JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Disputas

Janne Thu Ilstad

Privat

30.11.2016
21.04.2022 10:57
«Barnets tilknytning til riket» - Et retorisk og dekonstruktivt perspektiv på juridisk argumentasjon i asylsaker

Ilstad disputerer i desember for doktorgraden ved Institutt for sosialfag på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Avhandlingen omhandler asylsøkende barns rettsstilling i asylprosessen: Hvordan blir barnets tilknytning til riket begrunnet, vektet og forstått i Utlendingsnemndas vurderinger? Studien er basert på saksdokumenter fra 16 asylsaker, kvalitative intervjuer av tre nemndledere i Utlendingsnemnda og fire advokater. I tillegg inkluderer empirien relevante rettskilder og politiske dokumenter, som fungerer som juridisk rammeverk og politisk kontekst for analysen.

Tilnærmingen er tekstanalytisk og avhandlingens (vitenskaps)teoretiske perspektiv er poststrukturalistisk, inspirert av Bruno Latours aktør-nettverksteori, Chaim Perelmans retorikk og Jacques Derridas dekonstruksjon.

Avhandlingens analyser viser samlet sett at de innvandringsregulerende hensynene betones relativt sterkt i Utlendingsnemndas beslutninger og vedtak. Analysene indikerer i tillegg mangler ved Utlendingsnemndas barnefaglige kompetanse når barnets beste skal vurderes i asylsaker der barn har hatt store deler av sin oppvekst i Norge. Antageligvis basert på kunnskap fra utvik-lings- og tilknytningspsykologien mener nemnda at barn under skolealder har sin primære tilknytning til foreldrene og ikke til samfunnet de vokser opp i. Nyere perspektiver på barndom viser imidlertid at førskolebarn lett oppnår tilknytning til andre barn og voksne, så vel som til samfunnet for øvrig.

Avhandlingen kan samlet sett bidra til å utfordre Utlendingsnemndas etablerte praksis, og på denne måten føre til en utvikling av praksisen. Den kan også bidra til refleksjon over språkbruk og produksjon av fakta, både hos nemnda, andre rettsanvendere, og innenfor de sosialfaglige profesjonene.

30.11.2016
21.04.2022 10:57