunne delta i etablerte sosiale praksiser.

Artikkel 2 spør om, når og hvordan arbeidsgivere foretrekker at en søker avslører at de har en bevegelseshemning eller mentale helseproblemer i rekrutteringssituasjonen. Ved å bruke de teoretiske rammeverkene stigmahåndtering og inntrykkshåndtering viser artikkelen at arbeidsgiverne har visse forventninger til selvpresentasjon. Funnene viser at avsløringen er en balansekunst mellom det å fremstå ærlig og kompetent.

Artikkel 3 og 4 er basert på intervjuer med statlige arbeidsgivere, og ser på hvordan ledere og HR-ansatte som er involvert i ansettelsesbeslutninger møter lovpålagte krav som har som hensikt å øke andelen ansettelser av funksjonshemmede. Artikkel 3 undersøker holdninger og atferd i møte med inkluderingsdugnaden ved å koble intervjudata med en dokumentanalyse av 161 statlige årsrapporter. Artikkelen viser at den typiske statlige arbeidsgiveren ser ut til å være passiv, med generelt positive holdninger, men negativ atferd, det vil si ingen ansettelser av personer med funksjonsnedsettelser. Artikkelen peker på barrierer som effektivitetskrav i offentlig sektor, funksjonssjåvinistiske oppfatninger av funksjonshemmede og en mangel på søkere som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse. Artikkel 4 er skrevet sammen med Janikke Solstad Vedeler. Her kobles det norske intervjumaterialet sammen med et intervjumateriale med 10 amerikanske arbeidsgivere, og forfatterne diskuterer likhetstrekk når det gjelder utfordringer i oversettelsen av policy til praksis på tvers av de to ulike kontekstene.

Funnene har implikasjoner både for arbeidsgivere, funksjonshemmede og sosialpolitikk. For arbeidsgivere kan artiklene gi ny innsikt i diskriminerende ansettelsespraksiser og utfordringer relatert til arbeidsinkludering. For funksjonshemmede peker funnene på viktige marginaliserende komponenter i rekruttering, og slik kunnskap er et viktig verktøy i kampen for likestilling i arbeidslivet. For sosialpolitikken utvider avhandlingen kunnskapen om arbeidsgiver som sosialpolitisk aktør ved å vise hvordan arbeidsgiveres holdninger og atferd kan være et vesentlig hinder for arbeidsmarkedsintegrering. Avhandlingen peker på flere viktige barrierer for å få arbeidsmarkedspolitikken til å fungere, som de fundamentale logikkene i det moderne arbeidsmarkedet, kompleksiteten som ligger i fenomenet funksjonshemning, funksjonssjåvinistiske holdninger og diskriminerende evalueringspraksiser.

Epostadresse: kajalar@oslomet.no